Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Livsoppholdsytelser ved sykdom

I denne artikkelen skal vi ta det utgangspunkt at du er i arbeid og blir midlertidig eller varig ufør som følge av sykdom. Vi skal se nærmere på hvilke ytelser som er mest relevante i denne sammenheng.

Hjerte- og lungesykdom kan i kortere eller lengre perioder gjøre deg arbeidsufør. Som følge av dette, vil hele eller deler av din arbeidsinntekt bortfalle. Dessverre er situasjonen for noen arbeidstakere at etter å ha blitt hjerte- eller lungesyk, kommer de til et punkt hvor de ikke lenger klarer å arbeide.

Sykepenger

For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet. Du må ha vært i arbeid minst fire uker før du ble syk. Arbeidsgiver skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar folketrygden.

For å få sykepenger er det et krav at du på grunn av sykdom eller skade er blitt ufør. En vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom og da gi rett til sykepenger. Loven åpner også for at din lege kan sykemelde deg før problemene har ledet til sykdom. Forutsetningen må da være at legen mener at dette er nødvendig for å hindre at du vil bli syk.

Etter folketrygdloven plikter arbeidsgiver og trygden å yte sykepenger for pensjonsgivende inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut over 6 G dekkes ikke. Imidlertid kan annet følge av tariffavtale/arbeidsavtale. Vær oppmerksom på at det ikke ytes sykepenger for overtid som ikke er pålagt som fast overtid i din arbeidsavtale.

Les mer om retten til sykepenger

Tilrettelagt arbeidsplass

Hvis du har behov for tilrettelegging av arbeidsplassen og du arbeider i en IA bedrift, kan trygdekontoret yte et tilretteleggingstilskudd til din arbeidsgiver. Tilskuddet kan for eksempel ytes hvis du har behov for intern opplæring i nye oppgaver, opplæring eksternt i forhold til nye oppgaver, utprøving av eget arbeid med andre arbeidsmåter. Tilskuddet skal dekke ekstrautgifter arbeidsgiver måtte ha ved tiltaket. Ordningen gjelder ikke selvstendige næringsdrivende.

Hvis du er avhengig av at det settes inn fysiske hjelpemidler på arbeidsplassen for å kunne fortsette i arbeid, kan trygden dekke de utgifter som overstiger en halv G. Er du selvstendig næringsdrivende, kan trygden låne deg hjelpemidler eller gi tilskott til for eksempel ombygging eller tilrettelegging av maskiner.

Arbeidsavklaringspenger

Hvis du på det tidspunktet sykepengene opphører ikke klarer å gå tilbake til arbeid, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent.

Du bør søke om arbeidsavklaringspenger i god tid før sykepengene opphører.

Vilkåret er at du er under medisinske eller yrkesrettede tiltak som kan bidra til at bedrer din arbeidsevne. Som hovedregel kan du motta AAP i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år.

Beregning av arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger ytes med 66 prosent av inntekten året før du ble minst 50 prosent ufør, eller hvis dette gir et høyere grunnlag, 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 år. Det maksimale beregningsgrunnlag er 6 G. Uansett tidligere inntekt er du garantert minst 2 G.

Uføretrygd

Hvis din inntektsevne viser seg å være varig nedsatt med minst 50 prosent, kan du ha rett til uføretrygd. Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.

Uføretrygden erstatter den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av varig sykdom eller skade. Før du søker uføretrygd, er det viktig å få avklart med NAV om du bør gå en periode på arbeidsrettede tiltak / arbeidsutprøving. Dette gjelder selv om din lege er av den oppfatning at dette ikke vil bidra til å få deg i arbeid.

For å finne ut om din inntektsevne er varig nedsatt med minst 50 prosent, ses det på hvilken inntekt du hadde før du ble syk og hvilken inntekt du er i stand til å ha etter å ha gjennomgått relevante medisinske og yrkesrettede tiltak. Uføregraden vil avhenge av størrelsen på inntektsbortfallet.

Pasientombud

Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet holder også kurs om rettigheter. I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.

Atle Larsen

Atle Larsen

Pasientombud
22 79 90 10

Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.