Hopp til innhold

Hypertrofisk kardiomyopati – Forstørret hjerte eller HCM

Årsak

Hypertrofisk kardiomyopati er en sykdom der hjertemuskelen er forstørret. Vanligvis er et forstørret hjerte en følge av underliggende sykdom, som for eksempel medfødt klaffefeil eller høyt blodtrykk.

Genetiske defekter

Ved hypertrofisk kardiomyopati fortykkes hjertemuskelen uten at man finner en årsak til dette. Tilstanden er ofte arvelig og skyldes defekter i gener som kontrollerer veksten av hjertemuskulaturen.

Når hjertemuskelen fortykkes blir den etter hvert stivere, og hjertemuskelens evne til å trekke seg sammen, og til å slappe av, endres.

Plutselig død hos unge

Hypertrofisk kardiomyopati forekommer hos ca. 0,2 % av den voksne befolkningen. Sykdommen er tilstede fra barnealder, men gir sjelden symptomer før puberteten.

Hypertrofisk kardiomyopati har vært forbundet med plutselig og uventet død hos unge mennesker. Store undersøkelser har imidlertid vist at dette skjer svært sjeldent.

Symptomer

Pasienter med hypertrofisk hjertesykdom kan i mange år være helt uten symptomer på hjertesykdom.

Dersom symptomene kommer, er de vanligste tungpusthet og brystsmerter ved anstrengelse (angina pectoris).

Noen merker hjertebank eller urolig hjerte og noen blir plaget med svimmelhet og besvimelser oftest ved anstrengelse.

Les mer om angina pectoris her.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere symptomene, og om mulig forebygge komplikasjoner – og særlig plutselig død.

Pacemaker og betablokkere

Når diagnosen er stilt, må du følges opp med regelmessige kontroller hos spesialist i hjertesykdommer. Behandling med betablokkere, et medikament som motvirker effekten av stresshormonet adrenalin, reduserer dødeligheten og bedrer ofte utholdenhet.

Betablokkere reduserer pulsen, fører til at hjertets blodvolum øker og hindrer i seg selv rytmeforstyrrelser.

I kompliserte tilfeller og der medisinene virker dårlig, kan både pacemakerbehandling og kirurgisk behandling være aktuelt.

Slektninger bør undersøkes

Sykdommen er arvelig. Det anbefales derfor at nære slektninger undersøkes når diagnosen er stilt. Selv om familiemedlemmene ikke har symptomer eller tegn på sykdommen, kan det likevel foreligge forandringer i hjertet.

Det er vanlig å følge slektninger med EKG-kontroller og ekkokardiografi hvert andre år i ung voksen alder, og hvert femte år i voksen alder.

Viktig med moderat aktivitet

Noen store idrettsorganisasjoner, blant annet Den internasjonale olympiske komité, IOC, anbefaler at idrettsutøvere blir undersøkt med EKG blant annet for å oppdage hypertrofisk kardiomyopati.

I Norge blir de fleste toppidrettsutøvere testet, men det er ikke noen systematisk testing på lavere nivå.

Har du få plager, bør du leve et så normalt liv som mulig. Det er viktig å holde seg i aktivitet. Du kan trene på et moderat nivå, men avstå fra konkurranseidrett.

De fleste kan delta i mosjonsaktiviteter med mild til moderat fysisk belastning

Har du mer plager, må du tilpasse aktiviteten til hva du orker. Du skal ikke presse deg unødig. Mange orker mer hvis de tar det forsiktig i starten.

Les også: Biomarkører forteller hvor farlig hjertesykdommen er.

Se også