Hopp til innhold


Betennelseshemmende og smertestillende legemidler øker risiko for hjertesykdom

Reseptfrie, smertestillende medisiner som Ibux, Voltaren og Celebra bør brukes minst mulig.

Betennelseshemmende og smertestillende legemidler har vært i bruk i veldig mange år, og er noen av de mest solgte legemidlene på verdensbasis. I mange land selges slike medisiner over disk, og det er også tilfelle for noen av disse medisinene i Norge.

Det som har vært i bruk lengst i Norge er acetylsalisylsyre, kjent som merkenavnene Dispril og Albyl E. Det er imidlertid bare i relativt høye doser at Albyl E er effektiv smertestillende, og i lave doser brukes den blant pasienter som har hatt hjerteinfarkt samt en del pasienter etter hjerneslag.
Nyere medisiner av denne typen kaller vi NSAIDs (forkortelse for "Non-Steroidal Antiinflammatory Drugs”). Mange kjenner dem som Ibux, Naproxen, Celebra eller Voltaren.

Medisinene brukes som fast medisin for enkelte, for eksempel pasienter med kroniske smerter på grunn av hofteskader (artrose) og leddgiktpasienter med mye smerter. Mange bruker dem imidlertid over kort tid, for eksempel som "betennelseshemmende " midler etter idrettsskader. De brukes også kortvarig, som ved sterke menstruasjonssmerter.

Store doser kan gi økt blodtrykk og blodpropp

Det har lenge vært kjent at disse medisinene gir økt risiko for blødninger i mage- og tarmkanalen, i verste fall magesår. På slutten av 1990-tallet ble det forsket fram nye medisiner av denne typen som var litt forskjellige fra de vi hadde tidligere, og som var bedre ved at de gav mindre mageblødninger. De ble raskt veldig mye brukt, men det gikk ikke mange år før man registrerte at pasienter som brukte disse medisinene oftere ble rammet av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og hjertesvikt.

I 2004 ble den mest solgte av disse medisinene, Vioxx, trukket fra markedet på grunn av dette. Den andre medisinen av dette slaget heter Celebra. Denne ga noe lavere risiko for hjertesykdom, og finnes fortsatt på markedet.

Hvorfor er så disse medisinene farlige for hjertet? Medisinene har en uheldig virkning ved at de holder væske tilbake i kroppen, noe som gir høyere blodtrykk og kan føre til hjertesvikt. En annen uheldig virkning er at de kan øke risikoen for blodpropper. Det høres kanskje rart ut at de både øker risikoen for blodpropp, samtidig som de kan gi blødninger! Det er forsket mye rundt dette, og mekanismene er bare delvis klarlagt.

Hvem har størst risiko?

Et fellestrekk er at det særlig er ved høye doser at de fryktede bivirkningene oppstår. Langvarig bruk øker også risikoen, men samtidig ser man at noen har en økt risiko for hjertesykdom etter bare kort tids bruk. Det siste ble vist i en ny, stor studie av over 400 000 mennesker, som fant at selv bare en ukes bruk av NSAID-piller var knyttet til økt risiko for hjerteinfarkt.

Det er først og fremst pasienter som har etablert hjerte- eller karsykdom som er utsatt for å få bivirkninger. Mange har imidlertid risikofaktorer for å utvikle hjertesykdommer, og også disse er i faresonen. Siden bruken av disse medisinene er så utbredt i befolkningen, har europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) gått ut med generell advarsel om at de fleste bør være forsiktig med å bruke disse medisinene.

Bare pasienter som lever med betydelige smerter, og som ikke har tilstrekkelig effekt av andre behandlingsmåter, bør akseptere den økte risikoen det er å bruke disse medisinene.

Noen gode huskeregler:

  • Snakk med fastlegen din om bruk av NSAID-tabletter dersom du er usikker på bruken.
  • Les alltid pakningsvedlegget før du starter med nye medisiner.
  • Paracetamol (f.eks. Paracet eller Pinex) er ikke et NSAID, og er et tryggere valg ved smerter eller feber. Dette bør som regel være førstevalget, ifølge helsemyndighetene.
  • Bruk ikke mer enn 1200 mg ibuprofen (Ibux), 100 mg diklofenac (Voltaren) eller 750 mg naproxen daglig.

Noen er mindre farlige

Er så alle av disse medisinene like farlige? Nei, det er forskjeller. Man har vurdert omfattende materialer fra flere millioner brukere av disse medisinene. På bakgrunn av dette er det laget en rangering blant de vanligst brukte NSAIDs.

De man i størst grad bør unngå er:

  • Celebra (navnet på virkestoffet er celecoxib)
  • Voltaren (diklofenac)

I en mellomstilling kommer Ibux (ibuprofen, som virkestoffet heter). Det minst farlige stoffet er Naproxen (selges også som NaprenE).

For alle stoffene gjelder at man bør velge den laveste dosen av stoffet som har akseptabel virkning, og behandlingen bør være så kortvarig som mulig. Disse rådene som her er gitt er i samsvar med det Statens legemiddelverk i Norge (SLV) allerede i noen år har skrevet i Tidsskrift for den norske legeforening.

I 2016 har dessuten en ekspertgruppe i den europeiske kardiologiforeningen (ESC) gjort en ny gjennomgang av all kunnskap man har om disse medisinene og risiko for hjertesykdommer, og deres konklusjoner og dokumentasjoner bygger enda sterkere opp under advarslene mot bruken av disse medisinene.

Publisert 15.06.2017