Oppfordrer til aktiv forebygging av hjerteinfarkt og hjerneslag
Du kan selv bidra til å redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Det var hovedbudskapet da LHL arrangerte åpent møte i Oslo kongressenter torsdag kveld.
Trygve Berge er overlege og forsker ved medisinsk avdeling og forskningsavdelingen ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Han opplyste at om lag 20 prosent av befolkningen i Norge lever med hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom.
De siste årene har dødeligheten ved hjerteinfarkt og hjerneslag gått dramatisk ned. Mange risikofaktorer er felles. Nedgang i røyking, kolesterol og blodtrykk, samt bedre behandling, forklarer mye av utviklingen, sa Berge.
Symptomer du må kjenne
Han minnet også om symptomene på hjerteinfarkt: smerter i brystet, smerter som kan stråle til armene eller kjeven, åndenød eller akutt tungpust, kaldsvette og kvalme.
Elisabeth Kvalvaag, postdoktor, lege og spesialist i nevrologi og fysikalsk medisin og rehabilitering ved Folkehelseinstituttet, tok for seg hjerneslag.
Får du det som ofte beskrives som plutselige problemer med å prate, løfte en arm, smile eller se, kan det være hjerneslag.
Hun utdypet:
– Faller du plutselig om med lammelser eller balansesvikt, kan det være et tegn. Mister du kaffekoppen eller klarer ikke bruke kniv og gaffel, bør du reagere. Finner du ikke ord, snakker utydelig eller uforståelig, får hengende munnvik eller mister deler av synsfeltet, kan det også være hjerneslag, sa hun.
-
Foto: Tommy Skar, LHL -
Foto: Tommy Skar, LHL
Bilde, fra venstre: Elisabeth Kvalvaag, postdoktor, lege og spesialist i nevrologi og fysikalsk medisin og rehabilitering, Folkehelseinstituttet, Atal Mohammad Feroz Faizi, allmennlegespesialist og fastlege, og sitter i styret i Norsk forening for allmennmedisin, og Trygve Berge, overlege og forsker, medisinsk avdeling og forskningsavdelingen, Bærum sykehus, Vestre Viken HF, på åpent møte i Oslo kongressenter, 12.02.2026. Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL var konferansier.
Både Berge og Kvalvaag understreket at forebygging i stor grad handler om valg i hverdagen. De oppfordret folk til å kjenne blodtrykket sitt og å gå til jevnlig kontroll hos fastlegen. De anbefalte også å ta pulsen. Uregelmessig hjerterytme kan være tegn på atrieflimmer, som øker risikoen for hjerneslag. Videre trakk de fram røykeslutt, måtehold med alkohol, variert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og riktig bruk av medisiner som viktige tiltak. De understreket også at alarmsymptomer må tas på alvor, selv om de går over.
Fastlegen som nøkkelperson
Fastlegen har en viktig rolle i forebygging og oppfølging av pasienter. Atal Mohammad Feroz Faizi er spesialist i allmennmedisin, fastlege og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin. Han påpekte at om lag 80 prosent av hjerte- og karsykdom kan forebygges gjennom sunn livsstil og kontroll av risikofaktorer.
Fastlegen bidrar med forebygging hver dag og synes det er veldig givende, sa Faizi.
Han understreket at dette er en høyt prioritert oppgave.
– Det handler om vurdering og behandling av forhøyet blodtrykk og kolesterol, om diabetes og overvekt, og om å informere om og bidra til livsstilstiltak og røykeslutt.
Faizi viste til at pasienter ofte har en langvarig relasjon og tillit til fastlegen sin. Han påpekte at fastlegen kjenner pasienten godt, både når det gjelder livssituasjon og risikofaktorer. Fastlegen kan også koordinere tjenester ved behov.
Spør derfor fastlegen din: Hva kan vi gjøre sammen for å forebygge?
