LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Nedsatt lydtoleranse eller øresus etter hjerneslag?

Nedsatt lydtoleranse er et ganske utbredt fenomen. Faktisk så mange som ca. 10 prosent av befolkningen vil i løpet av livet oppleve å ha en nedsatt lydtoleranse utover hva som ansees å være normalt. For noen er det snakk om alle lyder. Og for andre er det enkelte lyder som er blitt veldig vanskelige, sier audiopedagog Reidun Heikvam.

Hun forteller at vi skiller grovt sett mellom hyperacusis og misofoni. Hyperacusis er når lyder generelt er slitsomme, og når det vi kaller ubehagsterskelen for lyd er lavere enn hos ikke-plagede. Misofoni betyr å hate lyd, og da er det spesifikke lyder som vekker irritasjon eller raseri hos pasienten.

Det positive er at nedsatt lydtoleranse er noe du ikke trenger å leve med for resten av livet. Det finnes gode resultater fra behandling og flere forteller om en ny hverdag når de igjen mestrer lyder på en god måte, opplyser audiopedagogen.

Hjerneslag og lydintoleranse

Reidun Heikvam

Heikvam har mange pasienter som etter hjerneslag tar kontakt og forteller at de opplever at lyder blir langt mer krevende og utmattende enn tidligere: Å sitte sammen med andre under måltider er utmattende. Fokuset flyter vekk fra samtalen du prøver å holde gående, over på sidemannens smatting eller viften fra kjøkkenet. Det er som om «hørselsfilteret» vi til vanlig har – det som siler ut informativ lyd – er borte. Og alle lyder får like mye oppmerksomhet. Da kan vi trene opp dette igjen.

Gjennom flere år har audiopedagogen holdt foredrag om nedsatt lydtoleranse for både rehabiliteringssentre, interesseorganisasjoner, sykehus og private organisasjoner. Det er et tema som treffer så mange og hun synes det er så viktig å dele ut kunnskap om dette emnet.

"Hørselspsykolog"

Reidun Heikvam blir ofte kalt hørselspsykolog av sine pasienter. - Og det er jobben min å vite mye om hørsel og psykologi, samt hørsel i et medisinsk og pedagogisk perspektiv. Jeg har mange år bak meg som lektor og pedagogisk-psykologisk rådgiver, så kunnskapsformidling i kombinasjon med respekt for den enkeltes historie virkelig brenner jeg for. Jeg tilpasser behandlingen ut fra den enkeltes behov. Vi finner løsninger sammen, og det tror jeg er vesentlig for behandlingens suksess: Pasienten skal selv styre skuta. Jeg bare viser vei og forklarer hvorfor. Gjennom erfaring ser pasienten etterhvert mestring. Eller vi leter den frem. Millimeter for millimeter. Mestringen kommer den – det har jeg en ukuelig tro på - og det gleder meg like mye hver eneste gang når vi finner den. Det har blitt mange gledestårer!

Heikvam driver en klinikk i Sandvika ved Oslo, hvor hun tar imot pasienter som strever med lyd.

Det vi snakker om her er nedsatt lydtoleranse og øresus. Mange av pasientene foretrekker samtaler via telefon eller videosamtaler. Dette fungerer svært godt, forteller hun.

En spesialist må henvise til audiopedagog for at det skal dekkes av det offentlige. Heikvam har driftsavtale med HELFO, som er en etat under Helsedirektoratet. Pasienter henvises ofte på bakgrunn av følgetilstand etter hjerneslag, hyperacusis eller annen unormal lydoppfatning. Med en fyldig henvisning er det mye enklere for meg å se hva pasienten trenger av bistand, sier Reidun Heikvam, som driver audiopedagogen.no