Innhold på denne siden:

• Roller
• Hvem bestemmer hva?
• Styringsdokumenter (vedtekter m.m.)
• Lokallaget
• Fylkesstyret
• Verv i styret (i lokallag og fylkesstyre)
• Årsmøte
• Viktige oppgaver etter årsmøte og valg
• Valgkomité
• Hedersmerker i LHL

Roller

Hva er forskjellen på å være medlem, frivillig og tillitsvalgt? Hvem passer de ulike rollene for?

Disse ordene brukes ofte om hverandre, og det er forståelig. Mange kjenner seg igjen i flere av rollene samtidig. Likevel er det nyttig å vite hva som skiller dem, og hvilken rolle man har i ulike situasjoner.

Medlem

Alle som støtter LHLs formål kan bli medlem av LHL. Både hovedmedlemmer og husstandsmedlemmer har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Husstandsmedlemmer må bo i samme husstand som hovedmedlemmet. (Vedtekter § 3 - Medlemskap).

Målgruppe

Medlemmer og målgruppe blir ofte omtalt som det samme, men det er nyttig å skille mellom dem. Dette er særlig viktig når et lokallag skal starte opp en ny aktivitet:

Skal det være et medlemstilbud eller skal være en aktivitet som svarer på formålet til LHL?

Det sistnevnte er hovedoppgaven til LHL: ...frivillig og demokratisk interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. (Vedtekter § 2 - Formål). Teksten tydeliggjør også hvem som er LHLs målgruppe.

Frivillige

Som frivillig bidrar du med kunnskap, erfaring og tid for å skape gode aktiviteter for LHLs medlemmer og målgrupper.

Likepersoner

I LHL er mange av de frivillige likepersoner.

En likeperson er en frivillig som bruker egne erfaringer til støtte og hjelp for andre i lignende situasjoner. Målet er at deltakerne i aktiviteten skal kunne kjenne seg igjen i erfaringene som deles.

For å bli likeperson må du være medlem i LHL og gjennomføre kurs i likepersonsarbeid.

Tillitsvalgte

Som tillitsvalgt i LHL er du valgt av medlemmene på et årsmøte. Rollen innebærer at du skal:

• representere medlemmer og lokallag
• bidra til gode aktiviteter
• delta i og legge til rette for beslutninger som påvirker LHLs medlemmer og målgrupper
• utføre oppgavene som følger med vervet, i tråd med vedtektene

Som tillitsvalgt har du både en lederrolle og en representantrolle. Du er valgt for å bidra til utvikling av LHLs aktiviteter, og har fått tillit til å representere både medlemmene og målgruppene i organisasjonen.

Hvem bestemmer hva?

De fleste organisasjoner er bygget opp av ulike styrende organer. Denne strukturen kalles ofte tillitsvalgtslinjen.

Parallelt med denne går det vanligvis en administrasjonslinje. Administrasjonen skal støtte og veilede de tillitsvalgte, og samtidig følge opp beslutningene som blir tatt i organisasjonen.

Tillitsvalgtslinje
Tillitsvalgtslinjen består av de valgte styrene i lokallagene og fylkesstyrene. Styrene er de øverste organene på sitt nivå og har ansvar for å følge opp aktiviteter og underliggende ledd i organisasjonen.

Alle nivåer i organisasjonen rapporterer videre til et overordnet nivå.

Administrasjonslinje
LHLs administrasjon skal støtte medlemsorganisasjonen. Her jobber ansatte som har ansvar for å støtte og gi råd til tillitsvalgte på alle nivåer og innen ulike fagområder. Rådgiving til lag.

Administrasjonen ledes av en generalsekretær, som har ansvarsområder som omfatter:

• Innstilling til sentralstyret i alle saker.
• Utvikling av LHLs virksomhet.
• Utvikling av kultur og kompetanse i LHLs organisasjon, virksomheter og administrasjon.
• Ansettelse av medarbeidere i administrasjonen.
• Forvalte LHLs arbeidsgiverpolitikk og sikre medbestemmelsesrett for ansatte.
• All virksomhet i LHLs eie.

jmf. Vedtekter §14 Generalsekretæren og administrasjonen.

Lokallag

Grunnorganisasjonen i LHL består av alle medlemmene. Medlemmene er organisert i lokallag, og LHL har nærmere 240 lokallag over hele landet.

Lokallagene skal være møteplasser der medlemmer og frivillige kan samles og bidra til et godt lokalsamfunn for LHLs målgrupper.

Hvert lokallag velger et styre som har ansvar for å følge opp dette arbeidet på best mulig måte. Styret blir valgt av og blant medlemmene i lokallaget, og fungerer også som et bindeledd mellom medlemmene og resten av organisasjonen.

I lokallaget finner du:

• målgruppen, som deltar i aktiviteter
• frivillige og likepersoner
• tillitsvalgte, som utgjør styret

Lokallagene sender også delegater til LHLs landsmøte.

Fylkesstyre

For å sikre godt samarbeid i grunnorganisasjonen velges det fylkesstyrer.

Et fylkesstyre velges blant lokallagene i et fylke, eller i flere fylker dersom det er vedtatt samarbeid på tvers av fylkesgrenser. Fylkesstyret fungerer som et bindeledd mellom lokallagene og resten av organisasjonen.

Fylkesstyret skal støtte lokallagene i arbeidet deres, blant annet ved å bidra til kurs og samlinger på tvers av lokallag. Det skal også legge til rette for deling av kompetanse innen LHLs fagområder og aktiviteter.

Fylkesstyret rapporterer til sentralstyret.

Sentralstyret

Sentralstyrets oppgave er å følge opp og gjennomføre vedtakene som blir gjort på landsmøtet. Dette skjer gjennom å fatte gode beslutninger i saker som gjelder den daglige driften av organisasjonen.

Landsmøtet

Landsmøtet er LHLs høyeste myndighet. Landsmøtet har ansvar for å legge de overordnede føringene for organisasjonen. Dette inkluderer bnlant annet å behandle LHLs politiske program og strategi, følge opp resultater og gjennomføre valg.

Valgene som tas påvirker dermed retningen til hele organisasjonen de neste årene.

Styringsdokumenter

LHLs styringsdokumenter består av vedtekter som gjelder for alle organisasjonsledd, en strategiplan for inneværende landsmøteperiode og et interessepolitisk program.

I tillegg gjelder organisasjonens etiske retningslinjer, med tilhørende vedlegg.

Fra nasjonal strategi til lokalt tiltak
For å sikre at strategien er et levende dokument gjennom hele strategiperioden, er det viktig at både lokallag og fylkesledd jobber aktivt med utvalgte strategimål.

Det betyr at styret velger ut noen mål de ønsker å bidra til å nå, og tilpasser egne tiltak i en handlingsplan. På denne måten kan man se hvordan de lokale aktivitetene bidrar til å nå de felles målene som ble vedtatt på landsmøtet.

• MAL - FYLKESSTYRE Handlingsplan.docx
• MAL - LOKALLAG Handlingsplan.docx

God organisasjonspraksis

God organisasjonspraksis svarer på det som ikke står skrevet ned og viser til hva som «er vanlig å gjøre» og det er her administrasjonen og tillitsvalgtstøtten kan komme til nytte.

Ta kontakt med administrasjonen dersom dere ikke finner svar i verken vedtektene eller de etiske retningslinjene.

Lokallagsstyre og fylkesstyre

LHL skal være et godt samlingssted for alle som ønsker noen å snakke med, et sosialt fellesskap, deltakelse i kurs- og likepersonstiltak og andre felles aktiviteter, eller som har behov for råd og informasjon.

Både lokallag og fylkesstyrer bidrar til det omfattende arbeidet i LHL. Begge nivåene velger et styre på sine årsmøter hvert år.

Lokallagsstyret skal bestå av minimum 3 medlemmer og 2 varamedlemmer (Vedtekter § 7 Lokallag).

Fylkesstyre skal bestå av 4-8 personer samt 2 vararepresentanter (Vedteker § 8 Fylkesstyre).

Disse styrene er den høyeste myndigheten i sitt geografiske område mellom årsmøtene. Større styrer har ofte ett eller flere arbeidsutvalg som har ansvar for bestemte oppgaver eller fagområder.

Styret skal:

• Iverksette årsmøtets bestemmelser.
• Oppnevne etter behov komiteer/ utvalg/ personer for spesielle oppgaver.
• Administrere og føre nødvendig kontroll med organisasjonens økonomi.
• Representere organisasjonen utad.

Det første det nyvalgte styret må gjøre er:

1. Å gi de nødvendige meldinger etter årsmøtet.
2. Få oversikt over hvordan organisasjonen er bygd opp, og planlegge arbeidet fremover.
3. Gi melding om valgene, årsberetning, (evt. også regnskap) og årsmøteprotokoll som skal lastes opp på Min side på lhl.no så snart som mulig.
4. Sørge for at valg av representanter/ tillitsvalgte er i samsvar med vedtekter og vedtak.

Styremøte

Styret møtes jevnlig for å diskutere og behandle saker og for å følge opp lagets virksomhet. Hvor og hvor ofte styret møtes, varierer og bestemmes av styret selv.

Det er lurt å sette opp en møteplan for året på det første møtet etter årsmøtet. Årshjulet kan brukes som støtte når møteplanen utarbeides. Det gir en oversikt over når og hvor ofte det er naturlig å møtes, og hvilke saker som skal behandles gjennom året.

På det første møtet konstituerer styret seg, det vil si at det fordeler oppgaver og fastsetter organiseringen av arbeidet.

Møteledelse

Møtelederen skal sørge for at møtet gjennomføres effektivt og at alle får mulighet til å komme til orde med sine synspunkter. Det er vanlig at styrets leder er møteleder, men rollen kan også gå på rundgang.

Det er viktig med en god møtekultur der det er rom for uenighet, men der alle er lojale til vedtakene som blir fattet.

Innkalling til møte

Leder og sekretær samarbeider om forberedelsene til møtet. Dato, sted og tidspunkt for neste møte skal stå i siste protokoll.

Sekretæren går gjennom årshjul, handlingsplan og siste protokoll på forhånd for å finne saker som må behandles eller følges opp. I innkallingen skal styremedlemmene også oppfordres til å melde inn saker.

Styreleder og sekretær samarbeider om innkallingen og lager et forslag til saksliste.

Sakslisten

Sakslisten inneholder alle innmeldte saker som skal behandles, satt opp i nummerert rekkefølge. Hver sak har et saksframlegg som kort beskriver bakgrunnen og innholdet i saken.

Sakslisten har også en post for «Eventuelt», der saker som ikke står på dagsorden kan tas opp.

Der det er hensiktsmessig, legger leder eller sekretær inn et forslag til vedtak i sakene.

Sakslisten danner grunnlaget for behandlingen av sakene i møtet.

Unntak: Hastesaker

Noen ganger kan det oppstå hastesaker som ikke kan vente til neste møte. Da kan leder bruke e-post eller telefon for å informere styremedlemmene, høre deres synspunkter og eventuelt avklare hva som skal gjøres.

Det anbefales at det skrives et referat som sendes til alle medlemmene på e-post, slik at både diskusjonen og eventuelle vedtak blir dokumentert.

Habilitet

En person er inhabil når det foreligger forhold som kan svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i en bestemt sak. Dersom man er inhabil, skal man ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av saken. Å være habil betyr at man ikke har slike bindinger eller forhold som påvirker upartiskheten.

En person i et organisasjonsledd er inhabil til å forberede eller fatte beslutninger når vedkommende:

• part i saken,
• i slekt eller svogerskap – i opp- eller nedstigende linje eller,
• i sidelinje så nær som søsken – med en part i saken,
• forlovet, gift eller samboer med en part i saken,
• leder for, har ledende stilling i eller deltar i styret for en virksomhet som er part i saken.

Det skal blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan gi særlig fordel, ulempe eller tap for vedkommende selv eller noen som står vedkommende nær.

Alle har selv ansvar for å vurdere egen habilitet. Spørsmål om inhabilitet avgjøres av det aktuelle organisasjonsleddet. Det skal også tas hensyn til om det er reist innsigelser om inhabilitet i saken.

Habilitetsreglene skal sikre at personer som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller nære personlige forbindelser til noen med slik interesse, ikke deltar i behandlingen av saken.

Les om habilitet på lovdata.no

Protokoll

Det skal føres protokoll fra både årsmøter og styremøter. En protokoll skal gi en kort, konkret og nøytral oversikt over hva som ble besluttet i møtet. Protokollen bør inneholde:

• Tid og sted for møtet.
• Hvem var tilstede.
• Hvilke saker ble behandlet.
• Hva ble vedtatt i de enkelte sakene (se veileder for vedtak nedenfor).

Saksnummer og sakstittel bør fremgå av protokollen, og de bør samsvare med saksnummer og sakstittel i sakslisten for møtet.

Dersom ett eller flere styremedlemmer er svært uenige i flertallets vedtak kan disse be om protokolltilførsel for å markere sin dissens i protokollen.

Hva er et referat?
Et referat inneholder ofte de samme opplysningene som en protokoll, men er som regel mer utfyllende. I et referat kan det for eksempel være en oversikt over hvem som deltok i diskusjonen, og hvilke synspunkter som ble fremmet.

Hva er et godt vedtak?
Et godt vedtak er konkret, presist og lett å forstå. Det kan gjerne være bygget opp med mål om å svare på følgende spørsmål:

• Hva skal gjøres?
• Når skal det gjøres?
• Hvem er ansvarlig for at dette blir gjort?
• Eventuelt: hvorfor blir dette gjort (begrunnelse / bakgrunn)?
• Eventuelt: hvordan dette skal gjøres?

Tips: God planlegging er halve arbeidet. Du finner mal for protokoll som både kan benyttes til årsmøte og møter på Tillitsvalgtsidene hos LHL. Kladd inn eller før direkte inn malen underveis i møtet.

Verv i styret

Vedtektene beskriver hvilke oppgaver de ulike organisasjonsleddene har, og hvordan de skal settes sammen. Dette skal bidra til at LHL kan følge opp fagområdene våre på en god måte, blant annet innen likepersonsarbeid og studievirksomhet.

Det er også viktig å vite hva som forventes av deg som tillitsvalgt i disse rollene:

• Leder
• Nestleder
• Kasserer
• Sekretær
• Styremedlem
• Studieleder
• Fylkesstudieleder
• Likepersonsansvarlig (kun i lokallag)
• Likepersonskoordinator (kun i fylkesstyre)
• Brukermedvirkningsansvarlig (kun i fylkesstyre)

Leder

Lederen har et viktig ansvar i lokallaget og fylkesstyret. En god leder bidrar til å skape engasjement, samle folk om felles mål og sørge for at styret fungerer godt. Hvor godt styret lykkes med sitt arbeid, henger ofte sammen med lederens evne til å motivere, samarbeide og følge opp oppgaver. Når dere skal velge leder, er det derfor lurt å se etter:

• samlende faktor,
• oversikt over alle saker,
• en god administrator som kan delegere.

Ledervervet er både viktig og ansvarsfullt. En leder har mange oppgaver og roller, og vervet kan til tider være krevende. Lederen skal bidra til at styret arbeider godt sammen, at informasjon flyter mellom de ulike leddene i organisasjonen, og at foreningen har god kontakt med omverdenen. For å lykkes i rollen er det en fordel å ha kjennskap til både organisasjonen og arbeidet som foregår lokalt og i fylket.

Lederens viktigste oppgaver er å:

• Påse at det jobbes planmessig.
• Sørge for at vedtekter og årsmøtevedtak blir fulgt.
• Sørge for at lokallaget / fylkesstyret oppfyller sine forpliktelser.
• Sørge for at alle skriv og henvendelser blir besvart.
• Forberede saker som skal opp i styremøter, og i andre møter.
• Sørge for at styret får arbeidsoppgaver og medvirke til at disse blir løst på en tilfredsstillende måte.
• Ha kontakt med administrasjonen og evt. andre foreninger.
• Tenke framover å legge forholdene til rette for videre drift.
• Lede styret- og styrearbeidet på en strukturert måte.

Leder innkaller og leder styremøtene, og som oftest lagsmøter og andre sammenkomster.

Lederen representerer lokallaget / fylkesstyret utad.

En som delegerer

En god leder forsøker ikke å gjøre alt selv. Ved å fordele oppgaver til andre styremedlemmer eller arbeidsgrupper bidrar lederen til at flere får brukt sine ressurser og opplever styrearbeidet som meningsfylt og engasjerende.

Selv om styret tar beslutninger i fellesskap, har lederen et særlig ansvar for å sørge for fremdrift, samle styret om viktige saker og bidra til at nødvendige beslutninger blir tatt.

Organisatorisk ledelse

Som leder i et lokallag eller fylkesstyre er du LHLs fremste tillitsvalgte lokalt. Vervet innebærer et ansvar for å kjenne organisasjonens mål, vedtekter og prioriteringer, og bidra til at disse følges opp i lokallaget eller fylket. Du skal ivareta medlemmenes interesser og være et viktig bindeledd mellom organisasjonen sentralt og det lokale arbeidet.

En leder må sette seg godt inn i LHLs vedtekter, strategier, samfunnspolitiske program og handlingsplaner. Styrende dokumenter og organer

En leder bør kjenne til prinsippene for god organisasjonsskikk. Erfaring fra organisasjonsarbeid kan være en fordel, men det viktigste er å være villig til å søke råd, lære underveis og benytte seg av opplærings- og støttetilbudene som finnes i organisasjonen.

Iverksette vedtak

Iverksettelse av vedtak fattet av årsmøtet eller lagsmøtet, er styrets ansvar i fellesskap, men særlig lederens. Lederen bør sørge for at årsmøteprotokollen og protokoll fra tidligere møter gjennomgås i møtene med tanke på å få satt beslutningene ut i livet.

Arbeidsplan

Sett for eksempel opp som en arbeidsplan som viser følgende kulepunkter:

• Mål.
• Tiltak.
• Ansvar.
• Tidsfrist.

Bruk arbeidsplanen aktivt, og oppdater den underveis slik at styret har oversikt over hva som er gjennomført og hva som gjenstår. Når styret fatter vedtak, bør det alltid fremgå av protokollen hvem som har ansvar for oppfølgingen. Dersom ansvaret ikke er fordelt, vil lederen ofte få et særlig ansvar for at vedtaket blir fulgt opp.

Aktiviteter

Styret har det overordnede ansvaret for aktiviteter som gjennomføres i lokallagets eller fylkesstyrets navn, og lederen har et særlig ansvar for oppfølgingen. For å lykkes er det viktig å avklare ansvar, rapportering og forventninger på forhånd. Større aktiviteter bør behandles som egne saker i styret for å sikre god planlegging, gjennomføring og evaluering. Sørg også for at alle aktiviteter har et tydelig mandat og klare rammer for arbeidet.

Et mangfoldig og sosialt fellesskap

En viktig oppgave for lederen er å bidra til et inkluderende og godt miljø for både medlemmer og tillitsvalgte. For at LHL skal være en organisasjon for mange, er det viktig å tilby aktiviteter og møteplasser som appellerer til ulike interesser, livssituasjoner og aldersgrupper.

Konflikthåndtering

Lederen må ta tak i utfordringer når de oppstår, enten det gjelder samarbeidsproblemer, manglende fremdrift eller forhold som kan skade lokallaget eller fylkesstyret. Ved konflikter bør lederen bidra til dialog og finne gode løsninger.

Dersom situasjonen låser seg, kan det være aktuelt å be om støtte fra fylkesstyret eller LHLs administrasjon.

Kulturbærer

Lederen er en viktig kulturbærer i organisasjonen og bidrar til å forme hvordan man samarbeider, kommuniserer og tar beslutninger. Gjennom egne holdninger og handlinger er lederen med på å skape en organisasjonskultur preget av åpenhet, respekt, medvirkning og engasjement.

LHL har vedtatt en verdiplattform, som peker på noen viktige verdier alle bør bestrebe seg på å følge. LHL ønsker gjennom organisasjonens og den enkeltes holdninger og handlinger å være:

• Solidarisk og omsorgsfull.
• Imøtekommende og romslig.
• Stimulerende og kunnskapsfremmende.
• Uredd og handlekraftig.

Organisasjonskulturen merkes ofte allerede ved første møte med LHL. Føler nye medlemmer seg velkommen, sett og inkludert? En god kultur gjør det trygt å stille spørsmål, komme med innspill og løfte nye saker. Som møteleder er det derfor viktig å legge til rette for at alle blir hørt. Ved å møte innspill med interesse og støtte, fremfor å fokusere på formaliteter, kan lederen bidra til større engasjement og deltakelse.

Representant for laget

Lederen er ofte lokallagets eller fylkesstyrets viktigste representant utad. Rollen kan innebære å delta på møter og arrangementer i LHL, samt representere organisasjonen overfor samarbeidspartnere, myndigheter og media. Når lederen opptrer på vegne av LHL, er det viktig å kjenne organisasjonens mål og prioriteringer, og kunne formidle arbeidet som gjøres lokalt og regionalt.

Ledere av LHLs lokallag vil kunne få tillitsverv i andre organisasjoner der LHL er representert. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Studieforbundet Funkis er eksempler på dette. Husk at som tillitsvalgt i ulike foraer er det din oppgave å ivareta interessene for hele gruppen – ikke deg som person eller enkeltstående rolle.

Kontaktskapende virksomhet

En god leder bruker ressursene som finnes rundt seg og involverer andre i arbeidet. Det gir ikke bare bedre arbeidsfordeling, men også flere ideer, nye perspektiver og bedre løsninger. Samarbeid med andre deler av organisasjonen, FFO-fellesskapet og eksterne aktører kan også bidra til læring, utvikling og nyttige nettverk.

Nestleder

Nestleder er lederens stedfortreder og skal kunne overta lederrollen ved behov. Derfor er det viktig at nestleder holdes informert og involveres i arbeidet underveis. Nestleder kan ha egne ansvarsområder, men bør samtidig ha god oversikt over styrets arbeid slik at overgangen blir enkel dersom lederen er fraværende over kortere eller lengre tid.

Kasserer

God økonomistyring er viktig for at lokallaget eller fylkesstyret skal kunne drive aktivitet og utvikle gode tilbud. Regnskapsføring er en del av dette arbeidet, og det er vanlig at kassereren eller et annet styremedlem har ansvar for den løpende oppfølgingen av økonomien.

Det er ikke nødvendig å ha regnskapsfaglig utdanning for å være kasserer, men det er viktig å være nøyaktig, ryddig og pålitelig. Kassereren skal ha oversikt over økonomien, holde styret orientert om den økonomiske situasjonen og samarbeide med revisor.

Styret har det overordnede ansvaret for økonomistyringen i lokallaget eller fylkesstyret. Kassereren har ofte ansvar for den daglige oppfølgingen, og mange lag får også støtte fra en valgt revisor i arbeidet.

Årsregnskapet skal alltid revideres. Dersom lokallaget eller fylkesstyret ikke benytter ekstern revisor, skal årsmøtet velge to personer som utfører revisjonen.

Kassereren og resten av styret bør kjenne til kravene til budsjettering og rapportering, og være oppmerksomme på muligheter for å søke støtte og tilskudd. God økonomistyring og aktiv bruk av tilgjengelige ressurser gir grunnlag for flere og bedre aktiviteter for medlemmene.

LHL har avtale med StyreWeb. Det er gratis for lokallagene i LHL å føre regnskapet der. Les mer: StyreWeb regnskapsprogram

Sekretær

Sekretær har ansvar for å skrive protokoller fra møter og medlemsmøter. I samråd med leder står sekretæren for korrespondanse og utarbeidelse av rapporter og årsberetning. Sekretæren har særskilt ansvar for å ta vare på det skiftelige arbeidet i styret. Alle lokallag skal sende inn årsmøtepapirer til LHL. De lastes enklest opp via "Min side". Sekretæren skal, i samarbeid med leder, ta seg av den skriftlige delen av lagsarbeidet:

• Kalle inn til møter.
• Delta i møteforberedelser.
• Tilrettelegge saker til møter, lagsmøter og årsmøter.

Godt forarbeid er halvt gjennomført!

• Føre referat/protokoll fra møter.
• Svare på brev og henvendelser, i samarbeid med leder.
• Følge opp vedtak som fattes.
• Utarbeide forslag til årsberetninger, rapporter mv.
• Arkivere.

Føring av referat og protokoll er sekretærens hovedoppgave. Det kan være nyttig å skrive et notat i tillegg som understøtter den aktuelle saken. Her kan det noteres forskjellige meninger og argumenter som ikke føres i protokollen. Opplysningene kan brukes i forbindelse med oppfølging av saken.

Styremedlem

Styremedlemmer uten et særskilt verv har samme ansvar for styrets arbeid som resten av styret. For at vervet skal oppleves meningsfylt, er det viktig at styremedlemmene får konkrete oppgaver og ansvarsområder. Dette kan for eksempel være ansvar for aktiviteter, kampanjer eller andre oppgaver som bidrar til å utvikle laget.

Studieleder i lokallaget

Studielederen har ansvaret for planlegging og gjennomføring av lagets kursaktiviteter. Til dette kreves det god kunnskap om regelverket og de økonomiske finansieringsordningene som regulerer dette arbeidet. Vedkommende bør kunne bruke det elektroniske kursregistrerings-verktøyet til Funkis og vil få opplæring i dette.

Slik bruker du FunkisKurs

Oppgaver

Andre egenskaper som kjennetegner en god studieleder er:

• Evne til å motivere, engasjere og inspirere medlemmene til å delta på kurs.
• Lage nye, spennende kurs for flere ulike målgrupper.
• Ha orden og oversikt.
• Lyst og evne til å samarbeide med andre.

Studieledere i lokallag får opplæring av studieleder i fylket, mens fylkesstudielederne får opplæring og oppfølging fra LHLs organisasjonsavdeling.

Fylkesstudieleder

Bidrar til å planlegge og gjennomføre kurs og opplæringstiltak på tvers av lokallag i fylket, for eksempel innen valgkomitéarbeid, interessepolitikk og prosjektarbeid. Kan også bistå lokallag med studiearbeid og kompetanseutvikling.

Vanlige oppgaver for deg som er fylkesstudieleder:

• Ta initiativ til studieaktiviteter overfor fylkesstyret.
• Søke om godkjenning av kurs/aktiviteter gjennom Studieforbundet Funkis.
• Planlegge og organisere kurs/aktiviteter i lokallagene på tvers av fylket.
• Markedsføre kurstilbud (internt/eksternt) på en god måte.
• Holde deg oppdatert på lover og regler.
• Sørge for rapportering av avsluttede kurs.
• Delta på kurs for egen oppdatering.

Likepersonsansvarlig (i lokallaget) 

Likepersonsarbeid er en viktig del av LHLs tilbud til medlemmer og andre som kan ha nytte av støtte, erfaringsutveksling og fellesskap. Den som har ansvar for å koordinere likepersonsarbeidet i lokallaget bør ha god kjennskap til ordningen og hva rollen som likeperson innebærer. Det er en fordel at vedkommende har gjennomført likepersonkurs.

Oppgaver

Likepersonsansvarlig skal bidra til å utvikle og følge opp likepersonsarbeidet i lokallaget. Dette innebærer blant annet å etablere og støtte likepersonsgrupper, rekruttere nye likepersoner og sørge for at de får nødvendig opplæring. Gjennom Min Side kan likepersonsansvarlig også følge opp nye medlemmer og bidra til at de blir kjent med lokallagets tilbud og aktiviteter.

Likepersonsansvarlig kan gjerne ha ansvar for å følge opp nye medlemmer. Regelmessig kontakt med nye medlemmer gir en god anledning til å informere om lokallagets aktiviteter og tilbud, og bidra til at flere finner sin plass i fellesskapet.

God oppfølging av nye medlemmer kan bidra til økt deltakelse og engasjement i lokallaget. Samtaler med nye medlemmer gir mulighet til å informere om aktiviteter og tilbud, bli kjent med deres interesser og behov, og gjøre det enklere å finne en plass i fellesskapet. Det kan også være en anledning til å informere om LHLs rådgivningstjeneste, likepersonstilbud og andre relevante tilbud.

Ved å holde medlemsinformasjonen oppdatert og innhente samtykke til å sende informasjon på e-post, blir det enklere å holde kontakten med medlemmene og informere om aktiviteter og tilbud.

Egenskaper, kompetanse og opplæring

• Evne til å motivere, engasjere og inspirere medlemmene til å delta på likepersonsaktiviteter.
• Lage nye, spennende tilbud for mange ulike målgrupper.
• Ha orden og oversikt.
• Lyst og evne til å samarbeide med andre.

Likepersonskoordinator (i fylkesstyret)

Fylkesstyret skal ha en person med ansvar for likepersonarbeidet i fylket. Vedkommende skal ha tett og god kontakt med likepersonsansvarlige i lokallagene. Likepersonskoordinator skal:

• Gjennomføre en årlig samling for likepersonene i fylket, denne samlingen må fullfinansieres av lokallagene.
• Bistå med å planlegge og gjennomføre likepersonskurs som holdes på tvers av lokallag i fylket. Hen kan også bistå lokallag med hjelp til sitt likepersonsarbeid. 
• Ha oversikt over de likepersonsaktivitetene lokallagene har og også bistå disse med å registrere aktiviteter på LHLs kalender.

Typiske oppgaver for deg som er likepersonskoordinator:

• Ta initiativ til likepersonaktiviteter overfor styret.
• Planlegge og organisere likepersonskurs- og aktiviteter i laget.
• Markedsføre likepersonstilbud (internt/eksternt) på en god måte.
• Delta på kurs for egen oppdatering.

Brukermedvirkningsansvarlig (i fylkesstyret)

Fylkesstyret skal legge til rette for brukermedvirkning i fylket. Ett av styremedlemmene bør ha et særlig ansvar for å koordinere dette arbeidet.

Brukermedvirkningsansvarlig skal bidra til at LHL er representert i relevante råd, utvalg og samarbeidsgrupper, og støtte arbeidet med brukermedvirkning i fylket.

Oppgaver og ansvar

Brukermedvirkningsansvarlig skal bidra til god informasjonsflyt mellom LHL sentralt, fylkesstyret og lokallagene. Vedkommende skal legge til rette for brukermedvirkning på fylkesnivå og være tilgjengelig for lokallagene og administrasjonen i LHL ved behov.

Brukermedvirkningsansvarlig skal bidra til å rekruttere, foreslå og følge opp brukerrepresentanter i fylket. Arbeidet skjer i samarbeid med lokallagene og fylkesleddet i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Brukermedvirkningsansvarlig skal ha jevnlig kontakt med FFO om rekruttering, opplæring og oppfølging av brukerrepresentanter. Fylkesstyret har ansvar for å foreslå kandidater som skal representere LHL på fylkesnivå.

Brukerrepresentanter på fylkesnivå representerer LHL i råd, utvalg og andre samarbeidsgrupper. Dette kan være råd for personer med funksjonsnedsettelse, brukerutvalg i helseforetak og Nav, helsefellesskap, fylkeskommunale utvalg og ulike prosjekter i regi av fylkeskommunen eller statsforvalteren.

Brukermedvirkningsansvarlig skal holde oversikt over når helseforetak, Nav, rehabiliteringsinstitusjoner, fylkeskommuner og andre relevante aktører skal oppnevne brukerrepresentanter. Dette gjør det lettere for LHL å komme tidlig inn i prosessene og foreslå kandidater.

Brukermedvirkningsansvarlig samarbeider med LHL sentralt om rekruttering til brukerutvalg i regionale helseforetak. Vedkommende skal også ha oversikt over brukerrepresentanter i fylket og lokallagene, inkludert kontaktinformasjon og hvilke råd og utvalg de deltar i. Opplysningene skal holdes oppdatert etter LHLs rutiner.

Brukermedvirkningsansvarlig skal holde seg oppdatert på kurs og opplæring innen brukermedvirkning, og sørge for at relevant informasjon blir delt med brukerrepresentanter og andre tillitsvalgte.

Oppfølging og opplæring

Nyvalgte brukermedvirkningsansvarlige får opplæring og oppfølging fra LHL sentralt, slik at de blir kjent med rollen og oppgavene sine.

LHL sentralt legger til rette for møteplasser, erfaringsutveksling og faglig påfyll gjennom kurs, opplæring og nettverk på tvers av fylkene.

Administrasjonens kontaktperson for brukermedvirkning er tilgjengelig for råd, veiledning og støtte ved behov.

Årsmøte

Demokrati betyr «folkestyre». I LHL er det medlemmene som bestemmer og årsmøtet er stedet der demokratiet vises i praksis.

På årsmøtet:

• bruker medlemmene stemmeretten sin
• holder styret ansvar for arbeidet som er gjort
• velges nytt styre
• blir man enig om hva organisasjonen skal jobbe med videre

Årsmøte i lokallag og fylkeslag

Det skal holdes årsmøte hvert år:

• Lokallag: innen utgangen av februar
• Fylkesstyrene: innen utgangen av mars

Når lokallagene vedtar budsjett og aktivitetsplan tidlig på året, gir det føringer for fylkesstyrets arbeid.

Eksempel:  
Hvis flere lokallag prioriterer aktiviteter innen hjerneslag, kols eller hjerteinfarkt, bør fylkesstyret ta hensyn til dette i sin handlingsplan.

Det er viktig at:

• fylkesstyret kjenner til hva lokallagene prioriterer
• lokallagene følger med på og gir innspill til fylkesstyret

Faglig innhold

Årsmøter arrangeres ofte sammen med faglige samlinger.  
Det anbefales at det faglige innholdet henger sammen med sakene som skal behandles.

Forberedelser

Det er viktig å møte forberedt til årsmøtet, enten du er medlem i et lokallag, representerer et lokallag på fylkesårsmøte eller deltar på landsmøtet i LHL.

Vedtekter

Sett dere inn i vedtektene.  
De sier noe om hvordan årsmøtet skal gjennomføres og hvilke frister som gjelder. Dette er viktig både for de som arrangerer og de som deltar.

Sakspapirer

Alle medlemmer kan sende inn forslag til saker de vil at årsmøtet skal behandle.
Forslagene skal gjøres skriftlig og sendes innen en fastsatt frist. 

Styret vurderer forslagene og lager sakspapirer.  
Alle sakspapirer skal sendes ut til medlemmene før årsmøtet.

Et årsmøte kan deles inn i fem faser:

1. Konstituering

Først bestemmer dere hvem som skal lede møtet. Dere vedtar også møtereglene (forretningsorden).

    2. Presentasjon av saker

Sakene som skal behandles, presenteres: 

• Årsberetning og regnskap

Dette er en oversikt over hva laget har gjort det siste året, og hvordan økonomien er.

• Innsendte saker

Medlemmer og lokallag kan sende inn forslag. Disse bør behandles tidlig, fordi de kan påvirke andre saker.

• Handlingsplan / aktivitetsplan  

Styret legger fram forslag til hva laget skal jobbe med det kommende året. Dette er viktig, fordi det styrer hva dere skal bruke tid og ressurser på.

    3. Forhandlinger (diskusjon)

Her diskuterer dere sakene og foreslår eventuelle endringer.

Diskusjonene kan foregå på ulike måter:

• I plenum (alle sammen)
• I grupper, for eksempel delegasjonsmøter (mindre grupper med felles tilknytning)

Det er viktig å sette av nok tid til diskusjon før dere går til avstemning.

Til slutt bør det alltid være en plenumsdebatt, der alle med talerett kan fremme forslag.

   4. Votering (avstemning)

Dere stemmer over forslag og vedtar sakene.

   5. Valg

Til slutt velger årsmøtet nytt styre.

Viktige oppgaver etter årsmøte og valg

Innsending av årsmøtedokumenter

For at LHL sentralt skal kunne søke momskompensasjon for lagene og søke om organisasjonsstøtte hos Bufdir (Barn-, ungdoms - og familiedirektoratet) må lokallagene laste opp årsmøtedokumenter på Min side på lhl.no snarest mulig etter årsmøtet og innen 1. april:

• Godkjent og signert årsberetning.
• Godkjent og signert regnskap.
• Godkjent og signert protokoll fra årsmøtet.

Momskompensasjonen blir normalt utbetalt i desember. Les mer i kapittel 4 Økonomi.

Endring av styreverv

Alle som sitter i styret får utvidet tilgang på Min side. Det nye styret skal registreres så raskt som mulig etter årsmøtet. Se brukerveiledningene under «Nyttige tips» på lhl.no for hjelp.

Andre tilganger

Ved endringer i styret må dere også gå gjennom hvilke andre tilganger de nye tillitsvalgte skal ha, samtidig som tilganger for tidligere tillitsvalgte må fjernes.

E-post

Veiledning: E-post for lag

Bank

Hvem i styret skal ha tilgang til laget og eventuelt fylkets konto? Kontakt banken for endre dette. Husk at banken ønsker kopi av protokollen fra årsmøtet som bekrefter de nye styremedlemmene.

Valgkomité i LHL – hva de gjør og hvordan de jobber

Valgkomiteen har en viktig rolle i LHL. Alle organisasjonsledd skal ha en valgkomité:

• Lokallag
• Fylkeslag
• Sentralt (for sentralstyret velges valgkomiteen på landsmøtet).

Hva er oppgaven til valgkomiteen?

Valgkomiteen skal foreslå kandidater til nytt styre. Målet er å finne personer som til sammen gir et godt og fungerende styre.

Det er lurt å lage en enkel plan (årshjul) for arbeidet:

• Ha et første møte og lag en plan
• Avklar frister
• Bestem hvor mange møter dere trenger
• Avtal tid og sted for møtene
• Sett dere inn i vedtektene om valg
• Snakk med forrige valgkomité om erfaringer
• Ha dialog med sittende styre

Hva må dere få vite fra styret?

Valgkomiteen bør innhente informasjon fra dagens styre:

• Hvem er på valg?
• Hvilken kompetanse forsvinner hvis noen slutter?
• Hvilken kompetanse mangler?
• Planer framover
• Hvordan gjennomføres valg hos oss?
• Tilgang til medlemslister (i tråd med personvernreglene)

Finne kandidater

Gode måter å finne kandidater på:

• Delta på møter og aktiviteter
• Snakke med medlemmer og frivillige
• Informere i sosiale medier eller lokalavis
• Bruke nettverk (“jungeltelegrafen”)
• Se etter kandidater også utenfor organisasjonen

Viktig om lovlighet: 

Det er lov å foreslå kandidater som ikke er medlemmer, men de må være valgbare etter vedtektene. I LHL betyr det normalt at personen må være medlem når vervet tiltres. Derfor kan kandidaten melde seg inn etter valg, dersom vedtektene åpner for det.

Hva skal dere se etter?

Fokuser på hvilken kompetanse styret trenger og husk at det også kan være aktuelt å rekruttere personer fra for eksempel:

• lokalt næringsliv
• politikk
• frivillig sektor eller idrett

Samtale med kandidater

Valgkomiteen bør snakke med aktuelle kandidater for å forklare hva vervet innebærer og gå gjennom arbeidsoppgaver. I enkelte verv er det til tider mer arbeid enn i andre, så sørg for å avklare forventninger. Vurder om kandidaten passer til rollen og om rollen passer kandidaten

Innstilling til årsmøtet

Valgkomiteen legger fram sin innstilling på årsmøtet.

Det er en fordel å gi deltakerne på årsmøtet god informasjon. Dette kan være, for eksempel en kort presentasjon av kandidatene som inneholder relevant erfaring og bakgrunn.

Valgkomiteen kan også bistå møteleder under selve valget.

Overlevering til ny valgkomité

Når arbeidet er ferdig, bør valgkomiteen dele erfaringer med ny valgkomité og gjerne delta på første møte for å sikre en god overgang for den nye komiteen. 

Hedersmerker i LHL

Det er ikke uvanlig at en ønsker å gi en påskjønnelse til tillitsvalgte og frivillige som har gjort en langvarig eller spesielt god innsats.

LHL har flere måter å hedre dette på:

• Diplom for lang og tro tjeneste
• Æresmedlemskap
• Hedersmerke i gull
• Hedersmerke i sølv

For å bestille diplom eller foreslå noen til hedersmerke, sender dere en e-post til LHLs administrasjon: .

Husk å oppgi fullt navn og fødselsdato på personen dere ønsker å hedre.

Diplom, hedersmerker og æresmedlem