Hopp til innhold

Astma

Årsak

Astma er, i likhet med kols, en såkalt obstruktiv lungesykdom. Det betyr at luftstrømmen gjennom bronkiene hindres (obstrueres).

Mens kols gir varig nedsatt lungekapasitet, vil astma først og fremst bety at pusten blir dårligere i perioder. Av og til kan dette komme plutselig, som et astmaanfall. Men utenom dette er pusten som regel helt normal og du kan puste ubesværet.

Årsaker til astma

Mange ulike faktorer er foreslått som mulige årsaker, men det har ikke vært mulig å konkludere med hva som er viktigst. I Norge er for eksempel astma like vanlig i byene som på landet.

  • Ofte er det flere tilfeller av astma i samme familie, man har da arvelig astma.
  • Miljøfaktorer har en betydning.
  • Tobakksrøyk øker risikoen for luftveisinfeksjoner, noe som igjen kan gi astmaliknende plager. Derfor er det viktig at barn ikke utsettes for passiv røyking.
  • Det ser også ut til at fuktige boliger øker risikoen for astmaplager, men hva som er den utløsende faktoren, er usikkert. 
  • Hard fysisk trening i pollensesongen, og i sterkt forurensede områder, kan øke risikoen.
  • Enkelte yrker er særlig utsatt for astma, det gjelder blant annet bakere, billakkerere, sveisere og ansatte i aluminiumsindustrien.

Les mer om yrkesrelatert astma her.

Symptomer

Ved astma har du en kronisk irritasjonstilstand i slimhinnene i luftveiene. Denne irritasjonen merkes først og fremst ved at bronkiene er overfølsomme.

Bronkiene kan reagere og snøre seg sammen hvis de påvirkes av kulde, støv, allergifremkallende stoffer, lukter eller virusinfeksjoner. Det varierer fra person til person hva som gir mest plager. Du vil oppleve å få tung pust.

Piping i brystet

Hvor sterk betennelsen i luftveiene er, varierer også over tid. Hvis du får ett eller flere astmaanfall, vil betennelsen forsterke seg slik at luftveiene blir enda mer overfølsomme i en periode etterpå. Da oppstår det lett nye anfall. Derfor er det viktig å bryte en slik vond sirkel ved hjelp av korrekt behandling og andre tiltak.

I tilknytning til betennelsen i luftveiene vil slimhinnene hovne opp, og det danner seg mer sekret enn normalt. Det kan medføre piping i brystet, hoste på grunn av sekretdannelsen, og du kan bli slapp og trøtt fordi tilstanden går ut over allmenntilstanden.

Formen går opp og ned

Det er typisk ved astma at sykdommen svinger fra dag til dag, og fra uke til uke. Dette gjør også at det kan være vanskelig å stille diagnosen.

Noen har bare milde astmasymptomer og merker lite til sykdommen i det daglige. Andre sliter med alvorlige astmaproblemer og en sykdom som preger hverdagen.

Behandling

Siden astma er en betennelsestilstand eller irritasjon i bronkiene, er det viktig å behandle selve betennelsen. Det gjøres ved å bruke betennelsesdempende medisiner som pustes inn.

Medisiner som utvider bronkiene

Daglig bruk av slike medisiner forebygger astmaanfall. De siste årene har det kommet en rekke nye medisiner som vanligvis kan holde sykdommen i sjakk dersom de brukes på riktig måte.

I tillegg til betennelsesdempende medisiner, brukes også medisiner som kan brukes ved astmaanfall. Slike medisiner utvider bronkiene og gjør at du likevel får puste normalt. Er du for eksempel allergisk mot pollen eller pelsdyr, kan det også være aktuelt å bruke medisiner som demper allergireaksjoner, såkalte antihistaminer.

Slik behandles astma:

  • Legen bruker en trinnvis strategi når han eller hun behandler astma.
  • Dersom den nåværende medisin ikke har fått bukt med symptomene, må du i en periode ta en høyere dose eller en annen medisin i tillegg.
  • Når astmasymptomene igjen er under kontroll, kan behandlingen trappes ned.
  • Legen vil alltid forsøke å gi deg lavest mulig dose som gir god symptomkontroll.
  • Jo lavere dose, jo mindre eventuelle bivirkninger.

Kortison og beta-agonister

Det er i dag mange typer medisiner tilgjengelig.

Hurtigvirkende beta-agonister gir rask bedring. De brukes ved raske forverrelser, som ved anstrengelser. Eksempler på denne typen medisiner er Bricanyl og Ventoline.

Over tid vil de fleste imidlertid bruke langtidsvirkende beta-agonister, som Oxis eller Serevent, i kombinasjon med et kortisonpreparat, som for eksempel Pulmicort eller Flutide. Dette er en vedlikeholdsbehandling for å holde symptomene under kontroll. 

Behandlingen gis i form av en aerosol som inhaleres ned i lungene. Dette gir minst mulig bivirkninger.

Bivirkninger av astmamedisiner

Vanligste bivirkninger er hjertebank og urofølelse, særlig ved bruk av høyere doser. Noen kan bli hese, men det går vanligvis går over når du reduserer doseringen eller skifter preparat.

Soppvekst i svelget kan være en plagsom bivirkning hos enkelte, men plagene blir vanligvis bedre ved bruk av et soppmiddel i form av oppløsning som tas inn i munnen og virker lokalt.

Noen får også behandling med en tablett som inneholder montelukast. Dette er et stoff som virker godt hos noen med anstrengelsesutløst astma, men også hos mange som ikke får fullgod effekt av de vanligste astmamedisinene.

Egne tiltak

Å lære mest mulig om astma kan gjøre det lettere å få god kontroll på tilstanden. I tillegg til medisiner, er det viktig at du som astmatiker lærer å kjenne seg selv, slik at du vet hva det er du reagerer på.

Det kan være støv i lufta, tobakksrøyk, spesielle lukter, kulde eller allergifremkallende stoffer fra pollen og pelsdyr. I størst mulig grad må du prøve å unngå det du reagerer på.

I enkelte yrker er man ekstra utsatt. I slike tilfeller kan det være aktuelt med omskolering eller attføring.

Les mer om arbeidsrelatert astma her.

  • Det viktigste er å unngå tobakksrøyk. Stump røyken hvis du røyker.
  • Kulde er et problem for mange. Når du puster inn, oppvarmes luften som trekkes inn. Den varmen som trengs til oppvarmingen tas fra slimhinnen, som dermed avkjøles. Dette varmetapet kan hos personer med astma virke irriterende og utløse astmasymptomer. Kulde kan du takle ved å unngå å gå ut på de kaldeste vinterdagene eller ved å bruke kuldemaske.
  • Ved anstrengelse avkjøles også slimhinnen fordi mye luft skal varmes opp. Anstrengelse i kulde kan forverre plagene. Hvis du trener og lett får astmareaksjoner ved trening, er det viktig å varme opp godt på forhånd, og i tillegg bruke kuldemaske om vinteren. Trening er uansett viktig for å styrke lunger og hjerte.
  • Store psykiske påkjenninger, depresjoner eller angst kan forverre en astma.
  • Har du astma, kan du få økte plager ved bruk av enkelte medisiner. Dette gjelder blant annet enkelte giktmedisiner, acetylsalisylsyre og betablokkere.
  • Noen får astmareaksjoner når de spiser bestemte matvarer. Det kan skyldes matvareallergi, eller det kan skyldes såkalt kryssallergi mellom matvarer og pollen. Epler inneholder for eksempel stoffer som likner bjørkepollen. Hvis du får astmaanfall av bjørkepollen om våren, kan det derfor være at du får anfall når du spiser epler også. Risikoen for anfall er størst dersom du får to belastninger samtidig, det vil si at du både puster inn bjørkepollen og spiser epler.
  • Virusinfeksjoner vil forverre astmaen. Derfor er det lurt å vaksinere seg mot influensa og lungebetennelse. Snakk med legen din om dette. Unngå ellers nærkontakt med forkjølte personer. Får du en virusinfeksjon, er det viktig å forebygge bakterieinfeksjoner i kjølvannet av virusinfeksjonen. Snakk med legen om når du bør ta kontakt for å få resept på antibiotika (som bare virker mot bakterier, ikke mot forkjølelses- og influensavirus).

Rehabilitering

For noen mennesker kan astmaen være ganske svingende, og gi mer plager enn man klarer å takle. Hvis du har store astmaplager, kan det være nyttig med et kurs eller et rehabiliteringsopphold.

Hjelp til å håndtere sykdommen

På rehabilitering kan du lære om sykdommen, om pusteteknikker og om hvordan du kan takle psykiske reaksjone. Du får dessuten hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet som er viktig for helsa.

Du kan også få tilpasset medisiner og andre tiltak som kan lindre symptomene. Å dele erfaringer med andre som har liknende problemer, kan også være verdifullt. Legen din kan søke om rehabiliteringsopphold. 

Rehabilitering gir mulighet for bedre kontroll med tilstanden fordi du lærer å tolke symptomene bedre, og dermed ta bedre kontroll med medisinbruk og andre tiltak.

Blir astma verre med alderen?

Mange er bekymret for at astmaen skal bli verre når de blir eldre. Symptomene vil imidlertid vanligvis forbli de samme med riktig behandling. Men tilstanden kan variere noe med årene. Vanligvis vil det ikke være så svingende forløp av astma når men blir voksen.

Astma er vanligvis ikke livstruende, men du bør ta sykdommen alvorlig.

Les mer om rehabilitering på LHLs institusjoner her.


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.

Se også