Trening og livsstil

Immundempende medikamenter (Prednisolon) kan gi økt sultfølelse og transplanterte pasienter er derfor utsatt for vektøkning. For mange er dette en uvant tilstand - og det kan være en stor omstilling å tenke helt "omvendt" rundt egen kroppsvekt. Livsstilsendringer er like enkelt som det er vanskelig. For alle. Og til syvende og sist handler det om en selv, og ens eget liv.

Utgangspunktet for anbefalingene til fysisk aktivitet for transplanterte, er de samme som gis til befolkingen for øvrig - både når det gjelder hyppighet, intensitet og varighet:

Rådene er minimum 30 minutters aktivitet (kardiotrening) av moderat til høy intensitet daglig, f.eks rask gange. Denne aktiviteten bør samlet utgjøre minst 150 minutter (2 og ½ time) i uken. Man bør også utføre bevegelighetstrening og styrketrening av de store muskelgruppene minimum 2 ganger i uken.

Det fins mange måter å spise og leve på - for å unngå å gå opp i vekt, men det er veldig viktig å finne sin måte å hanskes den nye situasjonen. Være seg tallerkenmodellen eller lavkarbo; «Du er deg selv - så vær deg selv!» Trening og kosthold er ikke et enten eller. En moderat endring kan over tid gi store positive utslag. Det er viktig å anerkjenne dette. Og det er også en god ide å finne motivasjon i andre former enn dårlig samvittighet...

De immundempende medisinene disponerer også i stor grad for høyt blodtrykk, og det å holde vekten i sjakk motvirker høyt blodtrykk. Det er ikke gitt at man kan klare å trene og spise seg unna det høye blodtrykket, men det ingen tvil om at det har stor innvirkning. Det er derfor ekstra viktig å sørge for å holde seg i aktivitet!

Når man står på Prednisolon er det enda vanskeligere å gå ned i vekt dersom man først legger på seg. Å styre unna vektoppgang er derfor en livslang prosess og det fins ingen snarveier. I første rekke handler det om balanse; i mange tilfeller holder det å opprettholde et nivå av fysisk aktivitet - for å etablere og beholde vektkontroll.

Når man ser på det fysiske aktivitetsnivået i normalbefolkningen, forstår man at trening ikke er en utfordring som bare gjelder transplanterte. For personer med nedsatt funksjonsnivå eller sviktende helse blir dette desto tyngre, og man må tilpasse aktiviteten deretter. Man kan ikke være mer aktiv enn evne og helsetilstand tilsier. Men. Det å henge opp klesvasken, pusle i hagen eller støvsuge, er noe helt annet enn å sitte stille. Alle monner drar - og det gjør en forskjell!

For transplanterte er bruken av immundempende medikamenter en stor påkjenning for kroppen og det er også med på å svekke muskulaturen. Det er derfor viktig å motvirke de negative effektene. Dette er godt nytt! Det du gjør, spiller en rolle. Å bevege på kroppen er en trygg måte å bedre egen prognose på - og det er langt bedre med litt aktivitet, enn ingen. Den beste treningen er den som blir gjennomført!