Hjertekrampe, også kjent som angina pectoris, er en betegnelse på den smertefølelsen eller ubehaget som forårsakes av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen. I dagligtalen er det vanlig å bare si "angina". Angina pectoris kan vare i noen få minutter, men sjelden over 20 minutter angina.
For at hjertemuskelen skal få oksygen og næringsstoffer til sin kontinuerlige pumpefunksjon, har den sitt eget blodåresystem. Disse årene ligger utenpå hjertet som en krans, hvorav navnet kransårer eller koronararterier.
Ved angina er kransarteriene trangere enn normalt, noe som oftest skyldes kolesterolavleiring i åreveggen (aterosklerose). Vi snakker ofte om "1-kar, 2-kar og 3-kar-sykdom" alt etter som hvor mange av de tre pulsårene som er sykelig forandret. I situasjoner som medfører høy puls settes det økt krav til hjertets pumpefunksjon. Misforholdet som oppstår mellom behovet for oksygen og tilførsel av oksygenrikt blod til hjertemuskelen forårsaker angina pectoris.
De 3 viktigste faktorene til at vi får aterosklerotiske avleiringer i pulsårene er:
Det er også velkjent at personer med diabetes er ekstra disponert for å utvikle aterosklerose. Derfor er det viktig med et godt regulert blodsukker.
Forhøyet blodtrykk og sigarettrøyking bidrar til en svekkelse av åreveggens funksjon der kolesterolet i høyere grad slippes inn i åreveggen. Høyt inntak av kalorier, fett, sigarettrøyk og lite fysisk aktivitet bidrar, i tillegg til arvelige faktorer, til å fremskynde prosessen med å utvikle aterosklerose.
Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjerte- karsykdom som:
Personene med disse tilstandene vil ofte ha økt tendens til blodproppdannelse og dermed også være disponert for å utvikle hjerteinfarkt.
En kan oppleve at èn eller flere av blodårene hos enkelte, ofte hos litt yngre og særlig hos kvinner, kan trekke seg sammen og gi samme type plager som ved angina. Denne tilstanden kalles spasmeangina (tidligere ofte omtalt som Prinzmetal-angina). Årsaken er ikke alltid kjent, men kan utløses av spesielle typer medisiner, stort psykisk stress eller opphold i ekstrem kulde. Behandlingen går ut på å forebygge med medisiner, spesielt medisiner av typen kalciumblokkere.
Angina pectoris skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen fordi arteriene som forsyner hjertemuslelen er trange. Årsaken er ofte kolesterolavleiringer i blodåreveggen.
Anginaplagene kommer som regel først når diameteren på arterien er innsnevret med over 50%.
Du kan få smerter når du anstrenger deg fysisk, fordi hjertet da trenger mer blod for å jobbe. Du kan også få smerter i forbindelse med stress eller andre forhold som gir høy puls. Eksempler på dette kan være
Det kan ta mellom ett og tre minutter, ofte lengre tid, før anfallet går over om du har vært sint eller opprørt. Men vanligvis går ubehaget over når du stopper opp og hviler.
Smertene forsvinner ved hvile eller hvis du tar nitroglyserin, en medisin som utvider blodårene slik at hjertemuskelen tilføres mer blod og oksygen. Det som kjennetegner angina fra annen smerte er at den ofte opptrer med samme lokalisasjon hver gang.
Disse symptomene kan opptre sammen med ubehaget i brystet, eller alene.
Hvis du får plager som gir mistanke om angina eller dersom vante eller stabile plager forverrer seg, bør du vurderes av lege.
Dersom du får uvanlig kraftig eller langvarige symptomer over 5 minutter bør lege eller sykehus kontaktes raskt. Ring telefon 113.
Kvinner kan ha andre og mindre karakteristiske symptomer enn menn. Det kan delvis ha sammenheng med at kvinner i gjennomsnitt er en del eldre enn menn når de får slike plager, og at plagene har en tendens til å bli mer diffuse hos eldre. Yngre kvinner kan også ha atypiske plager.
Det er verdt å merke seg at også menn kan ha andre symptomer enn den typiske smerten midt i brystet.
Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes vanligvis åreforkalkning (aterosklerose) i kransarteriene. Ved angina er det kun forsnevring, og blodet kan fortsatt i noen grad passere forbi forsnevringen. Ved hjerteinfarkt er arterien tett eller delvis tett, der hjertemuskelen er i fare for å ta skade.
Er en metode for å registrere og lese av elektriske spenningsforskjeller i hjertemuskelen. Elektroder festes på bestemte steder på brystkassen, armer og ben. Undesøkelsen bidrar med å gi verdifulle opplysninger om mange sider ved hjertets funksjon.
Er det mistanke om hjerteinfarkt er det viktig å ta blodprøven Troponin, der økte verdier er med på å kunne stille en diagnose. Blodprøver gir også informasjon om kolesterolnivå, betennelse og andre faktorer som kan påvirke hjertet.
Er en undersøkelse hvor en ved å bruke ultralyd til å se hjertets anatomi, og hvor en i tillegg kan se og høre blodstrømmen i hjertet. Undersøkelsen gjøres ved å føre en ultralydprobe mot utsiden av brystkassen mens pasienten ligger i venstre sideleie. Undersøkelsen er spesielt nyttig for å se på anatomiske avvik som for eksempel skadede hjerteklaffer, og hjerteveggens bevegelser. Ekkokardiografi er standard for å se etter hjertets evne til å pumpe blodet framover. Hvis hjertet har nedsatt pumpeevne kalles tilstanden hjertesvikt.
Røntgenundersøkelse av hjertets kransarterier via blodbanen. Et kateter (tynt plastrør) føres fra et innstikk i en pulsåre i arm eller lyske, og inn til hjertet. Kontrast sprøytes inn i kransarteriene, og det tas røntgenbilder. Resultatet av undersøkelsen kan vise trange partier på en eller flere av disse pulsårene, og det er ofte mulighet for å gå videre med behandling med PCI om dette er anbefalt behandling.
Belastningstest blir som oftest gjort på sykkel eller tredemølle, og sier noe om arbeidskapasiteten. Hvis det opptrer brystsmerter og EKG-forandringer under testen, gir det mistanke om at en eller flere kransarterier er trange.
Undersøkelse der det sprøytes inn en liten dose radioaktivitet i blodbanen og bilder avleses utvendig. Fordelingen sier noe om blodstrømmen til de ulike delene av hjertemuskelen. Hvis den er forsinket i noen områder, kan det tyde på trange årer i dette området.
Angina behandles ved å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen. Dette kan skje via medikamentell behandling, ved utblokking/PCI eller ved bypass-operasjon( ACB-operasjon).
Formålet er å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen, og på denne måten redusere smerter eller ubehag som er karakteristisk for tilstanden angina.
Tabletter under tungen eller spray kan tas ved behov om man har angina pectoris. Smerter går ofte over i løpet av få minutter.
Nitroglyserin virker ved å utvide vener, som er blodårene som frakter blod tilbake til hjertet, og hjertets oksygenbehov reduseres. Noen bruker også langtidsvirkende nitroglyserin.
Dosen kan gjentas etter avtale med lege. Ved stabil angina får mange beskjed om å ta kontakt om ikke smertene ikke gir seg etter 20 minutter. Desverre venter mange alt for lenge og derfor sier retningslinjene til 113 at om brystsmerter ikke gir seg på 5 minutter så ring 113.
Betablokkere er medisiner som reduserer anginasmerter. De virker først og fremst ved å senke pulsen, og på den måten reduserer de behovet for oksygen til den arbeidende hjertemuskelen. I tillegg senkes blodtrykket.
Calciumblokkere har noe av samme måten å virke på, men er mindre hjertefrekvenssenkende enn betablokkere.
Andre medisiner som ofte kan være aktuelt å starte med er blodtrykksmedisiner, medisiner for å senke kolesterolet, og blodfortynnende medisin av typen acetylsalicylsyre.
Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt hvis man røyker.
Snakk med lege om du ønsker å stoppe eller endre på dine medisiner.
Rehabilitering er programmer som inneholder medisinsk vurdering, trening, undervisning, veiledning og psykososial støtte. Rehabiliteringstilbudene er ofte satt sammen av flere yrkesgrupper, oghar forskjellig varighet og innhold.
Målet med hjerterehabilitering er å øke funksjonsnivå, bedre livskvalitet, oppnå trygghet og mestring av sykdom. Ved hjelp av hjerterehabilitering kan man finne motivasjon til varige livsstilsendringer som røykeslutt, fysisk aktivitet, sunne kostholdsvaner, vektreduksjon og mestring av stress. For å redusere risikoen for nye hjertehendelser gjennomgås medisinsk behandling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker.
Deltakelse sosialt og i arbeidslivet er helsefremmende, og tilbakeføring til en normal hverdag er en viktig del av hjerterehabiliteringen.
Angina pectoris opptrer ofte på grunn av forsnevringer i kransårene. Tilstanden er derfor et varsel om å igangsette tiltak som livsstilomlegging og medikamentell behandling som skal forhindre utvikling av et hjerteinfarkt.
Undersøkelser og behandling / rehabilitering og livsstilsendring
Last ned
Foto:
Shutterstock
Her får du inspirasjon, fakta og faglige råd til et bedre sexliv enten alene eller sammen med noen. Og tips til å søke ytterligere hjelp.
