Samliv og seksualitet etter hjerneslag

Seksualitet er av mange definert som et grunnleggende behov hos mennesker, og begrepet inneholder mye mer enn samleie og seksuell aktivitet. Det handler om intimitet, nærhet, kjærtegn og relasjoner til en selv og andre mennesker. Det er en viktig del av ens identitet og selvfølelse. Seksualitet påvirker, og påvirkes, av livskvalitet og generell helse og sykdom. Mange slagrammede og deres pårørende opplever endringer i sitt forhold til seksualitet og samliv i tiden etter hjerneslaget, andel med et aktivt seksualliv og seksuell tilfredsstillelse går ned etter hjerneslag ⁽¹⁾.

Taust om endringer i samliv og seksualitet

Ulike studier har funnet at både pasienter og pårørende har et ønske om informasjon som omhandler seksualitet og samliv i tiden etter hjerneslag ⁽²⁾. Men få forteller at temaet har blitt tatt opp. De kvier seg også selv for å ta det opp med helsepersonell. Andre studier har funnet at selv om helsepersonell mener dette er et viktig tema så er det vanskelig å ta opp ⁽³⁾. Hvorfor er det slik at et tema alle er enige om er viktig å snakke om og som gjelder nærmest alle mennesker blir liggende uberørt?

Noe av årsaken kan være det private ved seksuallivet vårt. Det er så nært knyttet til hvem vi er og dem vi er det med. Helsepersonell kan være redd for å tråkke noen på tærne ved å ta opp slike spørsmål med pasient og pårørende, de er redde det kan oppleves som invaderende ⁽⁴⁾. Helsepersonell bruker hele tiden personlig erfaringer når en gir pasienter råd, men det kan føles fremmed å gjøre dette når det kommer til samliv og seksualitet.

Det samme gjelder i stor grad pasienter og pårørende. Man kan være redd for å bli avfeid om en tar opp slike spørsmål og sette helsepersonell i forlegenhet. Pårørende kan være redd for å fremstå som selvsentrerte når de setter ord på sine vansker med nærhet og intimitet til sin slagrammede partner.

Ulike utfordringer

Mange slagrammede opplever fysiske endringer i, og med, kroppen. Det kan være lammelser som vanskeliggjør fysisk nærhet, kontakt og samleie. Smerter og spastisitet kan forstyrre. Noen opplever endringer i forhold til ereksjon og tørre slimhinner, noe som også kan være bivirkninger av ulike medisiner. Flere opplever også bekymring for om kroppen vil tåle påkjenningen seksuell aktivitet kan innebære. Noen er plaget av inkontinens som igjen kan føre til forlegenhet og tilbaketrekking. Flere opplever å miste troen på at de kan være attraktive og gi andre lyst til nærhet og intimitet, og føler et prestasjonspress de tenker de ikke kan leve opp til og unngår situasjoner som innebærer intimitet. I tillegg kan psykiske plager som depresjon og angst medfører ofte nedsatt lyst, det samme kan gjelde fatigue.

For mange pårørende er det vanskelig å veksle mellom ulike roller. Fra å være partnere og dele på oppgaver og omsorg for eventuelle barn, kan den pårørende oppleve å få en større omsorgsbyrde når også den slagrammede trenger støtte og hjelp. Noen pårørende fungerer også som en praktisk hjelper og det kan være vanskelig å veksle mellom hjelperrollen og kjæresterollen. Mange pårørende setter også sine egne behov til siden og blir mindre oppmerksomme på sine behov for intimitet og seksualitet.

Kommunikasjon er viktig faktor i samlivet generelt og også for intimitet og seksualitet ⁽¹⁾. Måten man kommuniserer med hverandre på, med og uten bruk av ord, er en viktig del av samlivet og hvordan man opplever partneren sin. Mange slagrammede får kommunikasjonsvansker, som for eksempel afasi. Men også den non verbale kommunikasjonen kan endre seg. Følsomhet for andres og sitt eget kroppsspråk og hvordan en sender ut og tolker andres signaler kan endres. Det er da viktig at man snakker om dette slik at man ikke unødig tolker den andre på en måte som ikke stemmer med den andres intensjon.

Hva kan gjøres for å holde forholdet varmt?

Først må denne dimensjonen av hverdagen etter hjerneslag løftes opp og frem på samme måte som andre utfordringer. Slik kan det bli lettere å ta opp problemet med hverandre og også med helsepersonell. Det kan være nyttig å si ifra om egne behov, som at nå trenger jeg en klem. Noen synes det kan være nyttig å sette av tid til romantikk og samleie fordi hverdagen krever så mye og det alltid er noe annet som burde gjøres.

Utfordringer med kommunikasjon bør også tas opp, slik at man unngår misforståelser og unødige konflikter. Og det finnes profesjonell hjelp. På Sunnaas Sykehus har de et eget fagteam, som jobber for å løfte problemstillinger angående seksualitet etter hjerneskade og det finnes terapeuter med både samliv og seksualitet som spesialitet.

Når bør helsepersonell ta opp dette temaet?

Dette har vært undersøkt i noen studier, og svaret er at det er individuelt og avhengig av blant annet slagets alvorlighet ⁽²⁾. Pasienter som er innlagt i kort tid og som reiser rett hjem uten annen oppfølging bør få info om dette tidlig, og før utreise. Dersom det er et tilbud om oppfølging i sykehus etter tre måneder bør disse utfordringene være et tema.

Det er verdt å merke seg at i Norsk Hjerneslagregisters registrering etter tre måneder, registreres mange ulike aspekter ved livet etter hjerneslag, men ikke noe om seksualitet. For pasienter som skal ha lengre tids rehabilitering bør samliv, intimitet og seksualitet være et tema før hjemreise, og det bør være et tema på ulike pasient- og pårørendekurs.

referanser

1. Rosenbaum et al (2013) Sexual function in post-stroke patients: Considerations for rehabilitation. http://www.jsm.jsexmed.org/article/S1743-6095(15)30522-1/fulltext
2. Stein et al (2013) Sexuality after stroke: patient counseling preferences https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/09638288.2012.754953
3. Richards et al (2016) Sexuality after stroke: an exploration of current professional approaches, barriers to providing support and future directions https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/09638288.2015.1106595
4. Rocco et al (2013) Post-stroke sexual dysfunction: an overlooked and under-addressed problem https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/09638288.2013.785603
5. Kautz et al (2016) Sex and Intimacy after Stroke http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/rnj.296/full
6. Mer informasjon kan du også finne i dette heftet fra Sunnaas sykehus: https://www.sunnaas.no/4a9e2b/siteassets/dokumenter/brosjyrer/traumatisk_hjerneskade_og_seksualitet.pdf