LHL: Nye nasjonale retningslinjer for hjerteinfarkt viktig grep for kvalitet og likeverd
Helseminister Jan Christian Vestre har nå bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av akutt hjerteinfarkt. LHL mener dette er et helt nødvendig grep for å sikre god kvalitet, redusere forskjeller og sørge for at alle pasienter får rask og riktig behandling, uansett hvor de bor i landet.
Hvert år behandles rundt 10 000 mennesker i Norge for hjerteinfarkt. Ved akutt hjerteinfarkt teller minuttene. Jo raskere blodåren åpnes, jo mer av hjertemuskelen reddes, og jo større er sjansen for å overleve og få et godt liv videre.
Les mer om hjerteinfarkt på helsenorge,no
I dag finnes det europeiske og norske regionale retningslinjer for behandling av akutt koronarsykdom, men ingen samlet, oppdatert nasjonal faglig retningslinje som dekker hele pasientforløpet ved akutt hjerteinfarkt i Norge.
At helseministeren nå ber Helsedirektoratet lage slike retningslinjer, blir derfor tatt svært godt imot av LHL.
Vi har lenge etterlyst tydeligere nasjonale føringer for hvordan pasienter med hjerteinfarkt skal behandles, fra første symptomer til åpne årer. At helseministeren nå tar grep er veldig gledelig. Vi håper dette vil bety mye for både kvalitet og pasientsikkerhet, og at vi får en utvikling i hvordan hjerteinfarkt behandles i Norge.
Et spørsmål om likeverdige tjenester
I dag vet vi at det er forskjeller i hvordan akutte hjerteinfarkt behandles rundt om i landet, blant annet i bruk av trombolyse og PCI (utblokking av kransarterier), i tidsbruk og i hvordan hele den akuttmedisinske kjeden er organisert.
Når vi rammes av et hjerteinfarkt, bør det være et mål å redusere forskjellen på behandlingen mellom de som bor nær et stort universitetssykehus og de som bor langt unna. Nasjonale retningslinjer er et verktøy for å sikre at pasientene får like god behandling, uansett bosted, sier Fredriksen.
Regjeringen har selv pekt på at målet er at akuttbehandling skal skje raskt og at det skal gi mer likeverdige tjenester i hele landet. LHL mener nye retningslinjer for hjerteinfarkt-behandling kan være et konkret og etterlengtet bidrag til dette.
Hele kjeden må med
LHL er opptatt av at kvalitetshevingen skal handle om hele pasientforløpet:
- Tid fra første symptomer til kontakt med 113.
- Beslutning om trombolyse versus primær PCI.
- Tidsmål for behandling, både prehospitalt og på sykehus.
- Oppfølging, rehabilitering og sekundærforebygging.
– Vi trenger nasjonale, forpliktende tidskrav, hvor lang tid det maksimalt skal gå fra første medisinske kontakt til blodåren er åpnet. I tillegg trenger vi tydelige kriterier for når trombolyse er forsvarlig og skal gis, og når pasienten må direkte til PCI-senter. Det vil gi mer forutsigbarhet både for pasienter, helsepersonell og helseforetak, og LHL tror det betyr at vi må ha noen flere PCI-sentere i Norge, sier Fredriksen.
Hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygenrikt blod. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, dør det vevet som ikke får tilført oksygen. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.
LHLs rolle i arbeidet
LHL har i mange år jobbet for bedre og mer rettferdige tilbud til pasienter med hjerteinfarkt, blant annet gjennom informasjon til pasienter, faglige innspill og helsepolitisk arbeid.
De siste årene har LHL særlig løftet frem de store geografiske forskjellene i tilgang til rask, avansert behandling ved akutt hjerteinfarkt, ikke minst i debatten om døgnkontinuerlig PCI-beredskap. LHL har blant annet, sammen med Nordland legeforening, vært med på å overrekke over 21 000 underskrifter med krav om døgnåpent PCI-tilbud i Bodø.
– Når vi nå får på plass nasjonale retningslinjer, forventer vi at de nettopp tar inn over seg utfordringene i distriktene med lange avstander, værutsatt luftambulanse og store variasjoner i reisetid til PCI-senter. Retningslinjene må bidra til reell likeverdighet, ikke bare beskrive en ideell situasjon i en storby, sier Fredriksen.
– Et viktig signal om kvalitet
For LHL er det også viktig at helseministerens bestilling til Helsedirektoratet forstås som et tydelig kvalitetsløft.
Dette er et signal om at tiden for ubegrunnede forskjeller er over. Når vi får nasjonale retningslinjer, blir det også lettere å måle, følge opp, forbedre praksis og å stille krav der pasientene ikke får god nok behandling i dag, sier Fredriksen.
Han legger til:
For pasientene handler dette om noe veldig enkelt: Å være trygg på at du får den beste, kunnskapsbaserte behandlingen hvis du får et hjerteinfarkt, uansett hvor i landet du bor, og uansett når på døgnet det skjer.
LHL vil følge arbeidet tett, og bidra med både bruker- og fagkompetanse når de nye nasjonale retningslinjene for behandling av akutt hjerteinfarkt skal utformes.