Hopp direkte til innhold

Hjerteinfarkt

En plutselig blokkering av en kranspulsåre i hjertet forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod, og dermed mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade.

Definisjon

Hjertet er en kraftig muskel som veier mellom 250 og 300 gr. Rundt hjertet er det hinner og blodårer (kransårene). Kransårene forsyner hjertemuskelen med blod. Hjertets oppgave er å transportere blod med oksygen, karbondioksid, næringsstoff, avfallsstoffer, hormoner og varme til og fra kroppens organer og vev rundt om i kroppen. I hvile pumper hjertet om lag 5 liter blod hvert minutt.

Årsak

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kransårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygen til hjertet. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.

I årene før hjerteinfarktet, har det gjerne oppstått fortetninger og forkalkninger på grunn av fettavleiringer i én eller flere av kransårene, og det kan danne seg blodpropper. Dette kalles arteriosklerose eller åreforkalkning.

Faktaark

Faktaark om hjerteinfarkt

Symptomer

Hvis en av de store blodårene på hjertet tetter seg på grunn av en blodpropp, vil det som regel medføre store smerter. Dette er kroppens måte å varsle deg på.

Typiske symptomer på hjerteinfarkt:

  • Akutte smerter midt i (vanligst) eller til venstre i brystet.
  • Typisk oppleves smerten som et trykk, en stramming eller et ubehag i brystet.
  • Ofte utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Av og til sitter smerten bare ett eller flere av disse stedene – eller helt øverst i magen, nær midtlinjen.
  • Smertene er vanligvis sterke, og lindres ikke av hvile, heller ikke ved bruk av nitroglyserin.
  • Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå.
  • Kvalme og brekninger er vanlig.
  • Kaldsvetting og/eller uforklarlig kortpustethet er også ganske vanlig.
  • Hver tredje som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer med brystsmerter.
  • Atypiske hjerteinfarktsymptomer er vanligere hos eldre og diabetikere.
  • Atypiske hjerteinfarktsymptomer er noe vanligere hos kvinner enn menn. Derfor skal også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

Kan utvikle seg til hjertestans

Hvis hjertemuskelen ikke får blod og dermed heller ikke oksygen i noen minutter, begynner muskelen å ta skade. Hjerteceller dør og vil senere erstattes av arrvev hvis man ikke får rask behandling.

Når hjertemuskelen er skadet, klarer ikke hjertet å pumpe like godt som før. Dette kalles hjertesvikt, og du er mest utsatt for å dette de første timene etter infarktet.

I verste fall kan tilstanden hurtig utvikle seg til en hjertestans. Det er derfor viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme.

Med medisin og annen behandling som utblokking av blodåren, kan man redusere eller helt unngå skader på hjertet. For at behandlingen skal være effektiv, bør den gis innen få timer etter at symptomene har startet. Jo raskere behandlingen gis, dess bedre forebygges hjerteskade.

Ta symptomer på alvor

Opplever du symptomer på hjerteinfarkt, må du straks ringe AMK-sentralen på telefon 113, så du får legehjelp så raskt som mulig.

Det kan være vanskelig å avgjøre om det er snakk om et hjerteinfarkt eller andre sykdommer som gir smerter i brystet. Det er ikke alltid farlig å ha smerter i brystet. For eksempel kjenner du sterk svie hvis magesyre kommer opp i spiserøret.

Et plutselig angstanfall kan gi deg følelsen av at du ikke får puste, og du kan bli redd for at det er noe alvorlig. Muskelsmerter kan også forveksles med hjerteproblemer.

Mange velger å overse symptomer, men det er viktig at du tar dem alvorlig. Hjertet skal alltid undersøkes.

Om du er i tvil, så vent fem minutter på tydelig bedring, og ring tlf. 113 hvis tilstanden ikke forbedres.

Har du kjent angina pectoris (hjertekrampe) tidligere, bør du vurdere om plagene nå er annerledes i karakter eller forløp enn du er vant med.
Anginaanfall varer sjelden så lenge som 20 minutter. Har du hjerteinfarkt vil smertene heller ikke forsvinne etter inntak av nitroglyserin.

Ring alltid 113 ved mistanke om hjerteinfarkt!

Molly Borman-Pullen
Foto: Molly Borman-Pullen

Hjerteinfarkt

Hvis en blodpropp tetter igjen én av hjertets kransarterier (årene du ser utenpå hjertet, nederst), får en del av hjertet for liten tilførsel av oksygen. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.

Undersøkelse

Hvis du kommer på sykehus med et truende hjerteinfarkt, vil du som regel bli lagt inn på hjerteovervåkingsavdelingen. Allerede før transport til sykehus bør du få medikamenter som forhindrer ytterligere sammenklebing av blodplatene.

Disse ulike undersøkelser er aktuelle ved mistanke om blodpropp (som kan føre til hjerteinfarkt):

Sykehistorie

Kartlegging av symptomer: Intensitet, karakter, sted, utstråling og varighet.

EKG (elektrokardiografi)

EKG er et "øyeblikksbilde" av hjerterytmen. Er en metode som bukes til å registrere de elektriske spenningsforskjellene som oppstår i hjertemuskelen når hjerte arbeider.

Det tas mens du ligger på ryggen med elektroder festet i brystregionen, armer og ben. Dermed kan hjertets elektriske impulser leses av og legen kan stadfeste om det for eksempel er : rytmeforstyrrelser i hjertet, oksygenmangel til hjertet eller forandringer i hjertemuskulaturen forårsaket av betennelse .

Ved mistanke om hjerteinfarkt er EKG-undersøkelsen med på å avgjøre diagnosen, og om man skal behandle med kraftige medikamenter som kan løse opp blodproppen, eller føre et ballongkateter inn i blodåren for å skaffe passasje for blodet.

Blodprøve

Brukes ved akutte innleggelser for å finne ut om det er hjerteinfarkt. Vanligst brukt er måling av troponin. Troponin frigjøres fra skadet hjertemuskulatur. Målingen kan utelukke et hjerteinfarkt, eller være med på å bekrefte at det virkelig er et infarkt. Ved tvil, gjentas prøven etter noen timer.

Ekkokardiografi

Dette er ultralydundersøkelse av hjertet. Et hjerteinfarkt av en viss størrelse vil kunne ses som nedsatt pumpeevne i en del av hjertet.

Koronar angiografi

Er en røntgenundersøkelse av kransårene for å se om det er forsnevringer i årene. Et kateter (tynt plastrør) føres fra et innstikk i en pulsåre i håndleddet eller i lysken og føres fram til hjertets egne kransårer. Røntgenvæske sprøytes så direkte inn i disse og det tas bilder.

Koronar angiografi kan også gjøres med CT-teknikk. Da føres ikke katetre inn til hjertet. CT benyttes gjerne der mistanken om koronarsykdom ikke er stor.

Molly Borman-Pullen
Foto: Molly Borman-Pullen

EKG

EKG er et "øyeblikksbilde" av hjerterytmen. Det tas mens du ligger på ryggen med elektroder festet i brystregionen, på armer og bein. Dermed kan hjertets elektriske impulser leses av og legen kan stadfeste om det for eksempel er rytmeforstyrrelser i hjertet. 

Behandling

Vi har to effektive måter som kan brukes for å åpne den tette kransåren i hjertet:

  1. Blodproppoppløsende medisiner.
  2. Utblokking av kransåren.

Mange får behandling som løser opp blodproppen (trombolyse) underveis eller umiddelbart etter ankomst til sykehuset. Sykehuset velger ofte å gjøre en akutt utblokking (PCI) av den tette kransåren.

Hvis det ikke ligger til rette for utblokking av den tette kransåren, kan det være behov for bypass-operasjon der man åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer som tas fra et annet sted på kroppen, slik at blodet ledes forbi de trange partiene i kransårene.

Utblokking for å hindre ny skade

Ved mindre hjerteinfarkt er det ikke alltid aktuelt med umiddelbart forsøk på å åpne en tett kransåre Men legen vil vurdere om en utblokking bør utføres relativt raskt likevel, for å hindre ny skade senere.

Ifølge nye internasjonale, utvidede definisjoner på et hjerteinfarkt, er det også slik at noen andre tilstander enn en nyoppstått propp i blodåren kan forårsake et (oftest lite) hjerteinfarkt.

Hva som er riktig behandling av hjerteinfarktet, må vurderes av lege med tilgang til de nødvendige undersøkelsene.

Nye studier viser at behandlingen er mest effektiv hvis det har gått kort tid.

Komplikasjoner ved hjerteinfarkt

Livstruende komplikasjoner kan oppstå akutt, Hvis infarktet er stort, kan hjertes pumpeevne bli så svekket at blodtrykket ikke kan holdes oppe. Det kan føre til en alvorlig sjokktilstand som kalles kardiogent sjokk.

Det kan også oppstå rytmeforstyrrelser fordi hjertets ledningssystem er svært ustabilt ved et hjerteinfarkt. Mest fryktet er ventrikkeflimmer, hvor hjertets pumpefunksjon opphører. Denne tilstanden kan føre til døden hvis ikke elektrosjokk kan gjenopprette normal rytme.

Overvåkingsutstyr og akuttbehandling har heldigvis bedret leveutsiktene vesentlig gjennom de siste tiår.

Rehabilitering

Etter et infarkt eller en hjerteoperasjon kan det være aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg. Undersøkelser viser at 80 % av yrkesaktive som friskmeldes etter endt rehabilitering, går tilbake i arbeid.

Blir du med på et hjerterehabiliteringsprogram, kan det hjelpe deg med å komme i form og gjøre endringer i kosthold livstil som reduserer risikoen for nytt hjerteinfarkt.

Her kan du lese mer om rehabilitering etter hjertesykdom

Prognose

Når du drar hjem fra sykehuset, kan du gradvis starte prosessen med å komme tilbake til hverdagen. Hvor godt du kommer deg etter hjerteinfarktet, avhenger av hvor mye hjertevev som har blitt skadet.

Hvor godt du følger behandlingsopplegget og klarer å legge om til en sunnere livsstil, har også stor betydning for hvor raskt du kommer deg.

De fleste som gjennomlever et ukomplisert hjerteinfarkt, kan gå tilbake til sitt vanlige aktivitetsnivå i løpet av seks uker.

Etter utskrivelse fra sykehus får du forebyggende medisiner for å unngå nye hendelser. Slike medisiner kan gis for å forebygge blodpropp, senke kolesterol og senke blodtrykk/lette hjertets arbeid.
Legemidlene må du oftest ta i mange måneder og kanskje livet ut.

Vanlige legemidler etter hjerteinfarkt

Blodplatehemmere motvirker at blodplater kleber seg til skadet årevegg. Navn på blodplatehemmere som benyttes er Acetylsalisylsyre (Albyl E) som benyttes livslangt. Klopidogrel (Plavix), Prasugrel (Efient) eller Ticagrelor (Brilique) benyttes i ca 12 måneder etter utblokking (PCI-behandling). Disse benyttes sammen med Acetylsalisylsyre.

Betablokkere reduserer hjertes arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Når hjertet ikke arbeider så hardt, trenger det mindre oksygen. Dette reduserer risikoen for nytt infarkt. Det finnes mange forskjellige typer å betablokkere, noen av de vanligste er virkestoffet atenolol (finnes bl.a. i legemidlet Tenormin), virkestoffet metoprolol (finnes bl.a. i legemidlet Selo-Zok) og virkestoffet Carvedilol.

Statiner reduserer mengden fettstoffer i blodet, og reduserer dermed risikoen for hjerteinfarkt. Noen navn på mye brukte statiner er virkestoffet atorvastatin (finnes bl.a. i legemidlet Lipitor), virkestoffet pravastatin (finnes bl.a. i legemidlet Pravachol) og virkestoffet simvastatin (finnes bl.a. i virkestoffet Zocor).

ACE-hemmere er spesielt nyttige hvis hjertet ikke pumper så godt som det pleide (hjertesvikt) Reduserer også risikoen for et nytt hjerteinfarkt. Virkestoffet enalapril (finnes bl.a. i legemidlet Renitec) og virkestoffet Captopril er navn på to mye brukte ACE-hemmere.

Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak når det gjelder kosthold, røykeslutt hvis du røyker, og fysisk aktivitet.

Prognose etter hjerteinfarkt

Hvis du har hatt et hjerteinfarkt, avhenger langtidsutsiktene av følgende faktorer:

  • Tid før behandling. Rask medisinsk behandling er en viktig faktor for å bedre prognosen både på kort og lang sikt
  • Omfanget av kransåresykdommen og antall kransårer som er involvert
  • Tilstedeværelse av hjertesvikt
  • Komplikasjoner som klaffelekkasje (mer vanlig) eller avrevne hjertemuskelfibre (mindre vanlig)
  • Tidligere hjerteinfarkt, angioplastikk (utblokking) eller bypasskirurgi
  • Om arterien som forårsaket hjerteinfarktet har blitt vellykket utvidet (dilatert), slik at blodet kan strømme gjennom arterien og ut til hjertemuskulaturen
  • Hjertemuskelens ejeksjonsfraksjon, det vil si styrken i hjertets evne til å trekke seg sammen (måles ved ekkokardiografi)
  • Tilstedeværelse av rytmeforstyrrelse.

Noen får hjertesvikt og må leve med redusert hjertekapasitet.

Brosjyre

Å leve med hjertesykdom

Psykiske reaksjoner

Å få et infarkt er et stort sjokk for de fleste. Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etterpå. Hvis nedstemtheten varer, må du snakke med legen din.

Det kan også være godt å snakke med andre i samme situasjon.

Gjennom LHLs likemannstjeneste kan du treffe andre som har opplevd et hjerteinfarkt.

I LHLs lokallag kan du regelmessig treffe og trene sammen med andre med hjertesykdom.