LHL Astma og allergi

Hopp direkte til innhold

Pollenallergi

Pollen er veldig små partikler som spres i lufta av dyr, vind eller vann for å bestøve planter av samme art. Nærmere én million nordmenn plages av pollenallergi.

Definisjon

Pollenallergi, også kalt høysnue eller sesongallergisk rhinitt, oppstår fordi immunforsvaret i kroppen reagerer på proteiner i pollenkorn (blomsterstøv) fra ulike type trær og planter. Når pollenkornet kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller luftveier skjer det en reaksjon hvor flere stoffer, blant annet histamin, blir frigjort. Som en følge av dette blir slimhinnene i spesielt nese og øyne betente.

Podkast om pollenallergi

Hva er pollenallergi og hvordan arter dette seg for den som har dette? LHL gir deg råd og tips til hvordan du best mulig kan leve med pollenallergi, hvilke alternativer har du til vaksinering?

Årsak

De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi kommer fra tresortene or, hassel, salix, bjørk, gress og burot.

Les mer om forskjellige typer pollen.

Pollensesongen i Norge varierer fra sted til sted avhengig av temperatur og type vegetasjon.

Se når det er pollensesong der du bor.

Du kan få pollenallergi uansett alder. Det er ikke uvanlig at barn ned i to års alder eller yngre får pollenallergi.

I Norge plages rundt en million av mer eller mindre alvorlig pollenallergi. Mellom 25 og 30 prosent av alle barn og ungdom har pollenallergi. Undersøkelser viser at nærmere 90 prosent av barn med pollenallergi også har andre allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem eller kløende og rennende øye.

Symptomer

De vanligste kjennetegnene på pollenallergi er

  • rennende, røde, kløende og hovne øyne
  • tett og kløende nese og nysing
  • trøtthet og dårligere konsentrasjon
  • slapphet og lite energi

Noen kjenner seg også nedstemt mens andre får influensalignende plager. Enkelte har så alvorlige plager at de ikke klarer å gå på skole eller jobb fordi allergisymptomene slår dem helt ut.

Pollenallergi kan også gi tung pust eller astmaanfall, og hvis du har atopisk eksem kan du få utbrudd av eksem.

Mellom 20 og 40 prosent av alle med pollenallergi utvikler astma

Kryssreaksjoner

Hvis du har pollenallergi kan du oppleve ubehag når du spiser enkelte matsorter. Det kalles kryssreaksjoner og oppstår fordi de allergifremkallende stoffene (proteiner) i pollen ligner på proteinene i maten. Kryssreaksjoner får sjelden alvorlige konsekvenser, selv om det kan være plagsomt.

Typiske symptomer på kryssreaksjoner er

  • kløe og hevelse i munn og svelg, nese og lepper
  • kløe – helt ut til ørene
  • utbrudd av eksem
  • elveblest
  • astmaanfall
  • mageproblemer

Omkring 80 prosent av alle som har bjørkepollenallergi kan reagere spesielt på nøtter, peanøtter, epler, pærer eller rå gulrøtter. Når de samme matvarene blir bearbeidet, for eksempel kokt eller stekt, vil de stort sett ikke utløse en allergisk reaksjon. De fleste tåler matvarene bedre hvis de er kokt, stekt eller hermetisert, og noen tåler skrelt frukt og grønnsaker bedre enn rå.

Hvis du har gresspollenallergi og får positivt utslag på hvete når du tar allergitest, er det sannsynligvis fordi gress kryssreagerer med hvete. Så lenge du ikke reagerer når du spiser hveteprodukter er det ingen grunn til å gå over til hvetefri kost.

Kryssreaksjoner oppstår oftest i pollensesongen, men enkelte opplever ubehag hele året.

Forkjølelse eller pollenallergi?

Det er ikke alltid like lett å skille forkjølelse fra pollenallergi siden plagene kan være ganske like. Hvis ikke forkjølelsen går over innen rimelig tid (maks to uker) og du har kløende og rennende nese og øyne – og det er midt i pollensesongen – bør det ringe noen varselklokker. Har du serienysing, kanskje også kløe i øyne og nese i tillegg til rennende øyne, bør mistanken forsterkes.

Feber er ikke et tegn på pollenallergi.

Undersøkelse

En allergitest er et hjelpemiddel for legene for å finne ut om du har allergi og hva du er allergisk mot.

Vanligvis kan fastlegen avklarer om du har pollenallergi ut fra de symptomene du har og eventuelt supplere med en prikktest eller blodprøve.

En prikktest er en hudtest der en dråpe av et ekstrakt som inneholder et allergifremkallende stoff (allergen) dryppes på huden, vanligvis på underarmen. Deretter prikker man i huden under dråpen med en liten lansett. Hvis du får en reaksjon betyr det at du har vært i kontakt med allergenet tidligere og at kroppen din husker det ved å lage antistoffer (IgE) mot allergenet. Det behøver likevel ikke bety at du utvikler allergi.

Selv om du ikke har allergiske plager kan du teste positivt på ett spesielt allergen. Derfor er det viktig at prøveresultatet tydelig kobles til eventuelle symptomer før behandling vurderes.

For å finne ut om du har pollenallergi må legen sjekke flere forhold før du eventuelt tar en allergitest.

Det første legen vil finne ut er:

  • Hvilke nese- og øyesymptomer har du?
  • Har du symptomer på astma?
  • Når på året forekommer symptomene og i hvilke situasjoner oppstår de?
  • Har noen i din nærmeste familie allergi?
  • Har du forsøkt allergimedisiner, og hvilken effekt har du eventuelt hatt av disse?
  • Kan noen av symptomene kobles til arbeidsplassen?

Legen vil også undersøke øvre luftveier og lunger. Hvis det er nødvendig med ytterligere utredninger kan fastlegen henvise deg til en øre-, nese- og halsspesialist eller lungespesialist.

Få mer informasjon om allergitesting og diagnoser.

Behandling

Hvis du tror du har pollenallergi kan du prøve å ta allergimedisin som du får kjøpt uten resept. Selv om du får god hjelp av allergimedisinen kan det være lurt å få en vurdering av fastlegen for å sjekke om du likevel trenger annen behandling.

Mistenker du at barnet ditt har pollenallergi bør du vente med å gi medisiner til dere har vært hos fastlegen for nærmere undersøkelser.

Allergimedisiner

Som regel behandles pollenallergi med

  • allergitabletter eller mikstur
  • øyedråper
  • nesespray

Det er ikke sikkert at du trenger alle typer av medisiner, og det er viktig at du følger de rådene du får av legen din.

Her finner du informasjon om de vanligste medisinene mot allergi.

Medisiner mot pollenallergi virker forebyggende, derfor bør du komme i gang med både tabletter eller mikstur og kortisonholdig nesespray minst én uke før spredning, og ta dette hver dag i hele perioden selv om du enkelte dager ikke har plager.

Hvis du plutselig får alvorlige symptomer og trenger rask behandling kan det være nødvendig med kortisontabletter eller eventuelt en kortisonsprøyte.

Les mer om behandling av pollenallergi.

Allergivaksinasjon

Når pollenallergien gir store plager kan du vurdere allergivaksinasjon (hyposensibilisering). Behandlingen, som består av tabletter, sprøyter eller dråper og går over flere år, gjør kroppen i stand til å tolerere det du i utgangspunktet er allergisk mot.

Få mer informasjon om allergivaksinasjon.

Bivirkninger av allergimedisiner

Når du starter med allergimedisiner eller allergivaksinasjonsbehandling kan du oppleve mindre bivirkninger. Av og til oppstår alvorlige bivirkninger.

Hvis bivirkningene ikke gir seg må du kontakte legen din.

All allergimedisin må tas regelmessig hver dag i den aktuelle perioden, også på dager hvor du har få eller ingen plager. Det sikrer at behandlingen får best effekt og vil gi deg en best mulig hverdag.

Kilder

Koo Ng NK, Young D, McGarry GW. Reversible nasal airway obstruction: does change in nasal peak inspiratory flow following decongestion predict response to topical steroids in chronic rhinosinusitis patients? J Laryngol Otol. 2012; 126: 1238- 1240.

Selnes, 2005; Hansen, 2013; Hovland, 2014)

Folkehelserapporten 2014

| Sly P, Boner AL, Björkstén B et al. Early identification of atopy in the prediction of persistent asthma in children. Lancet 2008;372:1100–6.

Passalacqua G, Durham S. Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma update: Allergen immunotherapy.J Allergy Clin Immunol 2007;119:881–91.

Jacobsen L, Niggemann B, Dreborg S. Specific immunotherapy has long-term preventive effect of seasonal and perennial asthma: 10-year follow-up on the PAT study. Allergy 2007;62:943–8.