LHL Astma og allergi

Hopp direkte til innhold

Melkeallergi

Melkeallergi er en av de vanligste matallergiene blant barn. Selv små mengder kan føre til svært alvorlig allergisk reaksjon.

Definisjon

I vestlige land er 2 - 3 prosent av alle små barn, og rundt 1 prosent av den voksne befolkningen allergiske overfor kumelksproteiner. Mange utvikler toleranse overfor melkeprotein og vokser av seg allergien innen skolealder.

Hele 87 prosent av melkeallergiske barn utvikler toleranse inne treårs alder.

Podkast om melkeallergi

Melkeallergi er den vanligste matallergi hos små barn. Når voksne ikke tåler melk er det melkesukkeret eller laktose man reagerer på. Men hva er forskjellen? Har får du høre og lære om begge tilstandene, og hvordan man kan leve best med melkeallergi. 

Årsak

Melkeallergi er mest vanlig blant små barn men kan i sjeldne tilfeller vare livet ut.

Reaksjon på melk hos unge og voksne skyldes som oftest laktoseintoleranse og ikke allergi.

All matallergi skyldes en overreaksjon fra immunforsvaret som feilaktig oppfatter visse proteiner som skadelige. Når du får i deg melkeproteiner vil antistoffer fra immunsystemet gjenkjenne dem og signalisere at histamin og andre kjemikalier må frigjøres for å bekjempe "de farlige stoffene". Dermed utløses allergiske symptomer.

Les mer om allergi.

I vesten mener vi stort sett kumelk når vi snakker om melk. Proteinene i melk fra andre pattedyr er så lik kumelksproteiner at de aller fleste melkeallergikere reagerer på alle typer melk.

En annen type reaksjon på melkeprodukter er laktoseintoleranse. Da tåler man melkeprotein men er overfølsom overfor melkesukker. Dietten er på langt nær så streng så det er viktig å skille disse tilstandene fra hverandre.

Les mer om laktoseintoleranse.

Melk er en viktig kilde til kalsium, fosfor, jod, protein og vitamin B2 og B12.

Faktaark

Melkeallergi

Symptomer

Symptomene kan variere både i intensitet og form. De kan oppstå umiddelbart etter inntak av melk og produkter med melk i, eller komme flere timer senere.

De som er ekstra følsomme kan du få en alvorlig allergisk reaksjon selv ved inntak av svært små, nesten usynlige menger melkeprotein. Mage/tarm og hudsymptomer er vanlige, men astma og anafylaktisk sjokk forekommer også.

Les mer om allergi og allergiske reaksjoner.

Undersøkelse

En allergitest er et hjelpemiddel for legene for å finne ut om du har allergi og hva du er allergisk mot.

Vanligvis kan fastlegen avklarer om du har allergi ut fra de symptomene du har og eventuelt supplere med en prikktest eller blodprøve. Testen måler forekomsten av spesifikt IgE, en type protein som blir produsert av immunsystemet i kroppen og som er det primære antistoffer som er ansvarlige for allergiske reaksjoner.

Når svaret på testen er klart vil legen sammenligne symptomene du har hatt med resultatet av testen.

  • En positiv test behøver ikke bety at du er allergisk.
  • En negativ test kan også innebære at du ikke har blitt testet for det allergenet som du faktisk er allergisk mot.

Det er viktig at du får en korrekt diagnose slik at du kan få riktig behandling. Legen skal også gi deg god veiledning med nyttige hverdagsråd som letter symptomene, gjør hverdagen enklere og gir deg bedre livskvalitet.

Selv om du ikke har allergiske plager kan du teste positivt på ett spesielt allergen. Derfor er det viktig at prøveresultatet tydelig kobles til eventuelle symptomer før du får eventuell behandling.

Få mer informasjon om allergitesting og diagnoser.

Behandling

Den eneste behandlingen mot melkeallergi er å unngå melk og produkter med melk i. Det finnes ingen medisiner eller annen behandling som kurerer melkeallergi eller forebygger en allergisk reaksjon.

Matvarer som ofte inneholder melk er blant annet

  • farsemat av kjøtt og fisk
  • leverpostei
  • bakverk
  • kjeks og kaker
  • saus
  • supper
  • barnegrøt
  • gryteretter
  • dessert
  • sjokolade

Melk kan også inngå i blant annet kjøttpålegg, tannkrem, chips, smoothie og juice.

Vit hva du spiser

Når du eller barnet ditt har melkeallergi er det ekstra viktig å vite hva maten inneholder. Men å unngå melk i ferdigprodusert mat kan være krevende fordi det er en vanlig ingrediens i mange matvarer og retter.

Hvis en matvare eller rett er tilsatt melk skal det fremgå av ingredienslisten. Når du spiser på café eller restaurant skal det også være tydelig merket. Det er viktig at du sjekker varedeklarasjonen nøye slik at du unngår mat som inneholder melk.

For lettere å lese og forstå varedeklarasjonen er det greit å vite litt om selve merkeregelverket.

Les mer om Regelverket for merking av allergener i mat.

Mer enn bare melk

I en varedeklarasjon kan melk skrives på mange måter; melk, melkeprotein, melketørrstoff, melkepulver, cottage cheese, fetaost, kulturmelk, skummetmelkpulver, tørrmelk, fløte, rømme, créme fraiche, iskrem, kasein, kaseinat, laktalbumin, myse, mysepulver, natriumkaseinat, ost, ostepulver, kjernemelkspulver, margarin, smør, valle, vasle, yoghurt, yoghurtpulver, whey og laktose.

Samtidig er det en del benevnelser i varedeklarasjonen som har ordet melk i seg uten at de inneholder melk, som blant annet melkesyre, kokosmelk, soyamelk, mandelmelk, rismelk og havremelk.

Mange produkter som ikke inneholder melk er likevel merket med "kan inneholde spor av melk". Hvis du er svært følsom og får alvorlig allergisk reaksjon etter inntak av selv svært små mengder melk bør du inngå spormerkede produkter.

Ta gjerne en samtale med legen din for å vurdere om du bør unngå alle spormerkede produkter eller om du trygt kan la noen inngå i kosten.

Hvis du fjerner melk fra kosten må næringsstoffene fra melk erstattes.

Få informasjon om Melkefrie alternativer

Små barn med melkeallergi må ha en fullverdig morsmelkerstatning. Dette får du kjøpt på apoteket. Melkefri morsmelkerstatning basert på spaltede eller hydrolyserte melkeproteiner tåles av de aller fleste barn med kumelkallergi som Pepticate, Nutramigen, Althèra og Profylac kan du få blå resept til barnet er ti år.

Barn som reagerer på rester av melkeproteiner i de hydrolyserte melkeerstatningene kan få aminosyrebasert melkeerstatning som Neocate og Nutramingen AA/Puramino og Alfamino.

Noen svært få barn reagerer på rester av kumelksprotein i morsmelken. Da må du som mor også unngå melk så lenge du ammer.

Behandling av allergisk reaksjon

Bruk av vanlig allergimedisin som inneholder antihistaminer kan dempe symptomer og tegn på mild allergisk reaksjon. Medisinen vil imidlertid ikke være nok for å slå tilbake en kraftig allergisk reaksjon.

Hvis du får en alvorlig allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk) må du kontakte lege umiddelbart og få rask behandling med adrenalininjeksjon.

Les mer om behandling av allergisk reaksjon.

Nyttige lenker

Kilder

Høst A, Halken S (1990) A prospective study of cow milk allergy in Danish infants during the first 3 years of life. Allergy 45: 587-596

European Food Safety Autority (2004) EFSA Journal 32: 1-197

Kosthåndboken, 2012. Helsedirektoratet, s 148