Hopp direkte til innhold

Hjertelig velkommen!

Vi er sterkere sammen! Afasiforbundet i Norge er nå del av LHL, gjennom LHL Hjerneslag og Afasi. Hjertelig velkommen til alle i Afasiforbundet!

Viktig melding
Karl Fredrik Nørstenæs og Kristian Fredrik Nørstenæs – far og sønn – har satt seg som mål å ta i bruk kunstig intelligens for å gjenkjenne hjerneslag.
Foto: Reinhartsen Media

Kunstig intelligens skal avdekke hjerneslag

Kan kunstig intelligens tas i bruk for å gjenkjenne hjerneslag? Ja, mener gründerne bak selskapet ResQ Biometrics AS, som nå er i gang med å samle inn bilder av flere tusen slagrammede. I framtida tror de ansiktsskanning kan oppdage slag.

Ved å mate et dataprogram med flere tusen ansiktsbilder av pasienter tatt før og under hjerneslag skal programmet finne et mønster hos de med slag, og på den måten gjenkjenne dette når den ser nye ansikter. Ambisjonen er at programmet skal være sikrere enn kliniske observasjoner fra leger og kunne fastslå slag eller ikke ved 99 prosent av tilfellene. Ambisjonen er ikke mindre enn at programmet skal kunne installeres i alle store og viktige operativsystemer på pc-er, smartmobiltelefoner, biler og generelt alle enheter med kamera. Det betyr i praksis at om systemet på din mobil eller pc har programmet, vil den automatisk og med jevne mellomrom skanne ditt ansikt og slå alarm om den gjenkjenner slagsymptomet ansiktslammelse (facialisparese), som ifølge Norsk hjerneslagregister forekommer i ca. 40 prosent av tilfellene.

Kunstig intelligens tatt i bruk

For mange høres dette kanskje science fiction ut, men kunstig intelligens er på full fart inn i helsevesenet. Ifølge Teknologirådet kan kunstig intelligens allerede i dag gjøre enkelte oppgaver bedre enn et menneske kan. Store mengder helsedata, rimelig regnekraft og bedre algoritmer har ført til gjennombrudd innen kunstig intelligens. For eksempel kan intelligente maskiner allerede nå vurdere bilder av mulig føflekkreft bedre enn hva hudleger klarer. Region Hovedstaden i Danmark har over flere år utviklet en robot som skal assistere AMK-operatørene med å oppdage hjertestans ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring. Programmet er nå så godt at det skal rulles ut til alle AMK-sentralene i Danmark, opplyser Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjons beredskap (KoKom) på sin nettside.

Bakgrunnen for opprettelsen av ResQ Biometrics AS er at i 2015 fikk Karl Fredrik Nørstenæs, som er far til gründer og styreleder Kristian Fredrik Nørstenæs, hjerneslag da han satt på kafé og spiste lunsj. Siden har de to sammen viet tid til å se hvordan de kan bidra til at flere kommer raskere til diagnostisering og behandling. Blant annet står de gjennom selskapet Slag AS bak SlagAppen. Lege og spesialist i anestesiologi, Kristian Lexow, er medisinsk rådgiver for ResQ Biometrics. Dersom selskapet lykkes vil det bli en verdensnyhet, og selskapet vil være avhengig av å samarbeide med store internasjonale aktører.

Beroliger skeptikere

Kristian Fredrik Nørstenæs beroliger de som har kritiske spørsmål, som for eksempel hva med de som har andre symptomer enn ansiktslammelse, hva om programmet tar feil, vil frykten for slag øke når man vet at ansiktet skannes automatisk ved bruk av pc eller mobil osv.

- Alternativet til å få denne informasjonen er å ikke få den, og det er langt verre, da allmennkunnskapen om hjerneslagsymptomer dessverre er alt for lav. Dette er et program som man selv ikke skal installere, men som skal ligge installert i operativsystemer på pc og mobil, og da vil man enten ikke tenke over det, eller slutte å tenke på det når det ikke skjer noe. De færreste får jo slag. Men om man får ansiktslammelse, vil programmet varsle deg, og AMK må kontaktes. Fortsatt vil man være avhengig av en legevurdering og å ta CT på sykehus for å fastslå om det er hjerneslag. Forskjellen er bare at programmet gjør det mulig å komme raskere på sykehus enn tidligere. For personer med andre symptomer vil de måtte diagnostiseres på samme måte som i dag. Dessuten skal dette programmet bli så intelligent at det skiller mellom type ansiktslammelse som skyldes hjerneslag og ikke, forteller Nørstenæs.

Etter planen skal Norsk slagorganisasjon bistå med å finne pasienter for å kunne mate dataprogrammet med ansiktsbilder av pasienter tatt før og etter hjerneslag.

Prosjektet er utrolig spennende og framtidsrettet, sier professor Martin Kurz, seksjonsoverlege på Stavanger Universitetssykehus og nestleder i Norsk slagorganisasjon.

Brukerorganisasjon i prosjektet

LHL Hjerneslag er invitert med inn i prosjektet som brukerorganisasjon for slagrammede i tillegg til at ResQ Biometrics AS også vil søke samarbeid med brukermiljøer internasjonalt.

Vi har et mål om at hjerneslag skal identifiseres tidligere enn i dag for å unngå død og alvorlige utfall, og da kan dette være et viktig bidrag. Teknologi og kunstig intelligens er en del av framtida, og den må også komme hjerneslagområdet til gode, sier generalsekretær Tommy Skar.

Han opplyser at personer som ønsker å bidra med ansiktsbilder tatt før og under slag for å utvikle systemet kan kontakte ResQ Biometrics: . Selskapet vil ivareta personvernet i tråd med gjeldene lovverk.