Tema: Arv

Egne barn er det som i arveloven heter livsarvinger. De har til sammen krav på 2/3 deler av nettoverdien, begrenset oppad til 15 G (folketrygdens grunnbeløp) for hver enkelt livsarving.

Hvis du ikke har skrevet testamente vil barna arve det som ektefelle eller samboer ikke har krav på.

Det begrenser barnas arverett.

Ektefellen har krav på minst ¼ av nettoverdien og minst 4 G. Ektefellens rett til arv går foran barnas. Det betyr at er nettoverdien 4 G eller lavere blir det ikke arv til barna.

Ved testamente kan du begrense ektefellens arverett. Men da må ektefellen har blitt opplyst om dette før du går bort. Ektefellens arverett kan ikke ved testamente begrenes til mindre enn 4 G. Det betyr at begrensning kun mulig i tilfeller hvor ¼ av nettoverdien overstiger 4 G.

Samboer som har felles barn med avdøde, har krav på minst 4 G i arv. Arv utover dette må følge av testamente. Men her vil livsarvingenes rett til arv sette begrensninger på testasjonsfriheten.

Samboerens rett til minst 4 G kan begrenses gjennom testamente. Samboeren skal informeres om dette på forhånd.

I utgangspunktet har du full disposisjonsrett over uskifteboet uten hensyn til førsteavdødes arvinger. Det er imidlertid noen begrensninger. Det kan ikke uten samtykke fra arvingene gis gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Er det lovlig i testamente fra førsteavdøde bestemt at en gjenstand eller eiendom skal inngå i uskifteboet for så ved lengstlevendes død tilfalle en navngitt arving, begrenser det lengstlevendes rett til å selge eiendelen eller eiendommen. Er uskifte basert på samtykke fra førsteavdødes særkullsbarn, kan begrensninger i rådigheten følge av avtalen med dem.

Er nærmeste slektsarvinger etter førsteavdøde foreldre eller deres etterkommere har ektefellen rett til halvparten av arven og minst 6 G. Det betyr at er felleseiet mindre enn 12 G arver ektefellen alt.

Lever ikke foreldre eller deres etterkommere, arver ektefellen alt. Ektefellen kan i testament begrense retten til arv utover 6 G. Ektefellen skal informeres om dette på forhånd.

Din ektefelles arverett er den samme som om dere hadde felles barn. Det samme gjelder for dine barns arverett etter deg.

Det betyr at hele eller deler av arveoppgjøret etter førsteavdøde utsettes til lengstlevende går bort. Lengstlevende har rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn.

Særkullsbarn etter førsteavdøde kan kreve utbetalt sin arv.

Er nettoverdien i boet etter førsteavdøde lavere enn 4 G arver ektefellen alt og det er ikke behov for uskifte. Har førsteavdøde ikke barn, er ektefellens rett til arv minst 6 G.

Ektefellens rett til uskifte kan begrenses ved testamente. Da må ektefellen ha blitt informert om dette før arvelaterens død.

Vær oppmerksom på at også alle forpliktelser, som ansvar for gjeld, inngår i uskifteboet. Har førstavdøde store gjeldsforpliktelser må det vurderes om det er hensiktsmessig å sitte i uskifte.

I utgangspunktet er det kun felleseiet som inngår i uskifteboet. Arvingene etter førsteavdøde vil derfor kunne kreve skifte av særeiemidlene.

Men det kan være bestemt i ektepakt, av en giver eller testator, at lengstlevende har rett å sitte i uskifte med særeiemidlene. Da vil normalt også lengstlevendes særeiemidler inngå i uskifteboet. Alt som lengstlevende blir eier av vil inngå i uskifteboet. Men annet kan være bestemt av ektepakt, giver eller testator.

Da blir det spørsmål om dette skal medføre avkortning i endelig arv. Avkortning skal foretas dersom dette er satt som en betingelse for gaven. For å unngå tvist senere bør en betingelse om avkortning være gjort skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Et annet spørsmål som oppstår, er hvilken verdi som skal legges til grunn for avkortningen. Det er f.eks. gitt en pengegave på 200 000 kroner for 20 år siden. Skal arven avkortes med 200 000 kroner eller med et inflasjonsregulert beløp? Har arvelater ikke bestemt størrelsen på avkortningen, skal avkortningen tilsvare den nominelle verdien som ble gitt i gave og ikke verdien i dag.

Betingelse om avkortning må senest tas samtidig som arvingen mottar gaven.

En betingelse om avkortning kan når som helst trekkes tilbake senere. Det er ikke noe krav at ordet «avkortning» er brukt. Er det fra arvelater sagt at gaven er forskudd på arv må det likestilles med avkortning. Blir avkortingsbeløpet større enn retten til arv, plikter ikke livsarvingen å tilbakebetale noe.