Bare fire av ti sier de vet hva afasi er

– Afasi rammer mange etter hjerneslag og kan få store konsekvenser for hele livet. Kunnskapen må opp, og de som rammes, må få bedre tilgang til logoped, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL. 

Hva er afasi?

Afasi oppstår som følge av en skade i hjernen. Hjerneslag er den vanligste årsaken. Men afasi kan også oppstå etter blant annet traumatisk hjerneskade, hjernesvulst og andre sykdommer eller skader som rammer hjernens språkområder.

Afasi kan gjøre det vanskelig å finne ord og uttrykke seg, forstå hva andre sier, lese og skrive. Dette er ferdigheter som er avgjørende for å kommunisere med andre og delta i familieliv, utdanning, arbeid og samfunnsliv.

En person med afasi kan vite nøyaktig hva han eller hun ønsker å si, men ikke få fram ordene. Andre kan streve med å forstå det som blir sagt eller med å lese og skrive.

Mange vet ikke hva afasi er

En ny befolkningsundersøkelse gjennomført for LHL viser store kunnskapshull om afasi.

40 prosent svarer at de vet hva afasi er. 35 prosent har hørt ordet, men er usikre på hva det betyr, mens 25 prosent aldri har hørt om afasi.

Kunnskapen er særlig lav blant unge. I aldersgruppen 18–29 år svarer bare 18 prosent at de vet hva afasi er. 42 prosent har aldri hørt om det.

Dette betyr at svært mange kan møte en person med afasi uten å forstå hvorfor vedkommende strever med å snakke, finne ord eller forstå det som blir sagt. Det kan føre til misforståelser og gjøre en allerede krevende situasjon enda vanskeligere, sier .

Fire menn om afasi

I en reportasje publisert 24. oktober forteller Fredrikstad Blad om fire menn som lever med afasi etter ulykker eller hjerneslag. Mennene beskriver hvordan andre kan undervurdere dem når de strever med å uttrykke seg.

Avisa oppsummerer budskapet deres slik:

Å miste språket er ikke ensbetydende med å «miste vettet». Vi er ikke dumme!

Når omgivelsene ikke forstår hva afasi er, øker risikoen for misforståelser og sosial isolasjon, sier Fredriksen.

En av de fire som Fredrikstad Blad omtaler, er Trond André Johannessen. LHL har tidligere intervjuet ham og kjæresten Trine-Marie Hagen om livet med afasi. Også der fortalte de om fordommer og om betydningen av tålmodighet, kommunikasjon og humor.

Les tidligere sak om dem: Kjærlighet i slag og afasi

Kan kjenne ordet – uten å vite hva det betyr

Undersøkelsen til LHL viser også et tydelig skille mellom å kjenne ordet «afasi» og faktisk vite hva det betyr.

Av dem som svarer at de vet hva afasi er, velger rundt 90 prosent riktig beskrivelse: en ervervet språkforstyrrelse. Blant 18–29-åringene som mener de vet hva afasi er, er det imidlertid bare 66 prosent som velger riktig beskrivelse.

Flere slagrammede trenger logoped

For mange mennesker med afasi er logopedisk behandling og oppfølging viktig.

Men afasi er ikke den eneste følgen av hjerneslag som kan gi behov for logoped.

Et hjerneslag kan også føre til andre vansker med å snakke og kommunisere:

• Dysartri gjør talen utydelig. Det skyldes redusert kontroll over musklene vi bruker når vi snakker.
• Taleapraksi gjør det vanskelig å styre bevegelsene som trengs for å lage språklyder. Musklene kan fungere, men hjernen har vansker med å styre dem.
• Kognitive kommunikasjonsvansker kan gjøre det vanskelig å følge en samtale. Personen kan for eksempel streve med å holde tråden eller forstå hva andre mener.

Logopeder har dermed en viktig rolle i rehabiliteringen når språk, tale eller svelgefunksjon er rammet.

Tilgangen på denne kompetansen er imidlertid svært ulik. I Riksrevisjonens spørreundersøkelse fra 2022 svarte bare 45 prosent av kommunene at de hadde logopedkompetanse tilgjengelig i arbeidet med rehabilitering.

Det holder ikke å få god akuttbehandling hvis du etterpå ikke får rehabiliteringen du trenger for å få livet tilbake. Et hjerneslag kan ramme evnen til å snakke, forstå språk, spise og svelge. Da kan tilgang til riktig logopedkompetanse være helt avgjørende, sier Fredriksen.

Logopeder står uten autorisasjon

Logopeder omfattes ikke av autorisasjonsordningen for helsepersonell i Norge. De får derfor ikke offentlig godkjenning som helsepersonell på grunnlag av logopedutdanningen.

Logopeder arbeider blant annet med mennesker som har fått språk- og kommunikasjonsvansker etter hjerneslag, og med personer som har alvorlige spise- og svelgevansker.

LHL mener logopeder bør autoriseres som helsepersonell.

Logopeder behandler mennesker med alvorlige helseutfordringer. Autorisasjon vil bidra til tydelige krav til kompetanse og yrkesutøvelse og styrke pasientsikkerheten. Det er på tide at logopedene får den samme offentlige autorisasjonen som andre relevante helseprofesjoner, sier Fredriksen.

Afasi handler ikke om intelligens. Det handler om at språket er rammet. Da må samfunnet både forstå hva afasi er og sørge for at mennesker som rammes, får god behandling og mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre, sier Fredriksen.

Om undersøkelsen:

Ipsos gjennomførte en befolkningsundersøkelse om afasi på oppdrag fra LHL i juli 2026. Totalt deltok 1 096 personer som var 18 år eller eldre. Undersøkelsen var en del av en webomnibus. Det er en nettundersøkelse med spørsmål fra flere oppdragsgivere.