Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

NCD-alliansen

LHL samarbeider med Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rådet for psykisk helse i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer.

Mål

Vårt mål er å redusere sykdomsbyrden og dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) i Norge. 74 prosent av alle dødsfall globalt skyldes ikke-smittsomme sykdommer. NCD-alliansen jobber for at det iverksettes tiltak som reduserer risikofaktorene knyttet til disse sykdommene og styrke livskvalitet i befolkningen.

LHL er del av NCD-alliansen

NCD-alliansen samarbeider i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer (NCD - noncommunicable diseases).

NCD-alliansen representerer de store sykdomsgruppene innenfor definisjonen ikke-smittsomme sykdommer: diabetes, kreft, psykiske lidelser, kroniske lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Vi jobber for en bred og inkluderende folkehelsepolitikk, og et helhetlig syn på helse der fysisk og psykisk helse henger sammen.

NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL.

Kreftforeningen   Nasjonalforeningen for folkehelsen   Rådet for psykisk helse   Diabetesforbundet   LHL

 

NCD-alliansen mener

1: God folkehelse er avgjørende for økonomisk og miljømessig bærekraft

Perspektivmeldingen har pekt på store utfordringer for fremtiden, blant annet økende sosiale helseforskjeller og en aldrende befolkning med endret sykdomsbyrde. Det må bli en sterkere satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid hvis vi skal trygge bærekraften i fremtidens helsetjenester. På samme måte som innsats innen en rekke av bærekraftmålene påvirker folkehelsen (utdanning, arbeid m.m.), har risikofaktorer for sykdom og dårlig helse stor betydning for å oppnå bærekraftsmålene. Vi støtter en mer offensiv klimapolitikk, som anerkjenner den udiskutable sammenhengen mellom klima og helse. Tiltak for å løse klimakrisen må ta hensyn til folkehelse, fordeling og bærekraft.

2: Sosial ulikhet må bekjempes

Større sosiale forskjeller i samfunnet avspeiles i sosial ulikhet i helse. Vi vet at 110 700 barn (2021) vokser opp i vedvarende lavinntekt. Det tilsvarer 11,3 prosent av alle barn under 18 år.

Dette påvirker helse og risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenestene og tiltak innen helseområdet alene kan ikke utjevne sosiale forskjeller. Gode befolkningsrettede tiltak og strukturelle grep som sørger for utdanning, arbeid og inntekt og som gjør det enklere å ta gode valg i det daglige, er helt nødvendig for å gi likere mulighet for god helse.

3: Vi må ha et helhetlig syn på helse

Folkehelsearbeidet har tradisjonelt fokusert på somatisk sykdom og risikofaktorer knyttet til den fysiske helsen. Psykososiale faktorer er utslagsgivende for helsen vår. Mangel på sosial støtte, ensomhet og stress har en negativ effekt på livskvalitet og er risikofaktorer for dårlig helse. Det samme er erfaringer med vold, særlig vold i nære relasjoner. Kunnskap om psykososiale mekanismer må inkluderes når tiltak for å styrke folks mulighet til å leve gode liv utvikles.

4: Gode levevaner for bedre helse

Helseatferd og levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor innvirkning på de ikke-smittsomme sykdommene. Levevaner er ikke bare individuelle valg, men påvirkes i stor grad av de samfunnsmessige betingelsene. Vi kan ikke ta valg for folk, men samfunnet må legge til rette for gode levevaner. NCD-alliansen mener at det må arbeides systematisk med betingelsene for gode levevaner.

5: Folkehelse skapes i alle sektorer

Folkehelseloven slår fast at alle sektorer må ta ansvar for befolkningens helse. Dette pålegger kommunene, fylkene og staten å jobbe tverrsektorielt med folkehelse. NCD-alliansen mener at folkehelse i større grad må inkluderes i politikkutformingen innenfor alle sektorer. De helsemessige konsekvensene og mulige fordelingseffekter av helse og livskvalitet må vurderes i alle tiltak.

6: Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid

Det er behov for bedre data om helseutviklingen, de faktorene som påvirker denne og effekten av tiltak. NCD-alliansen mener at Folkehelseinstituttet (FHI) og andre forskningsmiljøer må styrkes, og at Norge må bidra i den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Vi arbeider for:

  • At regjeringen følger opp målet om å innføre skolemat og fysisk aktivitet i skolen gjennom konkrete bevilgninger og kompetanseheving.
  • At barn skal bli bedre beskyttet mot markedsføring av usunne produkter i alle kanaler.
  • At det innføres helsefremmende avgifter som bidrar til å dreie forbruket vekk fra helseskadelige produkter som tobakk, alkohol og usunn mat og drikke, og over til sunne produkter og et mer bærekraftig kosthold.
  • Å gjeninnføre en sukkeravgift med et klart folkehelseformål.
  • At tilgjengeligheten til alkohol og tobakk begrenses.
  • At det innføres innholdsmerking og helseadvarsler på alkohol.
  • At Stortinget setter en sluttdato for et tobakksfritt Norge og at det utarbeides en handlingsplan/tiltaksplan som sikrer utfasing av all tobakksbruk.
  • At alle kommuner har en folkehelsekoordinator og frisklivssentral, som kan styrke det lokale arbeidet med kosthold, livsmestring og fysisk aktivitet.

 

Karoline Unnerud

Karoline Unnerud

Politisk rådgiver, Nasjonalforeningen for folkehelsen
904 00 539

Koordinator i NCD-alliansen.

Les mer om

Setter underernæring på kartet

Sykdomsrelatert underernæring er et alvorlig og utbredt problem i Norge. Det er kraftig underprioritert både politisk og i helse- og omsorgstjenestene. Dagens frokostmøte samlet nøkkelpersoner for å rette søkelyset på tematikken og peke ut veien videre.

Underernæring: Vi tar saken til regjeringen

I 2021 var underernæring knyttet til flere dødsfall enn covid-19, og om lag 114 000 personer i Norge lider av sykdomsrelatert underernæring til enhver tid. Underernæring er et alvorlig, men likevel underprioritert samfunnsproblem som LHL nå løfter opp på regjeringens agenda.

En folkehelsemelding med få konkrete tiltak

I dag la regjeringen frem sin folkehelsemelding, hvor utjevning av sosiale helseforskjeller er en rød tråd. Forventningene til innholdet var store, men utenom tiltakene på tobakksområdet ble få nye tiltak lagt på bordet. LHL er skuffet over forsiktigheten og manglende handlekraft.

Nå må barn og unge beskyttes mot usunn markedsføring

Fredag denne uken kommer den nye Folkehelsemeldingen, som peker vei for regjeringens forebyggende helsearbeid. LHL mener regjeringen kan bevise at de prioriterer helsen til de mest sårbare ved å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunne produkter gjennom konkrete tiltak i meldingen.

Ønsker kraftfulle tiltak mot tobakk

Fredag 31. mars kommer regjeringens etterlengtede stortingsmelding om folkehelse. Dette er en mulighet for regjeringen å vise ambisjon og handlekraft gjennom konkrete tiltak på tobakk, som fortsatt utgjør en stor utfordring for folkehelsen.