Normalt styres hjerterytmen av hjertets elektriske system som sørger for regelmessig rytme. Den normale rytmen kalles sinusrytme, og starter opp i sinusknuten som ligger i høyre forkammer av hjertet.
Ved noen tilstander blir denne normale hjerterytmen "overstyrt" av andre rytmer. Den hyppigste av disse unormale hjerterytmene er atrieflimmer. Tilstanden kjennetegnes ved rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre, og dette fører til at forkamrene trekker seg raskt og uregelmessig sammen, ofte med så mye som 300-600 sammentrekninger/minutt. Ikke alle de raske impulsene fra forkamrene ledes ned til de større hovedkamrene, men disse trekker seg sammen uregelmessig, ofte med en frekvens av omkring 100 slag/minutt.
Dette gjør at:
Ulike former for atrieflimmer:
Anfallsvis atrieflimmer (paroksysmalt): går over av seg selv, etter noen minutter eller timer
Vedvarende (persisterende): varer lenger og må ofte behandles for å stoppe
Permanent: Atrieflimmeret tilstede hele tiden
Selv om det er flere mulige årsaker til at personer utvikler flimmer så er de strukturelle forandringene man finner i forkamrene oftest de samme. Typisk ser man at hjertets forkamre har utvidet seg, og at veggen i forkamrene har endret struktur. Det elastiske vevet i hjerteveggen er delvis erstattet av bindevev. Dette er arraktige fibre som er mindre elastiske og fungerer dårligere når hjertekamrene skal trekke seg sammen. Langvarig høyt trykk i forkamrene ligger ofte bak denne utvidelsen av forkamrene.
Den hyppigst forekommende årsaken er høyt blodtrykk som har vært for dårlig regulert over lengre tid. Men også andre faktorer kan bidra til arrdannelse i hjerteveggen. En lang rekke andre sykdommer kan gi slike forandringer, og særlig gjelder dette en del andre hjertesykdommer. I tillegg gir stort alkoholkonsum over lang tid eller ekstrem fysisk trening over lang tid forandringer med arrdannelser i hjerteveggen.
Hjerteflimmer er en tilstand som i de aller fleste tilfelle rammer eldre mennesker. Unntaket er yngre personer som driver trening i ekstreme doser. Akutt alkoholforgiftning kan også gi flimmer hos helt unge personer.
Tilstanden er hyppig forekommende, og når man er 75 år har 10 prosent av befolkningen hjerteflimmer. Høyt blodtrykk, som er den vanligste årsaken til at personer utvikler hjerteflimmer, påvises hos omtrent halvparten av befolkningen over 70 år.
En god del av de som utvikler atrieflimmer opplever imidlertid ingen symptomer, særlig gjelder dette de som får atrieflimmer i høy alder.
Ved kortvarige anfall kan diagnosen være vanskelig å stille, men etter hvert vil de fleste få lengre episoder, og de fleste får til slutt flimmer hele tiden. Da fanges dette typisk opp ved EKG hos legen.
Diagnosen stilles ved hjelp av EKG (registrering av hjertets elektriske aktivitet). 30 sekunders helt uregelmessig rytme med smale EKG-komplekser kreves for at vi skal benevne tilstanden som atrieflimmer.
Ved normal hjerterytme ser man i EKG et signal som er en P-takk. Dette signalet i et normalt EKG viser når forkamrene trekker seg sammen. Ved atrieflimmer starter impulsen forskjellige andre steder i forkamrene enn i sinusknuten, og da mangler P-takken i EKG.
Ved mistanke om atrieflimmer kan det være vanskelig å få registrert et EKG akkurat når flimmeret er tilstede. For å avdekke om episoder av atrieflimmer er tilstede kan man ved hjelp av forskjellig utstyr følge hjerterytmen over en lengre periode ved at man går med EKG-registrering i ett eller flere døgn. I sjeldne tilfelle opererer man inn under huden en EKG-registrator som tar opp hjerterytmen gjennom flere måneder (loop-recorder).
Når diagnosen er stilt er det vanlig å henvise til ekkokardiografi, som er ultralyd av hjertet. Da kan man ofte både bedømme om det er tilstander i hjertet som har utløst at man får atrieflimmer, samt bedømme om atrieflimmer over tid har påvirket hjertets funksjon. Disse undersøkelsene med registreringer av hjerterytmen og ultralyd av hjertet gjøres både hos private hjertespesialister og på sykehus.
Behandlingen av atrieflimmer har tre hovedmål:
å lindre symptomer, forebygge hjerneslag og bedre livskvaliteten.
1. Forebygge blodpropp
Mange med atrieflimmer trenger blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon) for å redusere risikoen for hjerneslag. Behovet vurderes individuelt av lege basert på risikofaktorer.
2. Kontroll av hjerterytmen
Det finnes to hovedstrategier:
Rytmekontroll: forsøke å gjenopprette og bevare normal hjerterytme, med medisiner eller ablasjonsbehandling
Frekvenskontroll: senke pulsen dersom flimmeret vedvarer
Hos mange anbefales i dag tidlig rytmekontroll, særlig hvis man har symptomer eller nylig har fått atrieflimmer.
Elektrokonvertering er en behandling som kan brukes for å gjenopprette normal hjerterytme.
Det gis et kortvarig strømstøt over brystkassen
Behandlingen skjer i lett narkose
Hjertet kan da gå tilbake til normal rytme
Behandlingen virker raskt, men hos noen kan atrieflimmer komme tilbake etter en tid. Det er derfor vanlig å kombinere med medisiner.
Ablasjon er en behandling som kan brukes ved atrieflimmer for å gjenopprette normal hjerterytme.
Behandlingen kan være aktuell:
ved plagsomme symptomer
hvis medisiner ikke virker godt nok
eller som et tidlig behandlingsvalg hos noen pasientgrupper, som bla. mennesker med hjertesvikt
Et tynt rør (kateter) føres inn via en blodåre i lysken og opp til hjertet.
Der behandles små områder som utløser flimmeret ved hjelp av varme eller kulde. Behandlingen lager små arr som hindrer de unormale signalene.
Ablasjon kan:
Noen trenger mer enn én behandling.
Den største faren ved hjerteflimmer er at det skal dannes en blodpropp i venstre forkammer som løsner og går via venstre hjertekammer til hodet. Denne faren øker når du blir eldre, og den øker også hvis du i tillegg til hjerteflimmer har andre sykdommer (høyt blodtrykk, diabetes, gjennomgått hjerteinfarkt).
Har du uregelmessig rytme og mistanke om atrieflimmer må du oppsøke lege.
Antikoagulasjon:
I dag brukes oftest nyere blodfortynnende medisiner (DOAK), som Eliquis, Pradaxa, Xarelto og Lixiana.
Disse legemidlene har god effekt og krever vanligvis ikke regelmessige blodprøver.
Marevan brukes fortsatt i enkelte tilfeller, men krever jevnlige blodprøver (INR) og oppfølging av kosthold og bruk av andre medisiner.
På grunn av dette velges DOAK som regel der det er mulig.
Behovet for blodfortynnende behandling vurderes individuelt ut fra risiko for blodpropp og blødning etter verktøyet CHA₂DS₂-VA-score. Ikke alle med atrieflimmer har behov for slik behandling.
For å forebygge hjerte- og karsykdom, inkludert atrieflimmer, er sunne levevaner viktig.
Høyt blodtrykk er den vanligste årsaken til atrieflimmer. Når blodtrykket er forhøyet over tid, kan hjertets forkamre utvide seg. Dette øker risikoen for å utvikle atrieflimmer.
Høyt alkoholinntak, både over tid og ved større inntak på kort tid, øker risikoen.
Forebygg atrieflimmer ved:
Ha et variert og sunt kosthold
Regelmessig fysisk aktivitet
God håndtering av stress
Vektreduksjon ved overvekt
Behandling av pustestopp om natta (søvnapné)
