Ny rapport: Røyking koster samfunnet 120 milliarder i året

LHL mener tallene viser at det er viktig med nye og kraftfulle tiltak i tobakkspolitikken.

Dette er enorme summer. Men først og fremst handler det om mennesker som får alvorlige helsekonsekvenser, blant annet hjerteinfarkt, hjertestans eller hjerneslag. Sykdommer vi i LHL møter hver eneste dag og som vi vil forebygge for fremtiden, sier LHLs generalsekretær Magne Wang Fredriksen.

Store kostnader

I rapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking» har Helsedirektoratet beregnet hva røyking koster samfunnet når man inkluderer tap av liv og helse, produksjonstap og bruk av helse- og omsorgstjenester.

Ifølge direktoratet koster én dagligrøyker samfunnet mellom 82 000 og 114 000 kroner per år. Helsetjenestekostnadene alene er anslått til rundt 17 milliarder kroner (2021).

Det er ikke tvil om at samfunnskostnadene er store og at vi vil kunne spare mye penger ved å iverksette effektive tiltak for røykeslutt, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

Samtidig understrekes det at mange av kostnadene skyldes røyking flere tiår tilbake i tid. Selv om dagligrøyking har gått ned over tid, vil konsekvensene derfor merkes lenge.

– Kan ikke stoppe nå

For LHL, som organiserer nær 54 000 medlemmer innen hjerte-, lunge- og slagfeltet, er rapporten en påminnelse om at arbeidet mot røyking ikke er ferdig.

LHL med fem klare helsekrav til regjeringen

– Når røyking koster oss rundt 120 milliarder kroner i året, sier det seg selv at vi ikke kan nøye oss med å klappe oss på skulderen for det vi allerede har gjort. Vi må stramme inn med flere røykfrie soner, slik mange andre land har, og vi må få på plass et nasjonalt røykesluttprogram som faktisk hjelper folk ut av avhengigheten, sier Wang Fredriksen.

Han mener tobakkspolitikken må bygge på to spor samtidig: forebygging og hjelp.

– Vi må gjøre mer for å hindre at barn og unge begynner å røyke. Når vi ser tegn til økning blant unge, må det tas på alvor. Tiltak som begrenser synlighet og normalisering av røyking er helt avgjørende. Samtidig må vi ta vare på dem som allerede er avhengige, og gi dem et reelt og tilgjengelig tilbud om hjelp til å slutte.

Forslag behandles i Stortinget

Et representantforslag som tar til orde for å innføre et nasjonalt røykesluttprogram og finansiere dette gjennom en utvidelse av sektoravgiften på tobakk er i disse dager til behandling i Stortinget. Målet er å gi alle som ønsker å slutte, et strukturert og tilgjengelig tilbud om veiledning og legemidler.

– Rapporten viser at én dagligrøyker kan koste samfunnet mellom 82 000 og 114 000 kroner i året. Det understreker hvor viktig det er å investere i effektive røykeslutt-tiltak. Et nasjonalt røykesluttprogram, vil koste en brøkdel og gi folk hjelp til å slutte. Nå må vi få det på plass, sier Wang Fredriksen.

Bekymring for utviklingen blant unge

Samtidig som røyking over tid har gått ned, viser ferske tall en økning blant unge i alderen 16–24 år. Økningen er særlig tydelig blant unge kvinner.

– De fleste som røyker begynte da de var unge. Derfor er det avgjørende at vi ikke lar røyking normaliseres igjen i det offentlige rom. Flere røykfrie soner og tydelige reguleringer handler ikke bare om dagens røykere, men om å beskytte neste generasjon. Skal vi lykkes med visjonen om et tobakksfritt samfunn må det kraftigere lut til, sier LHL-generalsekretæren.

Ifølge Helsedirektoratet viser de samfunnsøkonomiske kostnadene hvorfor det er nødvendig med en offensiv tobakksforebyggende politikk.

For LHL er budskapet tydelig:

– Dette handler ikke bare om milliarder på et regneark. Det handler om liv, livskvalitet og om å gi mennesker en reell mulighet til å leve uten røyk, avslutter Wang Fredriksen.