LHL om helsereformen: – Dette må bli pasientenes helsereform

Mandag 2. november la Helsereformutvalget frem rapporten Én helsetjeneste, med forslag til omfattende endringer i hvordan helsetjenesten skal organiseres, styres og finansieres.

Et av de viktigste forslagene er å utvikle nærhelsetjenester, der kommuner og sykehus samarbeider om å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Utvalget foreslår også tverrfaglige team for pasienter med store og sammensatte behov, bedre deling av helseopplysninger og nye finansieringsordninger som skal gjøre samarbeid enklere.

For LHL er det avgjørende at endringene merkes av dem som trenger helsetjenestene.

Vi trenger en helsereform som gjør en forskjell for pasientene, ikke bare for dem som organiserer helsetjenestene. Det viktigste er at mennesker med alvorlig og kronisk sykdom får behandling og oppfølging som henger sammen, uavhengig av hvor de bor.

Vil ha en helsetjeneste som henger bedre sammen

Mange mennesker med hjerte- og lungesykdom eller følger etter hjerneslag trenger hjelp fra flere deler av helsetjenesten. Selv om behandlingen på sykehuset er avsluttet, kan behovet for rehabilitering og oppfølging vare i mange år. For ofte opplever pasientene at ansvaret er uklart, og at de selv må finne veien mellom sykehuset, fastlegen og kommunen.

LHL mener derfor at forslagene om nærhelsetjenester og tverrfaglige team kan bli viktige forbedringer. Organisasjonen er også positiv til at rehabilitering skal inngå som en sentral del av nærhelsetjenestene, men understreker at pasientene fortsatt må sikres tilgang til spesialisert rehabilitering når de trenger det.

Mer behandling nær hjemmet kan være svært positivt, men da må også kompetansen følge med. Vi kan ikke bare flytte flere oppgaver over på kommuner som allerede har begrenset kapasitet. Målet må være at pasientene får et bedre og mer sammenhengende tilbud, ikke bare at behandlingen skjer et annet sted, sier Fredriksen.

Vil belønne forebygging og samarbeid

Et annet viktig forslag handler om hvordan helsetjenesten finansieres.

I dag kan kostnadene ved forebygging og oppfølging komme ett sted i helsetjenesten, mens gevinstene kommer et annet. For eksempel kan bedre oppfølging i kommunen bidra til færre sykehusinnleggelser, uten at kommunen nødvendigvis får noen økonomisk gevinst av innsatsen.

Helsereformutvalget foreslår derfor endringer i finansieringen som skal gjøre det mer attraktivt for kommuner og sykehus å samarbeide om pasientene.

Skal vi få til en virkelig reform, må vi også endre de økonomiske mekanismene som gjør det vanskelig å samarbeide. Forebygging og rehabilitering må lønne seg for hele helsetjenesten, selv om kostnadene kommer ett sted og gevinstene et annet, sier Fredriksen.

LHL mener at dette er særlig viktig for mennesker som lever lenge med kroniske sykdommer. God oppfølging kan bidra til å forebygge forverringer, bevare funksjon og gi bedre livskvalitet.

Positive signaler fra helseministeren

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har varslet flere tiltak som regjeringen vil ta inn i helsereformen.

Blant annet skal nødvendig helseinformasjon deles bedre mellom kommuner og sykehus, slik at pasienter slipper å gjenta den samme historien. Vestre vil også etablere en døgnåpen digital førstelinje og nye krav til behandlingsforløp, frister og ventetider som skal følge pasienten på tvers av tjenestene.

I tillegg vil regjeringen endre finansieringen slik at den belønner forebygging og samarbeid, og etablere én vei inn til psykisk helsehjelp.

LHL mener dette er viktige ambisjoner.

Særlig vil tydeligere ansvar for hele pasientforløpet kunne gjøre en stor forskjell for mennesker som trenger langvarig behandling og oppfølging. Dette er gledelig.

Ber politikerne finne en felles løsning

Helsereformutvalget foreslår også store endringer i styringen av sykehusene. Et flertall vil avvikle de regionale helseforetakene, mens et mindretall ønsker å videreføre dem, men endre organiseringen av sykehusene.

LHL understreker at spørsmål om organisering og ansvar er viktige, men advarer mot at debatten om sykehusmodellen tar all oppmerksomheten.

Nå må ikke politikerne gå rett i skyttergravene om foretaksmodeller, forvaltningsnivåer og hvem som skal ha ansvar for hva. Det er viktige spørsmål, men de må ikke overskygge det reformen egentlig handler om. Partiene må sette seg rundt samme bord og finne en felles, langsiktig løsning som gjør at pasientene slipper å være kasteballer mellom ulike tjenester. Dette må bli pasientenes helsereform, ikke en ny politisk dragkamp om organisasjonskartet.

Regjeringen vil nå sende rapporten på høring. LHL vil delta i det videre arbeidet og særlig følge opp forslagene som kan gi bedre sammenheng mellom behandling, rehabilitering og oppfølging.

Les Helsereformutvalgets rapport: NOU 2026: 12 Én helsetjeneste.