Aortadisseksjon er en rift i det innerste laget i hovedpulsåren (aorta). Når blod trenger inn i karveggen, kan lagene i åreveggen skilles fra hverandre. Tilstanden kan være livstruende da blodet kan sprenge seg inn i hjerteposen og blodforsyningen til blant annet hjerte, nyrer og tarm kan bli hindret og aorta kan sprekke. Aortadisseksjon er en tilstand som oftere rammer menn enn kvinner.

Tilstanden deles ofte inn i:

Type A

Rammer den oppadstigende delen av aorta og krever som regel akutt operasjon.

Type B

Sitter i den nedadstigende delen og behandles ofte med medisiner, men noen trenger også operasjon.

Den viktigste risikofaktoren er høyt blodtrykk over tid.

Andre mulige årsaker og risikofaktorer er:

• Arvelige bindevevssykdommer (for eksempel Marfans syndrom).
• Medfødte forandringer i aorta eller aortaklaffen.
• Utvidelse av aorta (aneurisme).
• Røyking.
• Høy alder.

Hos noen oppstår tilstanden uten kjent årsak.

Typiske symptomer er plutselige, sterke smerter i bryst, rygg eller mage. Smertene beskrives ofte som rivende eller svært intense.

Andre symptomer kan være:

• tung pust,
• besvimelse,
• kaldsvette og kvalme,
• lammelser eller problemer med tale,
• smerter i beina.

Ved slike symptomer ring 113 umiddelbart.

Ved undersøkelse blir det gjort en rask vurdering av symptomer, blodtrykk og puls samt nevrologiske tegn.

De vanlige undersøkelsene for å stille diagnosen er:

• EKG og blodprøver.
• CT av aorta med kontrast. Dette er den ofte den raskeste undersøkelsen for å stille diagnose.
• Diagnosen kan også stilles med ultralyd av hjertet eller MR.

Behandling starter umiddelbart og består av smertelindring samt rask senkning av blodtrykk og puls.

Videre behandling er:

• Ved type A behandles tilstanden som oftest kirurgisk, og aorta erstattes med en kunstig blodåre.
• Ved type B vil man i utgangspunktet ikke behandle kirurgisk, men overvåke utviklingen med gjentatte CT eller MR-undersøkelser både i den akutte fasen og senere. Dersom disseksjonen fører til nedsatt sirkulasjon i tarm, nyrer eller beina, og store anerurismer (utposninger) med eller uten ruptur (sprekk), vil dette som oftest behandles med å sette inn en stent via en blodåre. Kun unntaksvis er det gunstigst med åpen kirurgi.

Behandlingen tilpasses individuelt.

Smerter er vanlig den første måneden, og da spesielt de første ukene, og smertestillende er en viktig del av behandlingen. Når disseksjonen går over i en kronisk fase (fra cirka en måned) avtar ofte smertene og behovet for smertestillende behandling.

Andre plagsomme symptomer disseksjonen kan medføre er ubehag ved claudicatio (nedsatt blodsirkulasjon til beina),  eller nedsatt blodsirkulasjon til organer som hovedpulsåren forskyner. Noen vil ha behov for behandling med for eksempel utblokking og stent i disse pulsårene. De fleste som følges for en kronisk B-disseksjon har lite symptomer.

Målet med blodtrykksbehandlingen ved aortadisseksjon er å regulere ned blodtrykket så lavt som kroppen tåler. Det er ikke uvanlig å merke symptomer som svimmelhet, spesielt nå man reiser seg raskt.  

Det er helt vanlig med tanker og bekymringer rundt det å leve med aortadisseksjon.

Viktige tiltak er:

• God kontroll av blodtrykk.
• Behandling av kolesterol og diabetes.
• Regelmessig oppfølging ved kjent aortasykdom.
• Røykeslutt (hvis det er relevant).

Ved arvelig sykdom kan familiemedlemmer ha behov for vurdering.

Etter aortadisseksjon trenger mange tid til å komme seg.

Dette kan være aktuelt:

• Gradvis opptrapping av fysisk aktivitet
• Oppfølging i et rehabiliteringsprogram
• Samtaler og støtte ved psykiske reaksjoner

Prognosen avhenger av:

• Type disseksjon
• Hvor raskt behandling startes
• Om det oppstår komplikasjoner

Veldig ofte lykkes behandlingen av akutte disseksjoner, og mange kan leve gode liv etter behandling. Det er imidlertid viktig å ha kontroll på blodtrykksbehandlingen og livslang oppfølging i helsevesenet.

I startfasen tas det gjerne hyppige kontroller, mens det senere oftest er tilstrekkelig med årlig kontroll.

Noen pasienter med B-disseksjon utvikler utposninger(aneurismer) etter flere år, og aneurismer kan ofte behandles ved en teknikk med inngang via en pulsåre i lysken. Derfor er kontroller og oppfølging viktig for å fange opp gradvise endringer i hovedpulsåren.

Det er en pågående skandinavisk forskningsprosjekt som omhandler B- disseksjon. SUNDAY studien (www.sundaytrial.dk)  skal finne ut om det er en fordel å behandle ukompliserte B-disseksjoner tidlig med stentgraft. Stentgraft er ikke rutine i dag.

• 2024 ESC Guidelines for the management of peripheral arterial and aortic diseases

• European Society for Vascular Surgery (ESVS) 2026 Clinical Practice
  Guidelines on the Management of Descending Thoracic and
  Thoraco-Abdominal Aortic Diseases.

• aortadisseksjon – Store medisinske leksikon