Ungdom i videregående opplæring
Grunnlaget for senere studier, yrkesvalg og voksenliv legges i denne fasen. Det stilles større krav til selvstendighet og egen mestringsevne. Nye arenaer gir nye sosiale relasjoner for den unge. Skolen forplikter seg til å tilby alle elevene nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål. Den unge får flere selvstendige rettigheter i denne perioden.
Når eleven begynner i videregående opplæring, er det fylkeskommunen som overtar ansvaret for opplæringen.
Medvirkning og selvbestemmelse
Ungdom som har fylt 15 år avgjør selv om valg av utdanning. Foreldrene kan ikke motsette seg at ungdommen velger bort videregående opplæring eller bestemmer hvilket utdanningsprogram han eller hun skal søke på.
Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i sentrum og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige gjennom hele opplæringsåret.
Ungdommen har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan (IP). Dersom den unge ikke har samtykkekompetanse, har pårørende rett til å delta i arbeidet sammen med ungdommen.
Fra fylte 16 år er det som hovedregel ungdommen selv som deltar i arbeidet med IP når det gjelder spørsmål omkring helse, og det er ungdommen som må bestemme om skolen skal ha lov til å til å gi informasjon om seg selv til andre.
Alle elever har rett til tre års videregående opplæring når de er ferdig med grunnskolen. Dette kalles ungdomsrett og gjelder til utgangen av året de fyller 24. Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom hun/han trenger det for å nå målene i sin opplæring. Retten til utvidet tid gjelder også for elever med særskilt språkopplæring. Disse eleven har ikke et krav om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning.
Elever som har behov for skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne eller midlertidig skade eller sykdom har rett til skyss uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen. Her kan skoleeier hjelpe til med å ordne taxi eller busskort for fri transport.
Yrkesfaglig videregående opplæring og lærekandidatordningen
Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men kan få tilpasset sin opplæring i bedrift. De har samme tilgang til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som elever som mottar opplæring på skolen.
Lærekandidatordningen er der for å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for de som ønsker en lavere kompetanse enn fag- og svennebrev. Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
Utdannings – og yrkesrådgivning og sosial-pedagogisk rådgivning
Alle elever i både grunnskolen og videregående opplæring har rett til nødvendig rådgivning. Elevene har rett til to former for rådgivning; utdannings- og yrkesrådgivning og spesialpedagogisk rådgivning.
Tilbudet skal være kjent for elevene og foreldrene, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skole. Skoleeier har ansvaret for at elvene får oppfylt retten til rådgivning.
Utdannings- og yrkesrådgivningen har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke, og å utvikle den enkeltes kompetanse i å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig perspektiv. Rådgivningen skal være et samarbeid mellom ulike personer og instanser på skolen, og skolen skal også så langt det er mulig og hensiktsmessig trekke inn eksterne samarbeidspartnere for å gi elevene best mulig informasjon og tilbud om rådgivning.
Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringen og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og elevens sosiale forhold på skolen. Sosial-pedagogisk rådgiver skal ikke behandle elevens eventuelle vansker. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og med hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. For eksempel med NAV, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller Habilitering for barn og unge (HABU).
Kilde
Helsedirektoratet;
Barn og unge med habiliteringsbehov – samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand.
Veileder IS – 2396