Ny hjernehelsestrategi: – Må bli et løft for dem som rammes av hjerneslag
Regjeringen har lagt fram Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036. LHL ønsker strategien velkommen, og mener den gir et godt utgangspunkt for å styrke forebygging, behandling, rehabilitering og forskning.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterte strategien torsdag 25. juni. Strategien skal sette retning for arbeidet med hjernehelse de neste ti årene, og har fire hovedmål:
- god hjernehelse hele livet,
- gode pasientforløp,
- økt kunnskap og kvalitet i tjenestene,
- og et mer brukerorientert tilbud med bedre støtte til pårørende.
For LHL er det særlig viktig at strategien følges opp med konkrete tiltak for mennesker som rammes av hjerneslag og afasi.
Dette er en viktig strategi. Den beskriver godt hvor store konsekvenser hjernesykdommer kan ha for den enkelte, for familien og for samfunnet. Nå må vi sørge for at hjerneslag og afasi får en tydelig plass i oppfølgingen.
Hjerneslag må få tydelig plass
Strategien peker på at hjerneslag er blant tilstandene som gir størst helsetap. Den løfter også fram behovet for raskere diagnostisering, mer presise pasientforløp og bedre oppfølging etter akutte hjernesykdommer.
LHL mener det er positivt at strategien har et tiårsperspektiv.
Hjernehelse kan ikke løftes med kortsiktige enkelttiltak. Dette krever langsiktig politisk oppmerksomhet, bedre samhandling mellom tjenestene og tydelige mål for hva pasienter og pårørende faktisk skal oppleve i møte med helsetjenesten, sier Fredriksen.
Samtidig mener LHL at hjerneslagfeltet må prioriteres tydelig i det videre arbeidet.
Hjerneslag er akutt, alvorlig og kan endre livet på få minutter. Derfor må strategien brukes som et springbrett til å styrke både akuttkjeden, rehabiliteringen og den langsiktige oppfølgingen.
Vil ha ny symptomkampanje
Ved hjerneslag kan tidlig varsling og rask behandling være avgjørende for liv, språk, funksjon og livskvalitet. LHL mener derfor at strategien også bør følges opp med en ny nasjonal symptomkampanje.
Kunnskap om slagsymptomer redder liv
– Flere må kunne de vanligste tegnene på hjerneslag: prate, smile, løfte. Og flere må vite at de skal ringe 113 med en gang. Når strategien slår fast hvor viktig rask diagnose og behandling er, er det også et sterkt argument for å styrke befolkningens kunnskap om symptomer. Derfor trenger vi en ny nasjonal symptomkampanje for hjerneslag, sier Fredriksen.
Han understreker at den akuttmedisinske kjeden starter før pasienten kommer til sykehuset.
Den starter når noen forstår at dette kan være hjerneslag og ringer 113. Symptomkunnskap er derfor en viktig del av beredskapen, sier han.
Rehabilitering og koordinering
LHL er glad for at strategien løfter fram behovet for tidlig og intensiv rehabilitering ved hjerneslag og andre akutte hjernesykdommer. Strategien peker også på behovet for å redusere uønsket variasjon i tilgangen til habilitering og rehabilitering.
Dette er et av de viktigste punktene i strategien. Det er ikke nok å overleve. Målet må være å leve best mulig etterpå. Da må rehabiliteringen starte tidlig, være tverrfaglig og vare lenge nok, sier Fredriksen.
Mange som har hatt hjerneslag trenger hjelp fra flere aktører: sykehus, fastlege, kommune, NAV, logoped og rehabiliteringstjenester. LHL mener derfor at oppfølgingen må bli bedre koordinert.
– Når hjernen er skadet, kan det være ekstra vanskelig å være koordinator i eget liv. En egen koordinator for mennesker med hjerneskade kunne gitt mer samordning, forutsigbarhet og trygghet for både pasienter og pårørende. Vi er derfor skuffet over at dette ikke er et konkret tiltak i strategien, sier Fredriksen.
Fatigue, afasi og pårørende
Strategien peker på at mange følger av hjernesykdom ikke synes utenfra.
Mange opplever at omgivelsene tror de er ferdig behandlet når de kommer hjem fra sykehuset. Menfatigue, språkproblemer, kognitive vansker og psykiske reaksjoner kan prege hverdagen i lang tid. Dette må få større plass i tjenestene, sier Fredriksen.
LHL mener også at afasi må tas tydeligere på alvor. Afasi kan gjøre det vanskelig å snakke, forstå, lese eller skrive, og rammer ofte etter hjerneslag.
- Tale er grunnsteinen i alt sosialt liv
– Afasi kan føre til isolasjon og utenforskap. Derfor må logopedhjelp, språktrening og tilpasset informasjon være en reell del av oppfølgingen etter hjerneslag, sier han.
LHL er også glad for at pårørende får plass i strategien, men mener støtten må bli mer konkret.
– Når noen får hjerneslag, rammes ofte hele familien. Pårørende trenger informasjon, veiledning, avlastning og tjenester som samarbeider bedre med dem, sier Fredriksen.
Spennende forskningsløft
Et av de mest konkrete tiltakene i strategien er etableringen av en nasjonal hub for hjerneforskning, i regi av Hjernerådet og i samarbeid med Forskningsrådet. Målet er å samle forskningsmiljøer, helsetjenesten, brukerorganisasjoner og helsenæringen.
LHL mener dette er et av de mest spennende punktene i strategien.
– En nasjonal hub kan bidra til mer samarbeid, flere kliniske studier og raskere vei fra forskning til pasientnytte. Det er viktig at brukerorganisasjonene får en tydelig rolle, slik at forskningen også svarer på spørsmålene som betyr mest for pasientene og pårørende, sier Fredriksen.
LHL vil bidra videre
Helsedirektoratet skal følge opp strategien videre. LHL mener brukerorganisasjonene må være aktive medspillere i dette arbeidet.
Strategien er god, men testen kommer nå. Flere må få rask behandling, bedre rehabilitering og mer sammenhengende oppfølging. LHL vil bidra med erfaringer fra mennesker som lever med hjerneslag, afasi og pårørenderollen hver dag, sier Fredriksen.
Kilde
Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 (regjeringen.no)