Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Statusrapport om hjernehelse

I februar i år ga Helsedirektoratet ut en statusrapport om hjernehelse. Rapporten handler om helsetjenester og andre sektorer som også er sentrale i tverrfaglige og koordinerte tjenestetilbud.

Hjernehelse er et begrep som omhandler ulike tilstander og sykdommer i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. En av tre får sykdommer knyttet til hjernen, og rapporten er dermed viktig for mange av oss.

Helsedirektoratet: Statusrapport hjernehelse.

Stort område

Begrepet hjernehelse og hjernesykdom favner vidt. Det inkluderer mange grupper av sykdommer og enkeltdiagnoser. Det kan være medfødte tilstander og funksjonsnedsettelser som Downs syndrom, autisme og ADHD. Det kan være såkalt degenerative sykdommer som demens, ALS og parkinson. Det kan være psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og det som i rapporten kalles andre sykdommer og lidelser hvor blant annet hjerneslag kommer inn under.

Felles utfordringer

Selv om mange av tilstandene og diagnosene er ulike så står de som er rammet av dem ovenfor mange av de samme utfordringene i møtet med helsetjenestene. Statusrapporten peker på mange utfordringer og mangler i tjenestene og konkluderer med at det bør utarbeides en nasjonal strategi for hjernehelse. Dette støtter LHL Hjerneslag, og organisasjonen jobber blant annet gjennom Hjernerådet for å gi innspill til en slik strategi.

Hjerneslag rammer akutt, men kan føre til et kronisk forløp

Hjerneslag er sykdom som rammer akutt, og som for mange fører til langvarige helseutfordringer og funksjonsnedsettelser. For noen varer disse resten av livet. Utfordringen til helsetjenestene er å sikre optimal akuttbehandling samtidig som det følges opp med god rehabilitering og oppfølging i etterkant.

Den akutte hjerneslagbehandlingen har de senere år utviklet seg dramatisk: Fra å være en sykdom hvor det ikke kunne tilbys noen behandling til å bli en blålystilstand. Vi har de senere år fått god nytte av effektiv behandling, som trombolyse for å løse opp blodpropper ved hjerneinfarkt og god utbygging av slagenheter som er avgjørende for å bedre utkomme etter hjerneslag.

Ulikheter i tilbudet

Statusrapporten dokumenterer at det er det store ulikheter mellom sykehusene som behandler hjerneslag. Det er forskjell i hvor stor andel av pasientene som får trombolyse og hvor raskt de får den. Og det er stor forskjell i slagenhetenes kompetanse og tilgjengelige ressurser for god overvåkning, oppfølging og utredning.

Trombektomi, eller mekanisk fjerning av store blodpropper (fisking), som til nå har vært tilbudt noen få pasienter, ble i nylig godkjent som standard behandling. Dette krever at den akutte behandlingskjeden organiseres slik at flest mulig av de som er aktuelle for det får tilbud om trombektomi. I et geografisk utfordrende land som Norge er det avgjørende at en så tidskritisk sykdom som hjerneslag har en høy prioritet når akuttilbudene og de prehospitale tjenestene rundt om i landet skal organiseres.

Gjennom Norsk Hjerneslagregister har vi god oversikt over den akutte behandlingen som gis. Vi har også noe oversikt over den oppfølgingen som skjer frem til tre måneder etter slaget. Etter dette vet vi mindre. Statusrapporten for hjernehelse bidrar derfor med viktig informasjon om den videre oppfølgingen.

Behov for å styrke kommunehelsetjenesten

Kommunene har et stort ansvar for rehabiliteringen og oppfølgingen av de slagrammede. Det kommer frem av statusrapporten at det er betydelige forskjeller i det kommunale tilbudet. Slagrehabilitering krever et tverrfaglig team med spesialisert kompetanse. Her er tilgang til yrkesgrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og synspedagoger sentral for å gi et godt tilbud. Noen kommuner har mye av dette på plass mens mange har mangler.

Statusrapporten peker også på at tiltak og verktøy som skal være implementert slik som individuell plan, koordinerende enhet og god samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste i liten grad er på plass.

Mange slagrammede opplever også at rehabiliteringsperioden er tidsavgrenset og at tilbudene endrer seg drastisk etter at denne perioden er over. LHL Hjerneslag kontaktes av mange som etter rehabiliteringstilbudet blir mottakere av passiv pleie, noe som kan redusere potensialet for bedring. Rehabilitering må, som rapporten legger til grunn, skje i et livsløpsperspektiv.

Strategiplan for hjernehelse

LHL Hjerneslag mener at en kommende nasjonal strategiplan på hjernehelse må legge til grunn at kommunale rehabiliteringstilbud skal kunne gi tverrfaglig og spesialisert tilbud til de slagrammede. Dette krever et fagmiljø av en viss størrelse og det vil være nødvendig for enkelte kommuner å samarbeide om disse tjenestene. Strategien må favne hele hjernehelseområdet og ikke reduserer til å bli en strategi på enkeltdiagnoser. Hjerneslagområdet må være en naturlig del av dette arbeidet som inkluderer det planlagte pakkeforløpet for hjerneslag.