Statsbudsjettet 2027: Smuler igjen til å løse dagens utfordringer i sykehusene

Lite igjen til sykehusene

Regjeringens egne tall viser at driftsbevilgningene til sykehusene øker med ca. 2,6 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2026, etter innsparingstiltak. Samtidig er merkostnadene som følge av demografiske endringer anslått til ca. 2,5 milliarder kroner.

Hele veksten spises opp av at vi blir flere og eldre. Det er i praksis smuler igjen til å løse ventetider, bemanningskrise og kapasitetsproblemer. Totalen til sykehusene er skuffende.

Sykehusene får samtidig krav om å bruke ressursene 0,55 prosent mer effektivt. Pengene blir ikke kuttet fra budsjettene, men de skal bruke gevinsten til å redusere ventetidene. I tillegg øker andelen innsatsstyrt finansiering (inntekter avhengig av hvor mange pasienter de behandler) til 40 prosent. LHL mener det øker risikoen for at sykehusene presses mot enkle behandlinger som er lett å skalere opp.

Når en større del av finansieringen knyttes til aktivitet, øker risikoen for at de enklere behandlingene blir prioritert. Vi må sikre at pasienter med komplekse og kroniske sykdommer ikke taper, sier Fredriksen.

Han advarer også mot at generelle mål om kortere ventetider overskygger medisinske prioriteringer. Pasienter med størst medisinsk behov må komme først.

Dyrere å være kronisk syk

Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen fra 3 278 kroner i 2026 til 3 406 kroner i 2027. Det er en økning på 3,9 prosent, mens den forventede generelle prisveksten er 2,7 prosent.

LHL reagerer på at nødvendig helsehjelp dermed blir dyrere. For mennesker med kronisk sykdom er lege, behandling og medisiner ikke et valgfritt forbruk.

Mange av våre medlemmer når frikortgrensen hvert eneste år. Når grensen økes mer enn den generelle prisveksten, er det mennesker med stort behov for helsehjelp som får regningen, sier Magne Wang Fredriksen.

Forebygging og rehabilitering må prioriteres

Skal helsetjenesten være bærekraftig framover, mener LHL at mer må gjøres før mennesker blir alvorlig syke, og at flere må få god rehabilitering og hjelp til å mestre sykdom.

LHL har blant annet bedt om et rehabiliteringsløft, et nasjonalt røykesluttprogram og sterkere frisklivstilbud i kommunene.

Regjeringen varsler en forebyggingsreform og en ny folkehelsemelding. Samtidig reduseres budsjettkapitlet for folkehelse sammenlignet med regjeringens forslag for 2026, og tilskuddet til etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud foreslås avviklet og innlemmet i kommunenes rammetilskudd.

Regjeringen sier at vi må forebygge mer og behandle mindre, men i dette budsjettet ser vi for lite av den omstillingen. Skal helsetjenesten være bærekraftig, må vi investere langt mer i å hindre sykdom og i å hjelpe mennesker tilbake til et godt liv etter sykdom. Vi savner et tydelig løft både for folkehelse og rehabilitering, og dette haster.

Positiv satsing på aktivitet og eldrekraft

Et av lyspunktene i budsjettet er satsingen på aktivitet og frivillighet blant eldre. Regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften med 20 millioner kroner, til totalt 91,3 millioner kroner i 2027. Ordningen skal støtte lokale aktiviteter, møteplasser og frivillig innsats som kan motvirke ensomhet og passivitet og bidra til bedre fysisk og psykisk helse.

Det ble gitt støtte til over 170 tiltak rundt om i landet, blant annet 3,5 millioner kroner til LHLs aktiviteter innen fysisk aktivitet og likepersoner. Satsingen inngår i regjeringens Eldreløft og skal også mobilisere flere eldre til å delta i frivilligheten og bruke egne erfaringer og ressurser i lokalsamfunnet.

Dette er en satsing vi er glade for. Aktivitet, fellesskap og frivillighet er folkehelse i praksis. Mange eldre har både lyst og kapasitet til å bidra, samtidig som gode møteplasser og aktivitet kan forebygge ensomhet og bidra til at flere holder seg friske og aktive lenger. Dette er en retning vi ønsker mer av, sier Wang Fredriksen.