Regjeringen legger fram Helsepersonellplan 2040: – Nå må vi tenke lengre enn neste valg
Regjeringen har i dag lagt fram Helsepersonellplan 2040, med over 150 tiltak for å sikre nok helsepersonell i framtiden. LHL mener planen er et viktig svar på en av de største utfordringene norsk helsetjeneste står overfor, men understreker at tiltakene nå må følges opp gjennom et bredt politisk forlik.
Helsepersonellkrisen handler til syvende og sist om pasientene. Hvis vi ikke lykkes vil flere møte lengre ventetider, større forskjeller og mindre tilgang til nødvendig oppfølging når de trenger det mest, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.
Kan mangle over 42 000 helsepersonell
Bakgrunnen for planen er de store utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor de neste tiårene.
Ifølge regjeringen viser framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå at Norge kan mangle om lag 42 400 helsepersonell i 2040 dersom utviklingen fortsetter som i dag. Samtidig blir befolkningen eldre, flere lever lenge med kroniske sykdommer, og behovet for helse- og omsorgstjenester øker.
Helsepersonellplan 2040 er regjeringens svar på denne utfordringen. Blant tiltakene regjeringen trekker fram er økt utdanningskapasitet, høyere stillingsandeler, redusert sykefravær, flere ansatte som står lenger i jobb, økt bruk av teknologi og kunstig intelligens, bedre oppgavedeling og mer effektiv ressursbruk.
Dette er en utfordring som ikke kan løses med ett enkelt grep. Derfor er det positivt at regjeringen legger fram en konkret og målbar plan som tar i bruk mange virkemidler samtidig, sier Fredriksen.
LHL har vært tett involvert
LHL har fulgt arbeidet med helsepersonellutfordringen tett over flere år.
Generalsekretær Magne Wang Fredriksen var medlem av Helsepersonellkommisjonen, som i 2023 slo fast at Norge ikke kan bemanne seg ut av utfordringene alene. Kommisjonen pekte på behovet for å forebygge mer, organisere tjenestene bedre og bruke helsepersonellets kompetanse mer målrettet.
LHL har også levert egne innspill til regjeringens arbeid med planen.
I innspillet har organisasjonen blant annet løftet fram behovet for sterkere satsing på forebygging, rehabilitering, sekundærforebygging, bedre pasientforløp og tettere samarbeid mellom sykehus, kommuner, pasientorganisasjoner og frivilligheten.
Forebygging må bli en del av løsningen
LHL mener helsepersonellutfordringen ikke bare handler om hvor mange som jobber i helsetjenesten, men også om hvor mange som blir syke.
Skal vi lykkes med å sikre nok helsepersonell, må vi også redusere sykdomsbyrden i befolkningen. Forebygging, rehabilitering og sekundærforebygging er ikke bare god helsepolitikk. Det er også god helsepersonellpolitikk, sier Fredriksen.
Han peker på at mange av de store folkesykdommene kan forebygges eller følges opp bedre, og at dette både vil gi bedre helse og redusere presset på helse- og omsorgstjenestene.
LHL mener derfor at helsepersonellplanen må ses i sammenheng med regjeringens varslede helsereform og fremtidige folkehelsepolitikk.
Viktig for mennesker med kronisk sykdom
For mennesker med hjertesykdom, lungesykdom, hjerneslag og afasi er tilgang på helsepersonell avgjørende gjennom hele sykdomsforløpet.
Tidlig behandling, god rehabilitering og oppfølging i kommunene kan være avgjørende for både livskvalitet, funksjon og muligheten til å leve et aktivt liv.
LHL har derfor vært opptatt av at helsepersonellplanen ikke bare må handle om bemanning, men også om hvordan tjenestene organiseres og hvordan helsepersonellressursene brukes best mulig.
Vi må sørge for at helsepersonellets tid brukes på det som gir størst verdi for pasientene. Det er slik vi får mer helse ut av hver helsearbeider, sier Fredriksen.
Nå må Stortinget samle seg
Til høsten skal Helsepersonellplan 2040 behandles i Stortinget.
LHL mener det er avgjørende at planen får bred politisk støtte.
Regjeringen har lagt fram en konkret plan. Nå må Stortinget samle seg om et bredt og langsiktig forlik. Skal vi unngå at avstanden mellom behovet for helsetjenester og tilgangen på helsepersonell blir så stor at tjenestene kneler, må vi tenke lengre enn neste valg. Det må politikerne sørge for, sier Fredriksen.
Han understreker at helsepersonellutfordringen vil prege norsk helse- og omsorgstjeneste i flere tiår framover.
Dette handler om trygghet for pasienter, pårørende og ansatte. Derfor trenger vi løsninger som står seg gjennom skiftende regjeringer og stortingsperioder, sier Fredriksen.