Tema: hjerneslag

Mer enn halvparten av de som har hatt hjerneslag, rapporterer ekstrem trøtthet/utmattethet ved 3-måneders kontroll. Det er enda vanligere hos kvinner, uten at vi vet hvorfor.

Energiløsheten påvirker all aktivitet, og kan også oppleves å trigges av mye støy (radio, kafe, mange mennesker, musikk i butikker), lys (sol, blinkende lys).

Noen råd som kan bedre hverdagen:

• Tilpass aktivitetsnivået, hvil før du skal gjøre aktiviteter.
• Energiøkonomisering: lær deg å si nei når det er nødvendig. 
• Prioriter de aktivitetene som er viktige for deg. Mer kunnskap om utmattelse gir økt kontroll.
• Sørg for bedret søvnkvalitet.
• Om man har smerter (fysiske eller psykiske) - få god behandling for disse.

Les mer: Fatigue etter hjerneslag

Synsrehabilitering er også en del av rehabiliteringsforløpet. Du bør henvises til rehabiliteringsinstitusjon som har kompetanse på synsutfordringer etter hjerneslag. Noen kommuner tilbyr det i egen kommunal rehabilitering, og synsrehabiliteringen bør gjennomføres som en del av den øvrige rehabiliteringen.

Kartlegging av synsutfall kan gjøres av øyelege, optiker, optometrist eller synspedagog. Ergoterapeut, nevropsykolog og fysioterapeut kan også bidra inn i vurderingen, særlig med tanke på visuell oppmerksomhet.

Det tilbys rehabiliteringsopphold for personer med synsutfall ved Hurdal syn- og mestringssenter i regi av Blindeforbundet.

Les mer: Synsproblemer etter hjerneslag

Ja, du har rett på rehabilitering etter et hjerneslag om det er behov for det. En tverrfaglig vurdering i slagenheten skal avdekke behov for videre rehabilitering. Du må ha hatt et funksjonsfall, må ha innlæringsevne og forstå instruksjon og ha en egenmotivasjon.

Den tverrfaglige vurderingen skal gjennomføres i sykehuset innen sju virkedager.

Rehabiliteringen kan foregå i døgninstitusjon (spesialist eller kommunal), gjennom dagrehabilitering eller i hjemmet. Om det vurderes at du ikke har behov for rehabilitering på dette tidspunktet, kan det gjøres en ny vurdering senere i forløpet, for eksempel ved tre måneders kontroll i slagpoliklinikk. Mange opplever ikke noen utfordringer og funksjonsfall før de kommer hjem og skal utforedres i dagliglivet, eller tilbake i arbeidslivet.

Les mer: Rehabilitering etter hjerneslag

Nasjonal faglig retningslinje (HDIR): Rehabilitering etter hjerneslag

Kvinner, særlig de yngre, debuterer oftere med symptomer som ikke forbindes med hjerneslag. Mer enn 70 prosent av de som får hjerneslag, får symptomer i form av vansker med å prate, smile, løfte armene. De resterende får andre tegn. Generell sykdomsfølelse og uvelhet, angst, hodepine og kvalme kan for noen være de eneste symptomene. Mange av disse kommer for sent til akuttbehandling med trombolyse.

Ved nyoppståtte plager eller symptomer som kommer plutselig slik som synsbortfall, kvalme, svimmelhet, ustøhet eller hodepine som er av ukjent karakter, bør varsellampene lyse.

Les mer: Hjerneslag - hvert minutt teller, også for kvinner!

Hjerneslag hos kvinner gir andre symptomer enn hos menn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det anbefales å vente med å fly til den medisinske situasjonen er stabil, vanligvis 7–10 dager etter et hjerneslag.

Sjekk med behandlende lege hva som er forsvarlig, og sjekk også at reiseforsikringen dekker reise så kort tid etter akuttsykdom. Mange flyselskapene krever også karenstid etter akuttsykdom. Selv om det vurderes som forsvarlig å reise, bør du kjenne hva du greier å forholde deg til i forbindelse med reisen. Er du mer trøtt, ukonsentrert og har lavere toleranse for stress, bør du vurdere å utsette reisen til du har mer overskudd og energi.

Ha alltid med deg medisinene i håndbagasjen, støttestrømper ved lengre turer, vurder behov for rullestolhjelp på flyplassen pga lange avstander. Beregn ekstra god til på flyplassen for å unngå stress.

Les mer: Også slagrammede kan fly og reise utenlands

Angst og andre psykiske symptomer kan være en del av symptombilde som oppstår etter hjerneslag. Mange opplever å utvikle det etter at de kommer hjem, og blir sittende alene med tankekjør og bekymring.

Ta vanskene opp med fastlegen, og be eventuelt om henvisning til psykiatrisk team, psykiatrisk sykepleier, psykolog eller andre. Psykisk sykdom kan legge begrensinger i rehabiliteringsforløpet, og det er viktig å få hjelp for å komme videre. Samtaleterapi og/eller medikamentell behandling kan avhjelpe, det samme kan mestringsstrategier og direkte tiltak i angstanfallet.

Les mer: Psykiske utfordringer etter hjerneslag

Det er ikke uvanlig at blodtrykket blir forhøyet i den akutte fasen av et slag. Det er kroppens egen reaksjon for å forsøke å reparere skaden og sørge for så god blodforsynlig som mulig til skadestedet.

Det er sjelden man starter opp med blodtrykksbehandling de første døgnene fordi man tenker at et høyere trykk er nyttig de første timene/dagene.

MR-bilder som er tatt av hjernen kan til en viss grad vise forandringer som kan si noe om det forhøyede blodtrykket har vart over lang tid. Vi vet at høyt blodtrykk er den vanligste risikofaktoren for å få hjerneslag, det er derfor et mål å få regulert blodtrykket til mest mulig normalt trykk, med mål under 140/90, gjerne lavere for noen grupper (diabetikere, unge pasienter).

Blodtrykk må følges opp med målinger av fastlegen og eventuelt med hjemmemålinger, men det at du i dag opplever normalt trykk skyldes mest sannsynlig at du bruker medisin. Du må ikke slutte med medisinene uten etter avtale med lege.

Det du beskriver kan være et gjennomgått TIA, eller drypp som noen kaller det. Et TIA er en forbigående episode med slagsymptomer (lammelse, talevansker, ansiktslammelser eller synsutfall) som er kortvalig, gjerne ikke mer enn 30 minutter.

Årsaken er det samme som ved hjerneslag, altså en liten blodpropp, men kroppen selv tar hånd om den og løser den raskt opp. Likevel vet vi at de som tidligere har hatt TIA, har en viss økt risiko for å få nye TIA eller et hjerneslag. Derfor skal slike episoder følges opp med rask utredning og igangsetting av forebyggende behandling. Ring AMK 113 og konferer med dem med tanke på videre oppfølging.

Ved mellom 20-40 prosent av alle hjerneslag finner man ingen årsak til slaget. Det er viktig at at alle risikofaktorer belyses, og at det gjøres en utvidet undersøkelse. De fleste kryptogene hjerneslag skyldes embolier, altså blodpropper som kommer fra et annet sted enn der det gjør skade. Ultralyd av hjerte og halskar, blodtrykksmåling, blodprøver for å avdekke eventuelle medfødte eller genetiske faktorer som kan påvirke, og hjerterytmeregistrering over noe tid. Atrieflimmer kan arte seg som enkeltstående episoder og er ikke alltid mulig å oppdage på tradisjonell EKG.

Det er uansett viktig å forebygge nye slag gjennom blodfortynnende medisiner (platehemmer eller antikoagulasjon) og kolesterolsenkende (statiner).

Se også: Hjerneinfarkt uten kjent årsak

Vurdering av om man oppfyller helsekravene for å kjøre bil gjøres med utgangspunkt i førerkortveilederen. Noen av årsakene til at man får kjøreforbud, er svekket syn (synsfeltutfall eller svekket synsoppfattelse), epilepsi, kognitiv svikt eller lammelser/styringsvansker. Andre faktorer som for eksempel flere TIA, atrieflimmer og carotisstenoser (innsnevring på halspulsårene) påvirker også beslutningen. Avhengig av symptomer er det ikke uvanlig å få muntlig kjøreforbud i tre eller seks måneder for vanlig førerkort for personbil. I denne perioden er det heller ikke lov å øvelseskjøre. Lengen på kjøreforbudet skal være dokumentert i epikrisen din.

Les mer: Bilkjøring etter hjerneslag