Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Hjerneslag av ukjent årsak forskes på gjennom NOR-FIB studiet

NOR-FIB er en stor internasjonal studie hvor man skal kartlegge forekomst av atrieflimmer hos pasienter med gjennomgått hjerneslag som ikke har fått påvist årsaken til slaget, såkalt kryptogent hjerneinfarkt. Tallene varierer, men kryptogene hjerneslag kan utgjøre så mye som 40 prosent av alle hjerneslag. De er mest vanlige hos yngre personer, hvor risikofaktorer for hjerte-kar sykdom ennå ikke har begynt å utvikle seg.

85 prosent av alle hjerneslag er ischemiske hjerneinfarkter, som enten er forårsaket av emboli (vandrende blodpropp) eller trombose (lokalt oppstått blodpropp i et blodkar i hjernen). Som en del av utredningen etter hjerneinfarkt er det vanlig å ta ulike røntgenundersøkelser (CT og/eller MR av hodet og blodårer), EKG og langtids-EKG over en til tre dager, ultralyd av halspulsårer og hjerte, blodtrykksovervåking og diverse blodprøver. Hos de fleste vil man finne årsaken til hjerneslaget gjennom denne utredningen.

Et embolisk hjerneinfarkt kan oppstå som følge av atrieflimmer, hvor forkamrene i hjertet ikke får en god nok tømming ved hjertets sammentrekning. Det kan dermed dannes blodpropper i hjertet som så vandrer ut med blodstrømmen, opp til hjernen og tilstopper blodtilførselen med hjerneinfarkt som følge.

Hos en del pasienter finner man ikke årsaken til hjerneinfarktet, men man kan anta at noen av disse, på tross av utredning, kan ha atrieflimmer som ennå ikke er blitt avdekket. Det er disse pasientene som er aktuelle for NOR-FIB-studiet.

Hjerteflimmer gir økt risiko for hjerneslag

Atrieflimmer/hjerteflimmer kan diagnostiseres med EKG. Atrieflimmer kan arte seg som paroxystisk eller persisterende atriefimmer. Paroxystisk eller anfallsvis flimmer kan gå over av seg selv etter minutter eller timer, og er ikke alltid lett å påvise med enkel EKG taking. Persisterende atrieflimmer har varighet over en uke, men kan gå over uten behandling.

Selv om flimmeraktiviteten ikke pågår kontinuerlig, er det likevel påvist at de som har anfallsvis atrieflimmer har like stor risiko for å få hjerneslag som de med kronisk atrieflimmer. Ikke alle med atrieflimmer får symptomer, spesielt kan dette gjelde personer i høy alder.

Les mer om atrieflimmer og symptomer her.

Pasienten overvåkes hjemme

I NOR-FIB-studiet implanteres en liten hjerterytmeovervåker under huden på brystet som sender signaler tatt opp fra hjertets aktivitet til en trådløs mottaker som står ved pasientens seng. Denne sender så informasjonen via telenett til en sentral og videre til legen på sykehuset hver gang hjerteflimmer oppstår.

Pasienten kan også gi varsel, om de kjenner hjertebank, føler seg uvel eller merker nye hjerneslag symptomer, ved å trykke på en aktivator, som er en nøkkelringliknende gjenstand som de får med seg hjem. Utstyret er lett å brukes og kan betjenes av de fleste, også eldre personer. Implantasjon skal skje innen ti dager etter gjennomgått hjerneinfarkt. Det gjøres kontroll ved seks måneder (telefonisk) og 12 måneder (pasienter møter opp på sykehuset), som innbefatter klinisk status, kartlegging av nye hendelser og blodprøver.

Så langt har 12 pasienter blitt inkludert ved Sykehuset Østfold, Kalnes, og to av disse har fått påvist atrieflimmer og fått behandling for dette. Gjennom de neste 18 månedene ønsker man at 60 pasienter skal inkluderes i studiet ved Kalnes, og totalt skal det inkluderes 500 pasienter over 18 år.

De andre sentra i Norge som deltar i studien er: Haukeland, Trondheim, Molde, Bodø, Oslo (Rikshospitalet, Ullevål , Diakonhjemmet), Skien, Tønsberg, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Tromsø.

Kilde

1) Sykehuset Østfold: Kan avverge nye hjerneslag