Hopp til innhold

Hjerteflimmer – Atrieflimmer

Årsak og forekomst

Normalt styres hjerterytmen av hjertets elektriske system som sørger for regelmessig rytme. Den normale rytmen kalles sinusrytme og starter opp i den såkalte sinusknuten i høyre forkammer av hjertet.

Ved noen tilstander blir denne normale hjerterytmen "overstyrt" av andre rytmer. Den hyppigste av disse er hjerteflimmer, også kalt forkammerflimmer eller atrieflimmer. Det er en rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre som medfører at forkamrene pumper raskt, uregelmessig og med liten pumpekraft.

Tilstanden fører til at også hjertets hovedkamre slår uregelmessig, men ikke like fort som forkamrene.

Hjerteflimmer viser seg i starten typisk med gjentatte anfall, mens den etter en tid kan bli permanent. Atrieflimmer kan også forekomme som enkeltstående episoder, da ofte i forbindelse med akutt sykdom, etter eller under en operasjon.

Årsak

Når man utvikler atrieflimmer så skyldes dette at hjertets forkamre har utvidet seg, og at veggen i forkamrene har endret struktur. Det elastiske vevet i hjerteveggen er delvis erstattet av såkalt bindevev, som er arraktige fibre som er vesentlig mindre elastiske og fungerer dårligere når hjertekamrene skal trekke seg sammen.

I tillegg til høyt blodtrykk så bidrar også andre faktorer til denne arrdannelsen i hjerteveggen. En lang rekke andre sykdommer kan gi slike forandringer, og i tillegg gir stort alkoholkonsum over lang tid eller ekstrem fysisk trening over lang tid disse forandringene i hjerteveggen. Pasienter som utvikler hjertesvikt (for eksempel etter et hjerteinfarkt) får veldig ofte hjerteflimmer.

Forekomst av hjerteflimmer

Atrieflimmer eller forkammerflimmer er en tilstand som i de aller fleste tilfelle rammer middelaldrende og eldre mennesker.

Tilstanden er hyppig forekommende, og når man er 75 år har 10% av befolkningen atrieflimmer. Høyt blodtrykk, som er den vanligste årsaken til at personer utvikler atrieflimmer, er svært hyppig forekommende fra 60- 70 års alder.

Symptomer

  • rask og/eller uregelmessig hjerterytme
  • svimmelhet
  • pustebesvær
  • nedsatt yteevne

Noen kan også kjenne: 

  • uro- og angstfølelse

En god del av de som utvikler atrieflimmer  opplever imidlertid ingen symptomer, særlig gjelder dette de som får atrieflimmer i høy alder.

Ved kortvarige anfall kan diagnosen være vanskelig å stille, men etter hvert vil de fleste få lengre episoder, og de fleste får til slutt flimmer hele tiden. Da fanges dette typisk opp ved EKG-taking hos legen.

Undersøkelse

Diagnosen stilles ved hjelp av EKG (registrering av hjertets elektriske aktivitet).

Ved normal hjerterytme ser man i EKG det vi kaller en P-takk. Dette er signalet i EKG som framkommer når impulsen til et hjerteslag starter på vanlig måte i sinusknuten i høyre forkammer. Ved flimmer starter impulsen forskjellige andre steder i hjertets forkamre, og da mangler P-takken i EKG.

Ved anfall av hjertebank og mistanke om forkammerflimmer kan man ved hjelp av forskjellig utstyr følge hjerterytmen over en lengre periode ved at man går med EKG-registrering i ett eller flere døgn.

Når diagnosen er stilt er det vanlig å henvise til ultralyd av hjertet, såkalt ekkokardiografi. Da kan man ofte både bedømme om der er tilstander i hjertet som har utløst at man får atrieflimmer, samt bedømme om det at man har gått noen tid med atrieflimmer har påvirket hjertets funksjon. Disse undersøkelsene med registreringer av hjerterytmen og ultralyd av hjertet gjøres både hos private hjertespesialister og på sykehus.

Medisinsk behandling

Medikamentell behandling er den vanligste behandlingen av forkammerflimmer og mange lever godt med denne behandlingen.

Dersom man i startfasen har atrieflimmer bare i anfall (såkalt paroxystisk atrieflimmer) kan behandling med medisiner redusere antall anfall med flimmer. Noen medisiner tas bare når anfallene kommer, for å stoppe disse.

Når man utvikler kronisk forkammerflimmer består behandlingen som regel av å regulere ned frekvensen på hjerterytmen med medisin. Dette er fordi en rask hjerterytme over lang tid kan "slite ut" hjertet, og øke risikoen for å utvikle hjertesvikt. 

Elektrokonvertering eller strømstøt på sykehus

Dersom du har anfall av forkammerflimmer forsøker man i første omgang å gjenopprette den normale, regelmessige hjerterytmen. Opphører ikke anfallene av seg selv, blir forkammerflimmeret som regel brutt av spesielle medikamenter eller ved et strømstøt gjennomført på sykehus.

Ved slikt strømstøt (elektrokonvertering) ligger man i en kortvarig, lett narkose. Det er ikke uvanlig at slike elektrokonverteringer må foretas flere ganger. Dette er fordi flimmerepisodene ofte kommer tilbake etter en tid.

Blodfortynnende og hjerteflimmer

Den største faren ved hjerteflimmer er at det skal dannes en blodpropp i venstre forkammer som løsner og går via venstre hjertekammer til hodet. Denne faren øker når du blir eldre, og den øker også hvis du i tillegg til hjerteflimmer har andre sykdommer (høyt blodtrykk, diabetes, gjennomgått hjerteinfarkt).

Har du fått konstatert forkammerflimmer vurderer legen om du skal ha blodfortynnende behandling (antikoagulasjonsbehandling). Legens valg avhenger blant annet av om risiko for blodpropp i hjernen overskygges av risiko for alvorlige blødninger. 

Antikoagulasjonsbehandling

Dette gis i form av Marevan eller i form av de nyere medisinene mot blodpropp (såkalte NOAKs). Marevan har vært brukt i Norge i over 50 år. Det er en effektiv medisin, men ulempen har vært at pasientene med ukers mellomrom må måle hvor tykt blodet er med såkalte INR-målinger hos legen. I tillegg er Marevan en medisin som i stor grad kan påvirkes av andre medisiner man tar, og også påvirkes av variasjoner i kostholdet. De fleste som i dag settes på antikoagulasjonsbehandling får derfor de nyere NOAKmedisinene.(Eliquis, Pradaxa og Xarelto).

Når man velger blodfortynnende medisin må man også ta hensyn til en persons risiko for alvorlige blødninger. Hos de aller fleste veier faren for en alvorlig blodpropp til hjernen tyngre enn risikoen for en blødning. En blodpropp til hjernen gir ofte et stort varig men (lammelser osv), mens de fleste blødninger kan stoppes.

Les også: Spis riktig når du bruker Marevan.

Ablasjonsbehandling

Ablasjonsbehandling (radiofrekvensablasjon) overveies brukt hvis:

  • medisinen ikke hindrer de plagsomme symptomene
  • pasienten tåler medisinene dårlig
  • pasienten er ung og derfor kan få behov for langvarig medisinsk behandling

Behandlingen går ut på at man ved hjelp av et spesielt kateter (et tynt plastrør) som føres inn via en blodåre i lysken oppsøker forskjellige områder i hjertets forkamre hvor man vil forsøke å ødelegge de områdene hvor de unormale impulsene til hjerteslagene oppstår.

Slik gjennomføres ablasjonen

Kateterets lille metallspiss varmes opp ved høyfrekvensstrøm. Dette gir et lite, punktformet sår på de stedene i hjertemuskelen som berøres av kateteret. Man kan på denne måten lage linjer av små sår, som senere blir linjer av arrvev. Dette kan isolere områder som starter hjerteflimmeren fra resten av hjertet. Dermed hindrer man anfall med hjerteflimmer, og den normale hjerterytmen, sinusrytmen, blir igjen den som styrer hjertets slag.

Behandlingen kan svi i brystet og gi smerter. Man må ligge på operasjonsbordet i 2-6 timer. Du er våken hele tiden, og vil få smertestillende medisin under inngrepet. Før og etter radiofrekvensablasjonen skal du ha antikoagulasjonsbehandling som reduserer blodets evne til å størkne eller koagulere.

Her kan du lese LHL-klinikkene Feirings brosjyre om ablasjon.

Andre behandlingsmetoder

En alternativ ablasjonsmetode går ut på å lage arrlinjer ved hjelp av lokal nedkjøling, kryobehandling.

Hvis forkammerflimmer ikke kan behandles tilstrekkelig med medikamenter og/eller ablasjonsbehandling, selv ikke etter gjentatte forsøk – og du fortsatt er svært mye plaget av lidelsen – kan andre inngrep en sjelden gang være aktuelle.

Forebygging

Kan hjerteflimmer forebygges?

For å forebygge hjerte- og karsykdom, også hjerteflimmer, er det viktig med sunne levevaner, både når det gjelder sunt kosthold, regelmessig mosjon og stress.

Dårlig behandlet høyt blodtrykk er den hyppigste årsaken til at noen utvikler atrieflimmer. Når blodtrykket over lang tid er for høyt strekkes hjertets forkamre, og denne økte diameteren i hjertekamrene disponerer for å utvikle hjerteflimmer.

Et høyt inntak av alkohol over lang tid øker også risikoen for å utvikle atrieflimmer. 

Se også