Ny rapport: Kols koster Norge milliarder – men behandlingen er fortsatt lavt prioritert
– Kols må løftes opp på den helsepolitiske dagsordenen, sier LHL.
Publisert
Fredag 6. juni lanserte LHL og GSK en ny samfunnsøkonomisk rapport om kols i Norge, utarbeidet i samarbeid med Menon Economics. Rapporten avdekker en tydelig ubalanse mellom sykdommens omfang og hvordan den prioriteres i helsevesenet.
Kols er i dag en av sykdommene som gir aller størst helsetap i Norge. Likevel er den kraftig underpiroitert i helsetjenesten og knapt nevnt i samfunnsdebatten.
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.
Massiv helsebelastning – liten andel av helsekostnadene
Ifølge rapporten ligger kols på topp tre over sykdommer som gir flest tapte leveår med god helse – men på 33. plass når det gjelder samlede kostnader i helse- og omsorgstjenestene. Det innebærer at tusenvis av pasienter lever med alvorlig redusert funksjon og livskvalitet, uten et helsetilbud som matcher behovet.
Rapporten viser også at kols vil øke i omfang: Menon beregner at ca. 280 000 nordmenn lever med sykdommen i dag, og tallet er ventet å stige til nær 400 000 innen 2050. Kols tar årlig livet av rundt 3 000 nordmenn.
Mange tror kols er på vei ned, fordi færre røyker. Men dette er langt fra sannheten. Sykdommen rammer stadig flere, blant annet som følge av alder, arbeidsmiljø og genetiske faktorer. Mange pasienter har aldri røkt, sier Fredriksen.
LHL med fem konkrete krav
LHL mener tiden er inne for å etablere et nasjonalt pakkeforløp for kols, på lik linje med det som finnes for kreft og hjerneslag. Et slikt forløp skal sikre at alle pasienter – uavhengig av bosted – får tilgang til tidlig diagnostikk, riktig behandling, koordinert oppfølging og rehabilitering.
Som del av dette pakkeforløpet løfter LHL frem fem konkrete tiltak:
Etablering av KolsNet – et nasjonalt tverrfaglig nettverk etter modell av ParkinsonNet. Et slikt nettverk vil gi bedre koordinering mellom fastleger, spesialister, fysioterapeuter og sykepleiere – og sikre helhetlig oppfølging av pasientene, spesielt i primærhelsetjenesten.
Tidlig diagnostikk og årskontroller i primærhelsetjenesten – altfor mange får diagnosen først etter sykehusinnleggelse. Spirometri bør tilbys systematisk til risikogrupper, og fastlegene må ha retningslinjer og kompetanse til å følge opp pasientene gjennom faste årskontroller.
Utbygging av lungerehabilitering i kommunene – fysisk trening og mestring er blant de mest kostnadseffektive tiltakene som finnes, men tilbudet er i dag mangelfullt og geografisk skjevt fordelt.
Opprettelse av et nasjonalt kvalitetsregister for kols – vi trenger bedre datagrunnlag for å vite hva som virker og hvor vi må forbedre oss. Et register vil også gi grunnlag for forskning og kvalitetssikring i tjenestene.
Styrket brukermedvirkning – kolspasientene må få en tydelig stemme i utviklingen av helsetjenestene. De lever med sykdommen hver dag – og vet hvor skoen trykker.
– Et pakkeforløp vil være et rammeverk som binder disse tiltakene sammen og sikrer at kols ikke lenger behandles stykkevis og delt, sier Magne Wang Fredriksen i LHL.
– Dette kan vi gjøre noe med
Fredriksen understreker at dette ikke bare handler om økonomi – men om organisering, ansvar og prioritering:
Når pasientene får sen diagnose, tilfeldig oppfølging og manglende rehabilitering, ender det ofte med forverring, innleggelse og lav livskvalitet. Vi vet hva som virker. Det finnes konkrete, gjennomførbare tiltak som kan settes i verk nå – både i spesialist- og primærhelsetjenesten.
LHL vil i tiden fremover følge opp rapporten med møter med helsemyndighetene, politikere og fagmiljøer, og krever at kols nå får sin rettmessige plass i nasjonale prioriteringer.
Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Bronkiene går videre til hver sin lunge, der de, på samme måte som et tre, blir til millioner av grener.
Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av “små sekker”. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen.
Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og aviolene være ødelagte, så evnen din til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd er redusert.
Samfunnsøkonomiske kostnader av kols i Norge
Rapporten er utarbeidet av Menon Economics, i samarbeid med LHL og finansiert av GSK (juni 2025).
