Hopp direkte til innhold

Del 3: Aktivitet

Organisasjonshåndbok for tillitsvalgte, frivillige og ansatte i LHL

Aktiviteten til LHL, om det er på lokalt plan, fylkesaktiviteter eller lobbyvirksomhet ovenfor politikere – er det som gjør LHL. Les om de ulike arenaene LHL er aktive i.

For at LHL skal oppfattes som en attraktiv og slagkraftig organisasjon er det viktig med et utbredt frivillig engasjement. Som frivillig og eller tillitsvalgt i LHL skal du bidra i lokale og nasjonale aktiviteter som er helsefremmende folkeopplysning, forebygging og ivaretakelse av pasienter og pårørende i etterkant.

Likepersonsarbeid

Likepersonsarbeidet er en sentral del av LHLs virksomhet, og er også en av organisasjonens satsningsområde. Likepersonsarbeidet har stor betydning for de som deltar og for utvikling av organisasjonen. Kontakt med likepersoner og deltakelse i likepersonsaktiviteter kan bidra til økt mestring i forhold til egen sykdom, og kan dermed også bidra til bedre livskvalitet.

Metoden

Det bærende prinsippet i likepersonsarbeidet bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenbasert erfaring. Likepersonsarbeid kan foregå mellom en eller flere personer, med mest mulig likhet i diagnose eller mellom personer som befinner seg i noenlunde samme livssituasjon. Likepersonsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Denne personen blir gjerne kalt Likeperson. Likeperson er i mange pasientorganisasjoner som LHL, synonymt med ordet frivillig.

Likepersonsansvarlig - lokalt

I vedtektenes § 9 Lokallag står det at det ved årsmøtet skal velges en likepersonsansvarlig inn i lokallagstyret. Den likepersonsansvarlige skal i tillegg til å følge opp likepersonstilbudet til lokallaget, ha ansvar for å rekruttere, tilby opplæring og motivere likepersonene til å arrangere gode aktiviteter.

Likepersonskoordinator – fylket

I vedtektenes § 11 Fylkesstyre står det at det ved årsmøtet skal velges en likepersonskoordinator inn i fylkesutvalget. Dette er bindeleddet mellom administrasjonen og de likepersonsvarlige i lokallagene. Vedkommende skal bistå i opplæring av lokale likepersoner i tillegg til å ha en oversikt over likepersonsaktivitetene i fylket.

Aktiviteter i likepersonsarbeid

Likepersonsarbeidet er en organisert samhandling i regi av organisasjoner av kronisk syke og funksjonshemmede. Med organisert samhandling menes at aktiviteten har et fast tidspunkt og sted. Mange likepersonsaktiviteter bør også kunngjøres eller annonseres slik at flest mulig får kjennskap til og mulighet til å bli med. I en beskrivelse av aktiviteten bør det fremgå hvem som er målgruppen for aktiviteten. Lokallaget kan ha ulike former for likepersonsaktiviteter.

Gruppeaktiviteter

En gruppeaktivitet i LHL kan ha mange former og formål. Skal aktiviteten ha fokus på det fysiske eller det sosiale (psykiske)? Skal det være en åpen aktivitet eller en aktivitet som krever påmelding? Dette er viktige spørsmål en bør stille seg før en setter i gang for å sikre at en skaper en aktivitet det er behov for. Noen gruppeaktiviteter -som for eksempel trimgrupper, krever opplæring i instruktørrollen.

Eksempler på gruppeaktiviteter:

  • trimgrupper
  • turgrupper
  • andre former for fysisk aktivitet:
    - golf
    - sykling
    - fiske
    - bowling
  • Sosiale møteplasser:
    - cafébesøk
    - matlagingsgrupper
    - andre hobbyaktiviteter

Likepersonstjeneste på sykehus

Likepersonstjeneste på sykehus er både en en-til-en kobling men også en gruppeaktivitet. Likepersoner som er tilgjengelig for pasienter og pårørende på et sykehus eller rehabiliteringssenter har fått egen opplæring gjennom LHL og ofte også det aktuelle sykehuset eller rehabiliteringsstedet.

En-til-en kobling

En-til-en kobling er en aktivitet der en likeperson stiller seg til disposisjon for en annen som ønsker en samtalepartner. Hvor og hvordan aktiviteten foregår er helt opp til likepersonen og deltageren selv. Det kan være på tur i skogen, på café, hjemme eller på telefonen.

Taushetserklæring

Alle likepersoner i LHL skal gjennomgå opplæring og skrive under på en taushetserklæring/ avtale.

Kurs i likepersonarbeid

Likepersonarbeid bidrar til økt mestring i forhold til egen sykdom og kan dermed også bidra til bedre livskvalitet

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning handler om at pasienter og brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Begrepet "bruker" i denne sammenheng viser til mottakeren av tjenestene, som da er pasientene og de pårørende. Brukermedvirkerens kompetanse er dens erfaringer av tjenesten og denne kompetansen sidestilles med faglig kompetanse. Som en brukermedvirker representerer en ikke bare seg selv men også andre mennesker en lignende situasjon.

Eksempel: Ola representerer ikke Ola, men han representerer de lungesyke på sykehuset. Begrepet brukermedvirkning er, kort sagt, retten til å virke med i de prosesser som angår en selv.

Individuell og representerende brukermedvirkning

  • Individuell brukermedvirkning betyr at brukeren representerer seg selv men kan ha hjelp fra andre.
  • Representerende brukermedvirkning betyr at en representant ivaretar interessen til flere brukere enn seg selv og skal samarbeide med tjenesteyterne om å utforme tjenester og politikk for flere.

Tre nivåer i brukermedvirkning

For å sikre at brukerne har mulighet til å påvirke alle de prosessene som angår en selv, er medvirkningsprosessen delt opp i tre nivåer. I Norge er helsetjenester lovpålagt at brukermedvirkning foregår på alle disse tre nivåene.

Individnivå:

Den som er bruker av en tjeneste får innflytelse til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som er tilgjengelige. Dette vil innebære økt mestring og kontroll over eget liv. Med for eksempel individuell plan vil personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og/ eller sosialtjenester ha rett til å få utarbeidet sin egen tilpasset plan.

Tjenestenivå:

Pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenester. Dette kan være endring av behandlingstilbud og/ eller tjenester.

Systemnivå:

På dette nivået innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser før politiske og administrative beslutninger fattes.

Hvordan bli en brukerrepresentant

En brukerrepresentant er en person som har påtatt seg å være talsperson på vegne av felleskapet, og er valgt og oppnevnt av andre.

Å være brukerrepresentant er et tillitsverv som springer ut fra tre forhold:

  1. Representantens kjennskap til brukergruppens situasjon, behov og interesser.
  2. Representantens evne og vilje til å fremføre brukergruppens synspunkter og påvirke beslutninger i tråd med dette.
  3. Representantens tilbakemelding til brukergruppen- som grunnlag for brukergruppens og brukerrepresentantens neste initiativ.

Rekruttering og oppnevning

LHL er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som har et mål om samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. FFO er organisert i landets fylker og en rekruttering og oppnevningsprosess foregår da som regel gjennom fylkesstyrene til LHL.

Slik fungerer oppnevningsprosessen gjennom FFO.

  • Oppdragsgiver melder behov for brukerrepresentanter til FFO
  • FFO ber brukerreorganisasjonene som LHL om å komme med forslag til brukerrepresentanter
  • LHL kommer med forslag/ anbefalinger
  • FFO behandler forslagene og foreslår brukerrepresentanter
  • Oppdragsgiver vurderer forslagene og oppnevner brukerrepresentanter

Eksempler på oppdragsgivere kan være NAV, helseforetak, institusjon eller statlig etat.

Skolering og oppfølgning

FFO tilbyr grunnopplæring i brukermedvirkning for LHLs medlemmer. Dette kurset er aktuelt for alle som er interessert i rollen som brukerrepresentant. For erfarne brukerrepresentanter tilbyr LHL erfaringsseminarer med målsetting om å gi faglig påfyll og skape arena for erfaringsutveksling mellom brukerrepresentantene.

Arenaer for brukerrepresentanter fra LHL

  • Kommunale råd og fylkeskommunale råd eller annen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Slike råd er rådgivende organer og skal arbeide med politikk for funksjonshemmede på alle samfunnets områder.

  • NAV-kontorer har også brukerutvalg både på kommunalt- og fylkeskommunaltnivå. Brukerrepresentantene skal få muligheten til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.

  • Helseforetak og regionale helseforetak har etablerte brukerutvalg. De fire regionale helseforetakene har sine egne brukerutvalg. På helseforetaksnivå har de enkelte sykehusene og institusjonene brukerutvalg.

  • På nasjonalt nivå er statens råd for likestilling av funksjonshemmede et eget rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. Dette er det viktigste rådgivende organ for departementene og statsforvaltningen for øvrig om poltikken i forhold mennesker med funksjonsnedsettelse.

  • Forskningen inkluderer brukerrepresentanter i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av forskningsprosjekter.

Husk at på de overnevnte områdene er det lovpålagt å ha brukermedvirkning med brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning er retten til å virke med i de prosesser som angår en selv.

Fysisk aktiv

Mange av LHLs lokallag har i dag et godt etablert treningstilbud og det finnes et bredt spekter av aktiviteter:

For eksempel:

Trimgrupper i sal

  • Fysisk aktivitet nivå 1, -2 og -3
  • Vanntrim
  • Tur- og stavgangsgrupper.

Aktivitetstilbudene i LHL skal være åpne for alle og dermed kan de fungere som flott rekrutteringskanal for lokallaget.

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir helsegevinst

Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge og behandle hjerte og karsykdommer og det foreligger også overbevisende dokumentasjon på at fysisk aktivitet kan gi bedre funksjonsevne, sykdomsmestring og livskvalitet hos lungesyke.

Å være fysisk aktiv i en gruppe er en viktig sosial arena for mange. Når treningen kombineres med sosial trivsel vil motivasjonen for aktivitet øke, dette bidrar til at dørstokkmila blir mindre og sannsynligheten for å opprettholde aktivitet over tid øker. Flere lokallag tar en liten deltakeravgift for ikke-medlemmer, mens medlemmer deltar gratis.

Triminstruktørrollen

Som triminstruktør i LHL besitter du etter endt triminstruktøropplæring kunnskap om fysisk aktivitet og helse, instruktørrollen og fysisk aktivitet som likepersonsarbeid. En får også en grundig, praktisk opplæring i et tilpasset treningsprogram for hjerte, lunge- og karsyke, i tillegg til hvordan man kan tilpasse programmet til ulike grupper. Denne triminstruktøropplæringen inneholder forskjellige typer kursmoduler og man velger kurs etter hvilket nivå lokallagene ønsker på programmet/ treningsgruppen.

Kurs: Triminstruktør i LHL

Kursene har samme navn som trimprogrammene og her følger det en beskrivelse av de ulike programmene:

Fysisk aktivitet nivå 1

Trimprogrammet har lav til moderat intensitet og er i hovedsak basert på treningsprinsipper for de med redusert funksjonsnivå. Øvelsene gjøres sittende på stol eller i stående og varer i 30-45 minutter. Programmet passer for de fleste og treningseffekten avhenger av hvor mye man tar i.

Fysisk aktivitet nivå 2

Trimprogrammet har moderat intensitet og er basert på treningsprinsipper for deg som har et relativt godt funksjonsnivå og kan gå/ stå i 45 minutter. Programmet kan passe for de som er middels trent, men man kan prøve seg selv om man har mindre erfaring med trening. Programmet inneholder kondisjon- og styrketrening.

Fysisk aktivitet nivå 3

Trimprogrammet er et intensivt program som krever at du kan stå og løpe/ gå i 60 minutter. Det er til tider høyt tempo og kan passe godt for de som har trent noe før. Men man kan prøve seg selv om man har mindre erfaring med trening. Programmet inneholder kondisjon- og styrketrening.

Vanntrim

Trimprogrammet har moderat intensitet. Vannets egenskaper benyttes for å få treningseffekt. Oppdriften i vannet gjør at vi føler oss lettere, øvelsene blir mer skånsomme for kroppen og man klarer mer i vannet. Motstanden i vannet brukes aktivt for å trene styrke og kondisjon. Programmet gjennomføres hovedsakelig stående eller gående i vannet.

Interessepolitisk arbeid

LHL har en politisk rolle. Vi skal sørge for at interessene til hjerte-, kar- og lungesyke, hjerneslagrammede, personer med allergi og alle deres pårørende ivaretas i samfunnet og dette gjør vi gjennom politisk arbeid.

Mye av dette arbeidet foregår på nasjonalt plan, i dialog med nasjonale politikere og myndigheter. Men like viktig er den lokale politiske arenaen. Det er i hver enkelt kommune de lokale prioriteringene gjøres; det er kommunestyret som bestemmer over de fleste av tjenestene vi har i hverdagen.

Hva har vi på hjertet - forberedelser

LHLs interessepolitiske program gir svar på hva LHL mener. Programmet vedtas av landsmøtet hvert år, og er styrende for all politisk virksomhet i hele organisasjonen.

Interessepolitisk program

LHLs interessepolitiske program gir svar på hva LHL mener. Programmet vedtas av landsmøtet, og er styrende for all politisk virksomhet i organisasjonen.

Det interessepolitiske programmet skal fungere som et utgangspunkt for alt politisk påvirkningsarbeid, fra det å stå på stand til å delta i den offentlige debatten gjennom leserinnlegg og kommunemøter.

Behovsgrunnlag

LHLs interessepolitiske program favner et bredt spekter av politikkområder og leser man det kan man komme på sporet av gode saker og sjekke disse opp mot den enkelte kommune.

  • Finnes det et godt rehabiliteringstilbud for mennesker som favner våre formål i kommunen?
  • Hvordan tas utskrivningsklare pasienter imot i kommunen?
  • Har LHL gode rammevilkår for å drive trimgrupper?
  • Er dere invitert til samarbeid med frisklivssentralen?

Det er ikke bare i interessepolitisk program dere finner de viktige sakene. Mange av disse kommer like gjerne opp gjennom enkeltpersoners erfaringer. Gjennom dialog med medlemmer og andre dere møter kan dere bli kjent med problemstillinger det kan være aktuelt for LHL å jobbe videre med. Ved å følge med i lokale medier kan dere også komme over saker som være aktuelle for LHL-laget.

Fakta eller antagelse?

I alt interessepolitisk arbeid gjelder det å være godt forberedt. Ingen ting er mer ødeleggende for engasjement, både eget og andre, om det viser at aksjonen eller aktivitet bygger på misforståelser og feilinformasjon.

Tips! Bli kjent med de lokale partiprogrammene, slik at dere har innsikt i partienes standpunkt i saker som er av interesse for dere. Har et parti for eksempel programfestet noe som dere i LHL jobber for, uten å har gjort noe med saken?

Tips! Bli kjent med de lokale partiprogrammene

Gjennomføring - hvordan når vi frem?

Det er mange måter å drive påvirkningsarbeid på. Av og til kan en sak løses ved å snakke med de riktige personene, andre ganger kan det være nødvendig med mer omfattende og utadrettede aksjoner. I en del saker kan det være aktuelt å kontakte lokale medier for å få oppmerksomhet og påvirke til endring.

Møt opp og inviter

Møt opp på møter i kommunestyret og hovedutvalget. Dette er offentlige og åpne møter. Gi politiskere, eller andre myndighetspersoner dere kommer i kontakt med, gode argumenter og vis til hvor mange medlemmer dere representerer.

Inviter ordfører, rådmann, helse- og sosialsjef og andre i tilsvarende posisjoner og stillinger til et styremøte eller temamøte. Ved første kontakt kan et være klokt å invitere til generelt samarbeid, heller enn å kreve løsning på en spesiell sak. Det kan komme senere. Informer om hva LHL kan bidra med og hvilke ressurser og erfaringer som finnes i laget. Inviter gjerne også med til delta i eller observere en eller flere aktiviteter dere har. Slike bli kjent-møter kan gjøre det lettere å oppsøke kommunen når det er saker dere ønsker å fremme.

Bruk media

Bruk mediene når dere har en saker dere vil skal bli kjent. Ved å kontakte ordføreren gjennom en "åpent brev" i lokalavisa og be om svar på en konkret sak, vil dere både sørge for at flere får vite om saken og gjøre det vanskeligere for den politiske ledelsen å la være å svare. De fleste lokalaviser har leserbrevsider. Disse leses av mange og kan være gode informasjonskanaler. Husk å dele leserinnlegget på sosiale medier som blant annet facebook, da øker dere muligheten for å nå flere.

Kampanje– og aksjonsarbeid

Gjennom året gjennomfører LHL aksjoner og kampanjer for å påvirke helsepolitikken, verve nye medlemmer og givere, samt informere om LHLs behandlingstilbud. I god tid før lokallagsårsmøtene skal alle lokallagstyrer få tilsendt en kampanjeplan for det kommende året. Denne planen inneholder en oversikt over de nasjonale kampanjene gjennom året med innspill på hvordan lokallaget kan bidra. Kampanjeplanen er ment for å informere og inspirere til temaer som lokallagene kan sette opp i sin egen handlingsplan.

Flere av aksjonene går igjen årlig på samme tidspunkt. Det er opp til hvert lokallag å bestemme om man velger å bli med på disse kampanjene og aksjonene. De fleste lokallag velger seg en eller flere kampanjer de ønsker å bidra på en eller annen måte. De fleste kampanjene er digitale og det medfører at vi ikke har kampanjemateriell vi kan sende ut til lokallagene, men vi vil så langt det lar seg gjøre henvise til relevante fakta ark og brosjyrer som LHL har og som lokallagene kan bestille.

Rekruttering

Det å gi medlemmer økonomiske fordeler er ikke bare hyggelig, men også en god måte drive med medlemsrekruttering. Nettopp det å drive med rekruttering kan være utfordrende og til tider demotiverende, da man skal tåle å få mange avslag. Men vi mener at medlemsrekruttering ikke nødvendigvis må oppleves slik og ei heller ikke noe man gjør der og da på stand utenfor nærbutikken. Medlemsrekruttering bør være noe som går av seg selv og er kontinuerlig. Medlemsrekruttering er bunn og grunn gode og attraktive aktiviteter, hvor deltagere deltar, melder seg inn (fordi det er økonomisk smart) for deretter å snakke varmt om aktiviteten og LHL til sitt nettverk.

Det må være enkelt

I tillegg til gode aktiviteter må det være enkelt for alle å kunne melde seg inn, dermed har vi listet opp noen enkle tiltak dere kan gjennomføre i laget.

Facebook og nettside

Oppdater "Om" feltet på facebook-siden deres til å inneholde en link til innmeldingsskjemaet på lhl.no (https://www.lhl.no/bli-medlem/medlem/)

Hjelp vedkommende

Ikke si "det kan du gjøre når du kommer hjem". Om vedkommende får beskjed om å melde seg inn når man kommer hjem, minsker sjansen betraktelig for at vedkommende faktisk gjør det.

Alle frivillige og tillitsvalgte i laget bør kjenne til hvordan en melder seg inn via lhl.no eller ha med seg vervekuponger. Om noen ønsker å melde seg inn, bør man hjelpe vedkommende der og da.

Temakvelder

Åpne temakvelder kan være et lavterskel tilbud for lokalbefolkningen som kan føre til flere innmeldinger. Inviter via lokalavisa og facebook enten til et faglig foredrag i et ønsket tema. Kanskje det er barnefamilier som kunne tenkt seg mer informasjon astma og allergi?

LHL har utarbeidet en oversikt over kampanjer som spilles ut fra sentralt hold. Denne oversikten sendes lokallag og fylkesstyrer hvert år. Bruk denne oversikten til å planlegge gode temakvelder knyttet til kampanjene.

Dere kan også invitere til et introduksjonskurs i LHL og informere om aktivitetene deres. Manus og presentasjon til kurset kan du finnet her.

Frivilligrekruttering

Det er ikke bare medlemsrekruttering en må tenke på når en driver et lokallag. Vel så viktig er å rekruttere engasjerte frivillige til å holde aktivitetene i gang.

Introduksjonskurs

Et introduksjonskurs kan være vel så bra rekrutteringsarena for frivillige som for medlemmer. Her vil potensielle frivillige kunne bli kjent med de ulike aktivitetene og snakke aktive frivillige for å høre hva det innebærer å være frivillig i LHL.

Frivillighet Norge som er samarbeidsforum for alle frivillige organisasjoner i Norge har utviklet en egen nettportal hvor lag, foreninger og organisasjoner kan søke etter frivillige ved å legge ut egne oppdrag. På den måten kan de som er interessert i et frivillig verv søke seg til det vervet som passer dem.

Studiearbeid

Opplæring har alltid stått sentralt i LHL, og kompetanse- og kunnskapsutvikling i organisasjonen er av avgjørende betydning for å bygge opp og videreutvikle et lag av dyktige tillitsvalgte og frivillige. I tillegg skaper det mening og glede å møte andre for å utveksle erfaringer, lære noe nytt og bruke egne evner som ressurs for egen og andres trivsel og helse. Studiearbeid er samlebetegnelse for all kursvirksomhet i LHL og vi kan dele studiearbeidet i to områder:

  1. Opplæring av tillitsvalgte og frivillige:
    Alle tillitsvalgte og frivillige skal ha gjennomført eller skal gjennomføre enkelte obligatoriske kurs før og under oppstart av sitt verv i LHL. Denne opplæringen består av grunnleggende kurs og videregående kurs. Sammen med denne håndboken er opplæringskursene verktøy i kompetansehevingen av tillitsvalgte og frivillige, og utgjør et satsningsområde innenfor organisasjonsutvikling i LHL.
  2. Aktivitet og kurstilbud for medlemmer/alle:
    Det er viktig at laget tilbyr ulike kurs for sine medlemmer og ikke-medlemmer. Dette er god "reklame" for laget i kommunen og kan være et viktig hjelpemiddel for både arrangør og deltaker å komme i kontakt med andre mennesker. Disse kursene kan både være praktiske i form av de aktiviserer deltakerne i en eller annen form, slik som et trimkurs eller matlagingskurs kan gjøre. Kurset kan også være teoribasert og baserer seg på LHLs "kampsaker" og andre temaer som på en eller annen måte berører våre målgrupper.

Studieforbund - FUNKIS

Alle organisasjoner som driver med studiearbeid må være tilsluttet et studieforbund for å kunne motta offentlig støtte. LHL er medlem i paraplyorganisasjonen Studieforbundet FUNKIS og er en av de største organisasjonene i forbundet. På funkis.no kan du finne masse nyttig informasjon til bruk i studiearbeidet lokalt.

Studieleder

Både i lokallagstyret og fylkesutvalget viser vedtektene til at en av medlemmene skal ha rollen som studieleder. I rollen som studieleder har en ansvar for å støtte og koordinere all studievirksomhet i laget eller fylket.

Studieleder med innføring i KursAdmin

Studieleder i lokallag

Det er mange spennende aktiviteter som arrangeres av lokallagene rundt om i landet. Mye av denne aktiviteten er ulike typer studiearbeid som for eksempel kurs, studiesirkler, samtale- og treningsgrupper. For å koordinere og eventuelt søke økonomisk støtte for disse studietiltakene er det valgt en lokal studieleder.

Studieleder i fylkesutvalg

Av og til kan det være smart å samarbeide på tvers av lagene, og noen kurs egner seg best å arrangere for alle lokallagene i fylket. Et eksempel på denne type kurs kan være valgkomité-kurs, interessepolitisk arbeid eller prosjektkurs. For å planlegge og gjennomføre samarbeidskurs, og for å hjelpe lag som har utfordringer knyttet til studiearbeidet, er det valgt en fylkesstudieleder i hvert fylke.

Økonomisk støtte

Det er en rekke muligheter for å få økonomisk støtte til kurs. LHL ønsker at både fylkes- og lokallag bruker egne midler til å avholde kurs og treff.

Allikevel har vi flere steder å søke støtte:

Fra det offentlige
Alle LHLs kursarrangører (lokallag, fylkeslag, LHL sentre, Interessegrupper og administrasjonen) får støtte til studiearbeid etter Lov om voksenopplæringen. En får utbetalt en sum per time som fastsettes av Studieforbundet FUNKIS og i tillegg kan en søke for å dekket hele eller deler av kostnader tilknyttet ekstra tilrettelegging av kurset. Se funkis.no for til enhver tid oppdatert informasjon om timesats og tilretteleggingstilskudd.

Fra LHL
LHL bruker mye midler til ekstra støtte til organisasjonen studievirksomhet – både kurs som arrangeres sentralt og fylkesnivå, og til lokale kursarrangørers organisasjonsopplæring. Ekstra dyre kurs med overnatting kan få tilskudd på 50 % av totalsummen. Se www.lhl.no for mer informasjon.

Krav
For å kunne få økonomisk støtte til studiearbeid må vi sette oss inn i det regelverket som skal følges; Lov om voksenopplæring. Den stiller følgende minstekrav:

  • En studiering eller et kurs må ha en varighet på minimum 8 timer.
  • Det kan legges til et kvarters pause per time.
  • Alle studietiltak skal følge en godkjent studieplan, og skal være forhåndsinnmeldt til FUNKIS.

Ta kontakt med studieleder lokalt eller på fylkesnivå om dere trenger mer informasjon og opplæring.

Oppstart av aktivitet

Alle LHLs aktiviteter drives av lokallagene. Det er lokallagene som bestemmer hvilke aktiviteter de vil ha og det er lokallagene som rekrutterer og sørger for gjennomføring av aktiviteten.

Før aktivitet

Om man er flere frivillige i en og samme aktivitet er det alltid lurt å møte opp noe før deltagerne. Ved et slik oppmøte kan en gjøre klart eventuelle lokaler og roller, for eksempel hvem skal ta registrering av deltagere.

I aktivitet

Alle frivillige bør til enhver tid være tydelig merket som frivillig eller Likeperson slik at nye deltakere vet hvem de skal ta tak i om det er noe de lurer på. Husk at hovedfokuset skal være på deltageren og hvordan de tas imot. Husk også på å holde lokaler/ stand ryddige og innbydende.

Etter aktivitet

Etter økten kan det være lurt å ha en debrief og skriv gjerne en logg/dagbok som forteller hva som skjedde i løpet av økten. Loggen skal alltid inkludere dato, navn på frivillige og antall deltagere og hold loggen til å inneholdegenerell beskrivelse av dagen og ikke detaljerte opplysninger om deltagere og hendelser.

Aktivitetsansvarlige

Aktiviteten er viktige for LHL som organisasjon, men først og fremst for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres nærstående personer. Den som skal samordne dette arbeidet lokalt og på fylkesnivå, må ha god kjennskap til hva Likepersonsarbeid er og hva som kreves av en Likeperson og andre frivillige. Lokalt skal aktivtetsansvarlige ha evne til å ta initiativ til å opprette og følge opp aktiviteten(e), identifisere nye Likepersoner og frivillige.

Sørge for at disse får nødvendig opplæring blant annet ved å delta på kurs i regi av fylket eller administrasjonen.

Andre egenskaper som kjennetegner en god aktivitetsansvarlig er:

  • evne til å motivere, engasjere og inspirere Likepersoner og frivillige
  • bidra til nye, spennende tilbud for mange ulike målgrupper
  • ha orden og oversikt
  • lyst og evne til å samarbeide med andre

Aktivitetsansvarlig skal sørge for at aktiviteten og dens rutiner opprettholdes. Dermed er det viktig at en:

  • Har ansvar for å holde alle økter dekket med frivillige.
  • Sørge at alle sine frivillige er oppdatert om sine økter.
  • Kontakte andre frivillige for å dekke evt. hull i turnusen.
  • Følger opp sine frivillige ved behov.
  • Ta kontakt med ansattapparat og lokallagstyre ved behov.
  • Gi evt. beskjed om tilbudet ikke skulle være tilgjengelig av en eller annen grunn.

De som skal ha beskjed om dette er:

  • Deltagere
  • Frivillige
  • Evt. ansatte ved sykehus/sentre o.l.

Som ansvarlig for en aktivitet er du også et bindeledd mellom frivillige i din aktivitet lokalstyre og evt. ansatte på sykehus/klinikk. Mye av kommunikasjonen mellom partene i aktiviteten vil gå gjennom deg. Er det flere aktivitetsansvarlige i en og samme aktivitet er det viktig med god kommunikasjon mellom disse. Det anbefales også at lokallagstyret arrangerer samlinger mellom disse for erfaringsutveksling. Dere kan også bruke sosiale medier til dette formålet.

Beredskap

Det kan være lurt å forberede seg ved å tenke ut hvordan du vil håndtere ulike situasjoner på forhånd. Det er også viktig at dere, på forhånd, har sørget for at alle frivillige har nok kunnskap til å håndtere en uforutsett hendelse.

Det bør øves på hjerte/lungeredning og hvordan dere sammen som gruppe skal håndtere situasjonen.

Aktivitetsplan

En aktivitetsplan benyttes for å planlegge det som skal skje i aktiviteten ut semesteret eller året. En aktivitetsplan utarbeides av de frivillige i aktiviteten og bør inneholder informasjon som dato, tidspunkt, type aktivitet, frivillige etc. Aktivitetsplanen er et godt verktøy når man skal søke økonomisk støtte via KursAdmin.

Irene Skaret Sørensen

Irene Skaret Sørensen

Organisasjonsrådgiver / Likepersonsansvarlig
91 70 55 56

Kan bistå med likepersonstilbud og opplæring av likepersoner.