Hopp til innhold

Rehabilitering

Hvorfor rehabilitering?

Rehabilitering kan bidra til at du kommer i form igjen etter hjertesykdommen. Du kan også få hjelp til å mestre stress og følelsesmessige reaksjoner.

Hjertepasienter er forskjellige, og i rehabiliteringen må man ta hensyn til det. Noen er i god form kort tid etter behandling, andre har fått varig hjertesvikt og opplever at hverdagen forandres. Uansett vil de aller fleste har mulighet til å komme i bedre form hvis de deltar i et rehabiliteringsopplegg.

Dagtilbud eller institusjon?

Rehabilitering kan skje ved at du deltar på ulike aktiviteter ved en institusjon mens du bor hjemme, for eksempel et lærings- og mestringssenter, eller annet opptreningstilbud ved nærmeste sykehus. Det kan også skje ved et opphold på en rehabiliteringsinstitusjon.

En rehabiliteringsperiode skal ikke bare "reparere hjertet". Rehabiliteringen skal se mennesket som en helhet både psykisk, fysisk og sosialt. Mer enn hjertet må fungere bra dersom du skal mestre dagliglivets utfordringer og bli trygg på hvordan du kan leve med hjertesykdommen.

Rehabilitering etter 2 til 8 uker

Etter utblokking av tette blodårer i hjertet (PCI) er rehabilitering aktuelt allerede etter to til fire uker.

Har du hatt hjerteinfarkt, starter vanligvis rehabiliteringen etter fire til seks uker.

Bypassopererte og hjertetransplanterte starter etter åtte uker.

Et rehabiliteringsopphold varer ofte i fire uker. Tilbud for hjemmeboende varer ofte seks uker, med to til tre kursdager per uke.

Å endre livsstil på fire til seks uker er kort tid, men det gir deg en plattform å bygge videre på når du kommer hjem.

Psykiske reaksjoner

Hjertet er ikke hvilket som helst organ i kroppen. Det er selve blodpumpa og livsnerven vår. Mange hjertesykdommer kommer veldig brått på. Fra den ene dagen til den neste kan du gå fra å være frisk og sprek til å ha et redusert funksjonsnivå. Dette kan være krevende å takle.

Deprimert etter hjerteoperasjon

Mange spørsmål kan surre rundt i hodet etter en operasjon. Du får gjerne tanker om hvordan det skal gå med familien din, jobben og livet for øvrig. Med kort liggetid på sykehus kan psykiske reaksjoner først komme etter utskriving. Noen får angstreaksjoner og engstelse, andre kan bli nedstemte, irritable og deprimerte en periode.

Det er viktig å komme gjennom de følelsesmessige reaksjonene på en bra måte, for først da vil du være klar for eventuelle livsstilsendringer, som for eksempel røykeslutt. 

Under et rehabiliteringsopphold som er spesielt tilrettelagt for hjertesyke, kan du få støtte til å komme gjennom psykiske reaksjoner og forberede deg på å mestre hverdagens utfordringer. Noen må leve med litt redusert helse, mens andre vil etter oppholdet føle seg sprekere enn på lenge.

Medisinske tester

Usikkerhet om hva hjertet tåler eller ikke tåler er sentralt etter  hjertesykdom. Derfor må du gjennomgå medisinske tester for å få kartlagt hjertehelsen. Slike tester gjennomføres like før rehabiliteringsoppholdet, eller de gjøres i løpet av de første dagene på institusjonen.

Prøv deg frem i trygge omgivelser

Under rehabiliteringen lærer du mer om hvordan hjertet ditt og blodomløpet fungerer. Du kan diskutere med legen hva hjertet ditt tåler og ikke tåler, og hva som er normale og unormale signaler fra kroppen. I trygge omgivelser kan du prøve deg frem når du skal trene opp kondisjonen på nytt.

Ofte er det nødvendig å bruke medisiner for å forebygge nye hjertehendelser. Sammen med legen kan du gå gjennom medisinene dine, slik at type medisin og dose er best mulig tilpasset ditt behov.

Dersom det er behov for det, kan du etter oppholdet få en tett oppfølging hos fastlegen i en periode. Har du behov for psykolog, kan institusjonen hjelpe deg med å bestille time.

Tilbud og søknad

Det finner mange rehabiliteringstilbud i Norge. Større sykehus og institusjoner har Lærings- og mestringssenter (LMS) eller andre opptreningstilbud etter hjertesykdom.

Gode eksempler er: 

Fastlegen eller NAV-kontoret kan gi deg en fullstendig liste over institusjoner i din landsdel.

LHL tilbyr hjerterehabilitering ved flere av sine virksomheter rundt om i landet. 

Oversikt over LHL-klinikkenes rehabiliteringstilbud finner du her. 

Også andre institusjoner tilbyr rehabiliteringsopphold.

Egenandel og rehabiliteringssøknad

Rehabiliteringstilbudet, for eksempel på LHL-klinikkene Feiring, dekkes i sin helhet av det offentlig – det er ingen egenandel.

Legen din må søke om rehabilitering for deg. For at hun eller han skal gjøre det, må dere sammen sette opp et mål for oppholdet. Ofte vil hjelp til omlegging av livsstil være det viktigste etter hjertesykdom.

Kravet som settes til deg, er at du deltar i undervisningen og aktivitetene som settes opp for deg.

Les også: Raskere tilbake (NAV).

Familien din

Rehabiliteringsinstitusjoner har ofte et opplegg også for familien, for eksempel egne familiedager.

Familien din trenger informasjon både om sykdommen, om normale reaksjoner og hva som er bra for helsa etter en sykdomsperiode. Dette kan de få god hjelp til. 

Etterpå

Når oppholdet er over, er det lett å falle tilbake til gamle vaner. Derfor er det en fordel å melde seg inn i en trimgruppe. Da blir det lettere å holde fast ved nye trimvaner og du får hyggelig sosialt samvær med på kjøpet.

Tren med LHLs lokallag

Trim er en av grunnpilareni LHLs lokallagsaktivitet. LHL har ca 270 lokallag spredt over hele landet. De arrangerer et mangfold av kurs, treningsopplegg og aktiviteter. Her kan du treffe andre med erfaring med å leve med hjerte- og lungesykdom.

Her kan du finne et LHL-lokallag der du bor.

Skal du trene på egen hånd, kan det være klokt å sette av fast tid to til tre ganger per uke. Hør eventuelt med en venn eller partneren din om dere skal trene sammen. Det gir god drahjelp de dagene du ikke har så lyst til å trene.

Trening er god medisin

Det å være i aktivitet har flere gunstige virkninger på kroppen din. Regelmessig fysisk aktivitet gir deg bedre kondisjon, økt muskelstyrke, bedre leddfunksjon, økt bevegelighet, bedre søvnkvalitet og et sterkere immunforsvar.

Noen institusjoner har et oppfølgingsprogram som øker muligheten for at livsstilsendringen “sitter”og blir varig.

Livsstilsendringer

Å forandre livsstilen er ofte sentralt i rehabiliteringstilbudet til de som har vært gjennom en hjertesykdom eller som er hjertesyke.

Livsstilsendring er viktig fordi det kan redusere risikoen for ny eller forverret hjertesykdom. Endringer kan også bidra til at du mestrer hverdagen bedre.

Noen av temaene som blir tatt opp:

  • røykeslutt
  • trening av styrke og kondisjon
  • stressmestring
  • hjertevennlig kost


Ofte kan det være små omlegginger som skal til. Noen kan for eksempel trenge små justeringer i kostholdet eller litt ekstra inspirasjon for å komme i gang med fysisk trening. 

Andre aktiviteter ved rehabilitering

I tillegg vil andre aktiviteter og undervisning ofte inngå i hjerterehabilitering. Dette kan for eksempel være:

  • Å komme tilbake i arbeid, enten det er hel eller redusert stilling. 
  • Samtaler med ergoterapeut og sosionom etter behov.
  • Hyggelig samvær med andre i samme situasjon. Det er nyttig å dele kunnskap og erfaringer med andre som har eller har hatt hjertesykdom.

Se også