Koronavirus: Oppdaterte og justerte råd til risikogrupper
LHL Hjerneslag har egne likepersoner for deg som hatt hjerneslag, eller er pårørende til en slagrammet.
En likeperson er en som har egenerfaring med sykdom, som pasient eller som pårørende. Mer om likepersoner i LHL Hjerneslag.
Telefon: 22 79 90 90. Åpen: hverdager kl. 12–18
Først og fremst skal en likeperson være et medmenneske som skal kunne lytte og dele av egne erfaringer. Likepersonen kan være en støtte for andre i en vanskelig livssituasjon og bidra med kunnskap om muligheter som finnes.
Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon? Lurer du på hvordan andre takler sykdom? Vi har egne likepersoner som du kan ringe.
Likepersonstilbudet er et supplement til omsorg og hjelp den enkelte får fra familie, venner og hjelpeapparat. Alle likepersoner har gjennomgått opplæring via LHL, og har taushetsplikt.
Ove Hellvik fra Oslo ble rammet av en hjerneblødning i hjernestammen høsten 2016.
Han har erfaring fra hele forløpet - fra akuttfasen, via rehabilitering til møte med arbeidslivet - og kjenner de ulike sider av livet etter gjennomgått hjerneslag.
Bente Endresen fra Oslo tar imot telefoner fra slagrammede og pårørende fra hele landet.
Hun har erfaring fra å være språkløs rullestolbruker etter en høyresidig aneurismeblødning til, etter bred rehabilitering med fysioterapi, ergoterapi og logoped - å bli en selvgående omskoleringsstudent med bachelorgrad på Høyskolen i Oslo.
May Midtby fra Østfold tar imot telefoner fra slagrammede.
May ble høsten 2012 først rammet av hjerneblødning, deretter hjerneinfarkt med venstresidig lammelse i hele kroppen. Hun har vært innlagt på ulike sykehus og rehabiliteringssenter og har erfaring fra samtalegrupper og veiledning av barn og unge og deres foresatte.
Jan Tore Hylle fra Telemark tar imot telefoner fra slagrammede. Jan Tore ble rammet av hjerneblødning i 1994.
Han har erfaring med ulike hverdagsutfordringer knyttet til hjerneslag - fra å ha sittet i rullestol, mistet jobben, har hatt vansker med å bruke kniv og gaffel til å ha mistet førerkortet som følge av synsproblemer.
Alex Norbakken fra Troms tar imot telefoner fra pårørende.
Alex sin svoger fikk hjerneblødning i 2004 og en nær venn har hatt hjerneinfarkt (blodpropp).
Mathilde Norbakken fra Troms tar imot telefoner fra pårørende.
Mathildes bror fikk hjerneblødning i 2004 og venninnen hennes fikk hjerneblødning da hun var 40 år. Hun er hjelpepleier av yrke.
Bente Nicolaysen fra Akershus tar imot telefoner fra pårørende til barn og unge (fra 0 til ca. 18 år) som har hatt hjerneslag. Bente er mor til Liam, som fikk første hjerneblødning da han var sju år, og senere som 13 åring.
Hun har erfaring med hjerneblødning (cerebral AVM) og hvilke utfordringer svært unge slagrammede og deres pårørende møter i helsevesenet, skolevesenet og på andre samfunnsområder.
Inge Vermeulen fra Akershus tar imot telefoner fra pårørende til barn og unge som har hatt hjerneslag. Inge er mor til Ida, som var 16 år da hun fikk hjerneinfarkt (blodpropp).
Hun har erfaring med sykehusopphold, rehabilitering, skole, utdanning og støtteordninger. God kjennskap til hvilke utfordringer en tenåring med hjerneslag og tenåringens pårørende møter, samt innsikt i hvordan prosesser fungerer.