Hopp til innhold

Metabolsk syndrom

Definisjon

Begrepet “metabolsk syndrom” ble introdusert av Verdens helseorganisasjon, WHO, på slutten av 1990-tallet.

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom, men en definisjon på en samling symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Livsstilsendringer stanser tilstanden

Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier.

Metabolsk syndrom er en vanlig tilstand, og forekomsten øker. Man anslår at forekomsten er opptil 20-25 % av den voksne befolkningen i utviklede land.

Det positive er at det går an å stanse utviklingen gjennom livsstilsendringer. På den måten kan du forsinke eller unngå utvikling av sykdom.

Symptomer

Å ha metabolsk syndrom betyr at du har flere samtidige forstyrrelser i stoffskiftet (metabolismen).

Den grunnleggende feilen er nedsatt toleranse for sukker (glukose), diabetes eller økt insulinresistens. I tillegg til svekket effekt av insulin finner man ved metabolsk syndrom to eller flere av følgende tilstander:

  • Overvekt, særlig rundt midjen. Livvidde større enn 102 cm for menn og 88 cm hos kvinner.
  • Høyt blodtrykk. Vanlige grenseverdier er overtrykk på 140 og undertrykk på 90, verdier over dette betegnes høyt blodtrykk. Les mer om høyt blodtrykk.
  • For høye fett- og kolesterolverdier. Det vil si triglycerider over 1,7 mmol/l, lavt HDL-kolesterol (det “gode” kolesterolet, under 1,0 mmol/l hos menn, under 1,3 mmol/l hos kvinner). Les om høyt kolesterol.

Jo flere av disse tilstandene du har, jo større er risikoen for sykdom.

Høyere risiko for hjerte- og karsykdom

En studie har vist at menn som har to av disse faktorene, har dobbelt så høy risiko for å få hjerneslag, og tre ganger så høy risiko for å få hjertesykdom sammenlignet med dem som har ikke har noen av disse tilstandene.

Menn med alle tilstandene har nær fire ganger økt risiko for hjertesykdom eller hjerneslag, og mer enn 24 ganger økt risiko for å få diabetes.

Andre risikofaktorer:

  • Alder. Forekomsten av metabolsk syndrom øker med alderen. Mens færre enn 10 % av personer i 20-årene har metabolsk syndrom, har opptil 40 % i 60-årene tilstanden. Dessverre er utviklingen slik at stadig flere unge får metabolsk syndrom på grunn av ugunstig livsførsel som høyt kaloriinntak, overvekt og liten fysisk aktivitet.
  • Tilfeller av diabetes i familien. Du har økt risiko for å få metabolsk syndrom hvis det finnes andre i familien med type 2 diabetes, eller hvis du har hatt diabetes under svangerskap.
  • Urinsyregikt og polycystisk ovariesyndrom (en hormonell forstyrrelse der kvinnekroppen produserer økt mengde mannlige hormoner) er også forbundet med økt risiko for å få metabolsk syndrom.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen av metabolsk syndrom er å forhindre utvikling av type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Mat, trim og røykeslutt

Den beste behandlingsstrategien for metabolsk syndrom er først og fremst livsstilsendringer med mer mosjon og mindre energirik mat. Da normaliseres mange av de komponentene som inngår i syndromet. 

Fysisk aktivitet er gunstig for å redusere blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt heve nivået av “det gode kolesterolet”, HDL.

30 minutter fysisk aktivitet per dag anbefales som et minimum.

I tillegg kommer kostholdsråd som:

  • mindre sukker
  • mer grønnsaker
  • grovt brød
  • mer fisk
  • bruk av gunstige matoljer som oliven- og rapsolje

Slike livsstilsendringer er viktige selv om vekten ikke reduseres. Mange opplever at trening gir mer utslag på midjemålet enn på vekten.

Et moderat vekttap, for eksempel 5 kg for en person på 100 kg, kan ha stor betydning og redusere risikoen for framtidig diabetes.

Røyking øker insulinresistensen og øker risikoen for alle komplikasjonene tilknyttet metabolsk syndrom. Røyker du, får du en betydelig helsegevinst hvis du stumper røyken for godt.

Medisiner mot metabolsk syndrom

Men også medikamenter kan være nødvendige hvis tilstanden har vart lenge. I dag brukes både blodtrykksmedisiner og andre medisiner for å senke blodsukkeret og regulere blodfettverdiene. Flere studier pågår for å finne frem til hvilke medikamenter som er mest effektive.

Les også: Hva er et sunt kostholdsmønster?


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.

Se også