Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en samling av tilstander som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som insulinresistens, høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol.

Definisjon

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom, men en definisjon på en samling symptomer og forsyrrelser i kroppen som kan øke faren for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Livsstilsendringer stanser tilstanden

Metabolisme er et medisinsk begrep for kroppens forbrenning av næringsstoffer som sikrer kroppen tilførsel av energi og og andre nødvendige stoffer.

Metabolsk syndrom er et samlebegrep og inkluderer forandringer som gir økt risiko for sykdom:

  • Høye verdier av insulin og blodsukker
  • Høyt blodtrykk
  • Overvekt
  • Økt mageomkrets
  • Ugunstige nivå av fettstoffer i blodet. 

Hver av forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for å utvikle sykdom. Når de opptrer sammen som et syndrom øker risikoen betydlig for å utvikle sykdommer som kan være livstruende.

Disse forstyrrelsene øker blant annet risikoen for diabetes type2,  angina pectoris, hjerteinfarkt, trange pulsårer i beina og hjerneslag.

Metabolsk syndrom er en vanlig tilstand, og forekomsten øker. Det positive er at det går an å stanse utviklingen gjennom livsstilsendringer. På den måten kan du forsinke eller unngå utvikling av sykdom.

Å leve med hjertesykdom

Her gis medisinsk informasjon, praktiske råd om levesett for deg med hjertesykdom. Brosjyren omtaler spesielt hjerteinfarkt og angina pectoris.

Last ned

Symptomer

Å ha metabolsk syndrom betyr at du har flere samtidige forstyrrelser i stoffskiftet (metabolismen).

  • Insulinresistens:

Den underliggende mekanismen bak denne samlingen av risikofaktorer er redusert følsomhet for insulin, en tilstand kjent som insulinresistens. Den viktigste årsaken til insulinresistens er overvekt og fedme – særlig når fettet er lokalisert rundt magen. Når kroppen reagerer dårligere på insulin, stiger blodsukkernivået. For å kompensere øker kroppen insulinproduksjonen i et forsøk på å få glukosen inn i cellene. Dette kan i en periode holde blodsukkeret innenfor normale grenser, men etter hvert klarer ikke bukspyttkjertelen å produsere nok insulin. Resultatet blir at glukosen hoper seg opp i blodet, og det utvikles type 2-diabetes.

I tillegg til svekket effekt av insulin finner man ved metabolsk syndrom to eller flere av følgende tilstander:

  • Overvekt, særlig rundt midje:

Livvidde større enn 102 cm for menn og 88 cm hos kvinner.

  • Høyt blodtrykk

Vanlige grenseverdier er overtrykk på 140 og undertrykk på 90, verdier over dette betegnes høyt blodtrykk. 
Les mer om Høyt blodtrykk

  • Høye fett- og kolesterolverdier

Det vil si triglycerider over 1,7 mmol/l, lavt HDL-kolesterol (det “gode” kolesterolet, under 1,0 mmol/l hos menn, under 1,3 mmol/l hos kvinner). 
Les mer om Høyt kolesterol

Jo flere av disse tilstandene du har, jo større er risikoen for sykdom.

Andre risikofaktorer:

  • Alder

Forekomsten av metabolsk syndrom øker med alderen. Stadig flere unge får metabolsk syndrom på grunn av høyt kaloriinntak, overvekt og inaktivitet.

  • Diabetes i familien

Risikoen for å utvikle metabolsk syndrom er høyere dersom du har nære familiemedlemmer med type 2-diabetes, eller hvis du tidligere har hatt svangerskapsdiabetes.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen av metabolsk syndrom er å forhindre utvikling av type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Mat, trim og røykeslutt

Den beste behandlingsstrategien for metabolsk syndrom er først og fremst livsstilsendringer med mer mosjon og mindre energirik mat. Da normaliseres mange av de komponentene som inngår i syndromet. 

Fysisk aktivitet er gunstig for å redusere blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt heve nivået av “det gode kolesterolet”, HDL.

30 minutter fysisk aktivitet per dag anbefales som et minimum.

I tillegg kommer kostholdsråd som:

  • Mindre sukker
  • Mer grønnsaker
  • Fullkorn og grovt brød
  • Mer fisk
  • Bruk av gunstige matoljer som oliven- og rapsolje

Slike livsstilsendringer er viktige selv om vekten ikke reduseres. Mange opplever at trening gir mer utslag på midjemålet enn på vekten.

Et moderat vekttap, for eksempel 5 kg for en person på 100 kg, kan ha stor betydning og redusere risikoen for framtidig diabetes.

Røyking øker insulinresistensen og øker risikoen for alle komplikasjonene tilknyttet metabolsk syndrom. Røyker du, får du en betydelig helsegevinst hvis du stumper røyken for godt.

Medisiner mot metabolsk syndrom

Medikamentell behandling kan være nødvendig. I dag brukes både blodtrykksmedisiner for å senke høyt blodtrykk, samt medisiner for å regulere blodsukker og blodfettverdier. I tillegg benytter noen personer medikamenter for å gå ned i vekt, noe som også kan bidra til å bedre de metabolske risikofaktorene.

Les også: Hva er et sunt kostholdsmønster?

Forebygging

Kilder

  • Norsk elektronisk legehåndbok
  • Helse Norge
  • Bra mat