Hopp direkte til innhold

Blodpropp – Dyp venetrombose (DVT)

Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (trombe), hindres tilbakestrømningen av blod. Blodpropper dannes ofte i leggen.

Årsak

Ved dyp venetrombose danner det seg en blodpropp i de dype venene i leggen, på låret, i bekkenet, i armen eller i skulderområdet. Det er mest vanlig at blodproppen danner seg i leggen.

Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (trombe), hindres tilbakestrømningen av blod. Området nedenfor blodproppen hovner da opp og leggen hovner opp. I tillegg vil vevet i leggen fremstå fastere enn normalt, og ofte kjennes leggen varmere enn normalt.

Lett å overse

Dyp venetrombose forekommer nokså hyppig, men tilstanden kan være lett å overse, og diagnosen kan være vanskelig å stille ved enkel undersøkelse. Forekomsten av venetrombose øker etter 50-årsalderen, men kan forekomme helt ned i tenåringsalder. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener.

Årsaker til blodpropp

Årsakene til blodpropp i venesystemet er mange og sammensatte. En vanlig årsak er manglende eller nedsatt bevegelse av bena over lengre tid. Bevegelse av bena er viktig for at venene skal beholde sin normale funksjon med å sluse blodet tilbake til hjertet. Nedsatt bevegelse forekommer for eksempel på grunn av langvarig sengeleie, etter større operasjoner (for eksempel en hofteoperasjon) eller ved lange fly- og bussreiser hvor man sitter stille i samme stilling.

En annen årsak som oftest rammer yngre kvinner er bruk av p-piller. Særlig gjelder dette de som samtidig bruker p-piller og røyker. Røyking gjør at blodplatene blir mer klebrige, blodet levrer seg lettere.

Flere kreftsykdommer øker også risikoen for dyp venetrombose. Hvis en person uventet får en dyp venetrombose vil derfor personen oftest også bli undersøkt videre for å undersøke at det ikke foreligger en uoppdaget kreftsykdom. En vanlig graviditet innebærer også en økt risiko for blodpropp.

I tillegg til disse tilstandene finnes det arvelig betingete tilstander med unormal blodlevring eller unormal funksjon av blodplatene hvor blodet levrer seg lettere. Også dette gir økt risiko for blodpropp.

Blodpropp andre steder i kroppen

Hvis man får blodpropp i en blodåre i lungen kalles dette lungeemboli. Det typiske ved lungeemboli er at pasienten får brystsmerter og blir tungpustet. Dette oppstår som regel brått når blodproppen setter seg fast i lungene. Ofte blir pasienten betydelig medtatt, og tilstanden kan være livstruende.

Les om lungeemboli.

Man kan også få blodpropp i andre blodårer, som vener i armer eller i skulderområdet. Dette er imidlertid svært sjeldne tilstander. Diagnosen kan ofte være vanskelig. Behandlingen er den samme som ved blodpropp i leggvener.

Risikofaktorer for blodpropp

Det er mange faktorer som kan gi økt risiko for blodpropp i bena som for eksempel:

  • Røyking
  • Graviditet
  • P-pillebruk
  • Arvelige faktorer
  • Kirurgiske inngrep
  • Stillesittende / sengeliggende liv
  • Lange flyturer/ bussreiser
  • Kreft
  • Overvekt
  • Tidligere tromboser

Symptomer

Blodpropp i leggen kan gi varierende grad av plager. Ved en liten blodpropp merker man ofte lite eller ingenting. Det er gjort undersøkelser med ultralyd av leggen hos personer som har sittet på lange flyreiser, og funnet at 5-10 % av disse har lettere grad av blodpropp som ikke merkes. Ved flyreiser spiller også det lave trykket i flykabinen og for lite væskeinntak inn som risikofaktorer, i tillegg til den trange sittestillingen.

Ved venetrombose vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Smerten er vanligvis ikke sterk, og lindres dersom man sitter med den hovne foten høyt. Muskulaturen i leggen kan kjennes litt fastere (leggen kjennes "sprengt"), og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og "struttende". Diameteren på leggen hvor blodproppen sitter øker i forhold til den friske leggen. Man skal derfor holde bena inntil hverandre og se om man kan se forskjell i leggtykkelse.

Når man kjenner etter på temperaturen i leggen (legg yttersiden av fingrene mot huden på leggen) kjenner man at denne er litt varmere enn på den friske siden. Man ser ofte en lett rødhet i huden over blodproppen.

Diagnose

Å basere diagnosen kun på sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen er ofte vanskelig og gir en usikker diagnose. Bare 25-40% av dem som innlegges i sykehus med mistanke om blodpropp, viser seg å ha det.

Ved usikker diagnose kan blodprøven D-dimer bidra til å støtte eller avkrefte mistanken. Dersom diagnosen fortsatt er uavklart etter legeundersøkelse og svar på blodprøve, er det nødvendig med ultralyd-undersøkelse av blodårene i legg/lår og eventuelt bekken. Dersom man fortsatt er usikker på diagnosen vil man gjøre en røntgenundersøkelse etter kontrastinnsprøyting (venografi).

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forhindre at blodproppen øker i omfang, prøve å løse den opp, dempe symptomene og forhindre alvorlige komplikasjoner.

I akuttfasen startes det opp med blodfortynnende medikamenter som virker fort, slik som for eksempel heparin. Dette settes som sprøyter. Etter noen dager vil man gå over til tablettbehandling.

Marevan er en medisin som virker på blodets leveringssystem (koagulasjonssystem), og dette har vært standardbehandlingen i mange tiår. Etter en blodpropp i for eksempel ett ben er det vanlig å bruke Marevan i 6 måneder. Dersom man får ett nytt tilfelle av blodpropp blir man satt på livslang Marevanbehandling.

Marevan hadde den ulempen at man med ukers mellomrom måtte måle blodets tykkelse (INR-målinger) hos legen. I tillegg var det problemer med at Marevan var vanskelig å kombinere med flere andre hyppig brukte medisiner, og at endringer i kostholdet påvirket hvor mye Marevan man trengte. De nye medisinene virker også på blodets koagulasjonssystem, og er like effektive som Marevan i å forebygge mot nye blodpropper.

I Norge selges disse nyere medisinene under navnene Xarelto, Pradaxa og Eliquis. Hvor lenge man skal bruke disse medisinene avhenger av det som er nevnt over om Marevanbehandling.

Les mer om kosthold ved marevanbehandling.

Spis riktig når du bruker Marevan

Bruker du Marevan, er det viktig å være bevisst på kostholdet. I en del matvarer, som rosenkål og spinat, finnes det mye vitamin K som kan påvirke blodets levringsevne.

Prognose

Prognosen ved dyp venetrombose er god, men det kan oppstå komplikasjoner. Noen får varige problemer med sprengfølelse og opphovning i leggen. Har man hatt en blodpropp skal man senere bruke støttestrømper opp til knærne ved lengre flyreiser.

Forebygging

Det er mye man selv kan gjøre for å forebygge blodpropp.

Aktivitet og bruk av muskelvenepumpen kan forebygge dyp venetrombose.

Langdistansereiser kan øke risikoen for blodpropp. Beveg deg en del rundt i kabinen, drikk rikelig med vann og gjør ankelgymnastikk. Ankelgymnastikk alene er ikke nok, man må opp å bevege seg under flyreisen.

Blodstrømmen går raskere når du drikker rikelig med vann. Rikelig drikke vil også tynne ut blodet. Bruk av sovepiller under flyreise kan føre til at man over lengre tid kan bli sittende i uheldige stillinger, og må derfor brukes med varsomhet.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse inneholder nyttig informasjon og gode tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

 

Ved å registrere din e-post samtykker du til at LHL kan sende deg nyhetsbrev med informasjon. Vi bruker ikke din e-postadresse til noe annet enn dette. Du kan når som helst melde deg av. Se også hvordan vi behandler dine persondata.