Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Par plukker epler
Foto: Shutterstock

Hjertestarter / ICD Implanterbar hjertestarter (implantable cardioverter defibrillator)

En ICD er en liten maskin som opereres inn i brystet og som regulerer hjerterytmen dersom den slår for fort eller uregelmessig.

Definisjon

Dersom du har hatt hjertestans, eller du kan få eller har farlig hjerterytme, kan det være behov for å implantere en hjertestarter (ICD).

Pacemaker og hjertestarter er ikke det samme. En pacemaker har som oppgave å gi elektrisk impuls slik at hjertet kan pumpe selv om hjertets egne impulser faller vekk.

Alle hjertestartere fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Men hvis hjertet slår for raskt eller uregelmessig, kan hjertestarteren gi små elektriske støt så hjertet kan slå regelmessig igjen.

Hvis hjertet stanser gir hjertestarteren et kraftig elektrisk støt slik at hjertet igjen begynner å slå.

Foto: Molly Borman-Pullen

Hjertestarter 

Hjertestarteren legges inn under kragebeinet eller under brystmuskelen. Ledningene føres inn gjennom den store venen under kravebenet, via den store hulvenen, enten til forkammeret og høyre hjertekammer, eventuelt også til venstre hjertekammer.

Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekammeret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning.

Årsak

De siste årene har stadig flere fått operert inn hjertestarter. En viktig grunn er at flere overlever hjerteinfarkt enn før, og dette gjør at flere lever med hjerterytmeforstyrrelser som kan øke risikoen for hjertestans.

Personer som får hjertesvikt etter et hjerteinfarkt har større risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Helsevesenet har også blitt flinkere til å oppdage og behandle arvelige hjertesykdommer (kardiomyopatier), som kan gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Mange som har kardiomyopati vil etter hvert få behov for en hjertestarter.

Behandling

En hjertestarter er en liten, batteridrevet medisinsk enhet som kan oppdage og behandle hjerterytmeforstyrrelser. Den opereres vanligvis inn under huden ved kragebeinet eller under brystmuskelen.

Inngrepet gjøres som regel i lokalbedøvelse, så du er våken under operasjonen. De fleste kan reise hjem etter kort tid.

For mange kan det være en stor omstilling å få en hjertestarter. Den kan minne deg om at du har en hjertesykdom, og det kan vekke bekymring eller usikkerhet. Samtidig opplever mange økt trygghet fordi hjertestarteren kan gripe inn hvis det oppstår en farlig hjerterytmeforstyrrelse.

Noen får hjertestarter selv om de aldri har hatt hjertestans. Dette gjelder blant annet personer med enkelte arvelige hjertesykdommer som gir høy risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. For dem kan hjertestarteren være en viktig beskyttelse.

Medisiner er fortsatt viktige

Det er viktig å vite at hjertestarteren ikke behandler selve hjertesykdommen. Den gir behandling dersom det oppstår en farlig hjerterytmeforstyrrelse.

Medisinene dine hjelper til med å behandle hjertesykdommen og kan også redusere risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Derfor er det viktig at du tar medisinene slik legen har foreskrevet.

Å leve med hjertestarter

Mange med hjertestarter sliter med utrygghet. Virker hjertestarteren når den skal? Er den i orden? Hva skjer hvis...

Det kan være trygt å snakke med andre i samme situasjon. Interessegruppen LHL ICD bidrar til å skape møteplasser for mennesker med hjertestarter og deres pårørende.

Pårørende

Pårørende er ofte den viktigste støtten for personer med ICD. Men studier tyder også på at pårørende kan være mer engstelige enn den som har hjertestarter, noe som kan føre til uønsket overbeskyttelse. I tillegg kan pårørende oppleve at balansen i forholdet blir skjevt, oppleve mer ansvar og oppleve det vanskelig å diskutere egne bekymringer.

En god strategi kan være at du og dine pårørende diskuterer hverandres roller og gir hverandre forståelse og tid til å bli trygge sammen den første tiden etter at hjertestarteren din er operert inn.

Hvis noe er galt

Hvis hjertestarteren har gitt deg en behandling, eller hvis hjerterytmen er unormal, bør du kontakte legen din.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon, som hvis huden er rød, eller du er øm på operasjonsstedet. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, bør du snarest kontakte lege.

Er du utenlands eller hjemmefra, bør du oppsøke lege nær deg, forklare situasjonen og vise frem hjertestarter-ID-kortet ditt.

Å leve med hjertesykdom

I denne brosjyren finner du nyttig informasjon om hjertet, undersøkelser, behandling og rehabilitering. Du finner også råd om levevaner som bidrar til å redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom og nye hendelser.

Last ned

Hjerter i lyst og nød

Om seksualitet og hjertesykdom. Mange faktorer påvirker vår seksualfunksjon. Les om hvordan hjertesykdom og legemidler kan påvirke sexlivet. Det finnes hjelp!

Last ned

Film: Å leve med hjertestarter (ICD)

Å få en diagnose eller et funksjonstap gjør noe med de fleste. Ofte dukker det opp spørsmål rundt den nye situasjonen. Spørsmål som ofte kommer når helsepersonell ikke er tilgjengelig. Interessegruppen LHL ICD har laget denne videoen som gir svar på mye av det ICD-bærere, pårørende og helsepersonell lurer på.

Spørsmål og svar om ICD

Fysisk aktivitet

Å være fysisk aktiv kan gi god helse- og velværegevinst for deg som har hjertestarter. I tillegg til kjente helsegevinster ved jevnlig moderat fysisk aktivitet, kan fysisk aktivitet og trening dempe eventuelle bekymringer for hjertestarteren din.

Hjertekampen: Kom i gang med fysisk aktivitet

Studier viser at i tiden etter at hjertestarteren er operert inn kan mange være usikker på hvilket aktivitetsnivå som er trygt. Flere begrenser aktivitetsnivået sitt unødvendig fordi de redd for at trening kan føre til støt fra hjertestarteren. Dette kan igjen øke engstelsen. Men fysisk aktivitet og trening er trygt for de fleste med hjertestarter. Din kardiolog kan fortelle deg hvilket aktivitetsnivå som passer for deg.

Personer med hjertestarter som har gjennomført treningsprogram har gitt utrykk for at de tålte en mye høyere treningsintensitet enn de hadde trodd på forhånd, og at treningen dempet bekymring, økte trygghet, velvære og livskvalitet.

Forholdsregler ved undersøkelser

Du skal alltid gi beskjed til lege og annet helsepersonell at du har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler. For eksempel:

  • MR-undersøkelser skal i utgangspunktet ikke foretas på personer med hjertestarter. Med nyere typer hjertestarter kan du ta MR. Du kan få svar på om du kan ta MR med din type ICD der du går til kontroll.
  • Diagnostisk ultralyd er den legen bruker til å undersøke organer med. Denne brukes også ved graviditet. Denne type ultralyd kan brukes nær hjertestarteren.
  • Behandlende ultralyd, som blir brukt i fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.