LHL

Hopp til innhold

Angina pectoris – Hjertekrampe

Årsak

Angina pectoris kalles også hjertekrampe, og skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen fordi blodårene til hjertet er for trange. Dette gir smerter i brystet.

Arvelig angina pectoris

Noen er arvelig tilbøyelige for å få angina pectoris, men det finnes også risikofaktorer for utvikling av angina pectoris som man kan unngå. Vi har i dag flere muligheter til å behandle hjertekrampe.

Vi regner med at over 200 000 nordmenn har en hjertesykdom som skyldes trange blodårer i hjertet. Både kvinner og menn rammes.

Angina pectoris er smerter i brystet som kommer fra hjertet. Det er anfallsvis opptreden av brystsmerter som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved “stabil” hjertesykdom.

Avleiring av blod og kalk

De bakenforliggende årsakene er de samme som ved hjerteinfarkt; kolesterol- og kalkavleiringer i blodårene. Disse kan skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og levesett. 

Angina pectoris er det klassiske symptomet på forsnevring i blodkarene som forsyner hjertet med blod (kranspulsåre). Forsnevringen skyldes avleiring av kolesterol og kalk i blodkarets vegg (åreforsnevring).

Veggen i blodkaret blir med tiden tykkere og dermed blir passasjen mindre. Når det skjer, kommer det mindre blod ut til hjertemuskelen. Du får dermed oksygenmangel og angina pectoris.

Mindre blod til hjertemuskelen

En alvorlig forsnevring kan gi symptomer ved fysisk anstrengelse. Når du anstrenger deg har kroppen bruk for mer oksygen. Det er derfor behov for at hjertet skal pumpe mer blod ut i musklene i kroppen.

Når hjertet arbeider hardere, trenger hjertemuskelen mer oksygen. Men hvis du har en forsnevring i en kranspulsåre, kommer det ikke nok blod forbi forsnevringen og du får angina pectoris.

Hvis du har en forsnevring i en kranspulsåre, kommer det ikke nok blod forbi forsnevringen, og du får angina pectoris.

Illustrasjon av hjertets kransarterier.

Dette er Angina pectoris:

Angina pectoris skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen fordi blodårene til hjertet er for trange på grunn av forsnevring i blodkarene som forsyner hjertet med blod (kranspulsåre).

Veggen i blodkaret blir med tiden tykkere og dermed blir passasjen mindre. Når det skjer, kommer det mindre blod ut til hjertemuskelen. Du får dermed oksygenmangel og angina pectoris.

Symptomer

Smertene kommer som regel først når en av blodårene er forsnevret slik at åpningen er mindre enn halvparten av den opprinnelige diameteren.

Du får smerter når du anstrenger deg fysisk, fordi hjertet da trenger mer blod for å jobbe. Men du kan også få smerter i forbindelse med stress og høy puls.

Typiske symptomer på angina pectoris:

  • Smerte midt i (vanligst) eller til venstre i brystkassen
  • Trykk, stramming eller ubehag i brystkassen
  • Et tønnebånd som strammes rundt brystkassen

Også typisk for angina pectoris:

  • Smerter som kommer ved fysisk anstrengelse, psykisk stress eller når du blir utsatt for kulde.
  • Smertene forsvinner ved hvile eller hvis du tar nitroglyserin, en medisin som utvider blodkarene. 

Andre symptomer:

  • Smerter eller tyngdefølelse i venstre arm eller begge armene.
  • Smerte som strålet ut mot ryggen, opp i halsen eller i underkjeven.
  • Pustebesvær.
  • Redusert yteevne.
  • Generelt ubehag som kvalme, oppkast, kaldsvette og svimmelhet kan opptre ved alvorlige anfall.

Disse symptomene kan komme sammen med ubehaget i brystet, eller alene.

Når bør lege kontaktes?

Hvis du får plager som gir mistanke om angina pectoris, bør du vurderes av lege.
Dersom vante eller stabile plager forverrer seg, bør du også vurderes av lege.

Dersom du får uvanlig kraftig eller langvarige symptomer (spesielt hvis over 20 minutter) bør lege eller sykehus kontaktes raskt. Ring tlf: 113.

Kvinner kan ha andre og mindre karakteristiske symptomer enn menn. Det kan delvis ha sammenheng med at kvinner i gjennomsnitt er en del eldre enn menn når de får slike plager, og at plagene har en tendens til å bli mer diffuse hos eldre.

Også yngre kvinner kan imidlertid noe oftere ha atypiske plager.

Er hjerteinfarkt og angina pectoris det samme?

Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning i koronararteriene. Ved angina pectoris er det en forsnevring av koronararterien, og blodet kan passere.

Ved hjerteinfarkt tettes koronararterien fullstendig og den delen av hjertemuskelen som ikke får tilført blod mister sin funksjon.

/link/86aeaeb8076d4f2282ba2ab12ce920ec.aspx

Bli LHL-venn

Å bli LHL-venn er den beste måten å støtte hjerte- og lungesyke. Som LHL-venn er du en uvurderlig støttespiller for LHL.

Register deg nå

Undersøkelser

EKG (hjertekardiogram): 

Kan i enkelte tilfeller avsløre oksygenmangel i hjertet. Ved mistanke om hjerteinfarkt er EKG-undersøkelsen med på å avgjøre om du skal behandles med kraftige medikamenter som kan løse opp blodproppen, eller det skal føres et ballongkateter inn i blodåren for å skaffe passasje for blodet.

Ekkokardiografi:

Ultralydskanning som viser om hjertet pumper normalt. Kan vise om hjertet har tatt skade av for eksempel en blodpropp.

Koronar angiografi:

Dette kan gjøres med CT-teknikk. Brukes gjerne der mistanken om slik sykdom ikke er stor. Eventuelt med den enda mer presise invasive teknikken, der røntgenvæske sprøytes direkte inn i hjertets kransårer.

Arbeids-EKG: 

Sykkeltest hvor man belaster hjertet for å se om belastningen medførerer oksygenmangel i hjertet.

Myokardskintigrafi:

Test hvor man sprøyter inn radioaktivt materiale for å måle gjennomblødningen i hjertemuskelen. Undersøkelsen gjøres under belastning (sykkel, tredemølle eller medikamentell belastning).

Illustrasjon av EKG-undersøkelse.

Dette er EKG: 

EKG er et “øyeblikksbilde” av hjerterytmen. Det tas mens du ligger på ryggen med seks elektroder festet i brystregionen. Dermed kan hjertets elektriske impulser leses av og legen kan stadfeste om det for eksempel er rytmeforstyrrelser i hjertet. 

Behandling

Angina pectoris behandles ved å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen. Dette kan skje gjennom medisinsk behandling, utblokking eller bypassoperasjon.

Les mer om utblokking her.

Nitroglyserin som spray eller tablett

Alle anginapasienter får én eller flere typer hjertemedisin. Nitroglyserin er vanligvis førstevalget, og finnes som tablett, munnspray eller plaster. Tablett/munnspray legges eller sprayes under tungen for rask virkning. Anginasmertene forsvinner gjerne ett til to minutter etter at pasienten har tatt en tablett eller spray.

Når nitroglyserin suges opp i blodet, kjenner mange en varmefølelse i hodet eller en bankende hodepine. Dette betyr bare at det virksomme stoffet er kommet over i blodet.

Blodfortynnende og blodtrykkstabletter 

Nitroglyserin kan tas enten for å forebygge et anfall, eller for å stanse et anginaanfall som allerede har begynt. Andre medisiner kan være blodtrykksmedisiner, medisiner for å senke kolesterolet, og blodfortynnende medisin.

Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak i forhold til kosthold, røykeslutt hvis man røyker, og fysisk aktivitet.

Les mer om bypassoperasjon her.

Prognose

Det er lett å føle angst når du kjenner smerter i brystet. Men i dag har vi flere gode behandlingsmetoder for angina pectoris.

Dette kan du gjøre for å unngå anfall:

  • et hjertevennlig kosthold
  • tilpasset fysisk aktivitet
  • røykestopp, hvis du røyker

Dette kan bidra til at blodårene dine holder seg mest mulig åpne.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse kommer ca. ti ganger i året og inneholder nyttig informasjon og tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

Rehabilitering

Særlig etter en ballongutvidelse eller hjerteoperasjon er det aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg.

En del av rehabiliteringen er å lage en plan for å komme seg tilbake i god helse og god fysisk form.

Les mer om rehabilitering her.