Tema: afasi

Et hjerneslag kan skade de delene av hjernen som styrer språk, tale eller muskelbevegelser i munn og svelg. Dette kan føre til ulike vansker:

Afasi

Vansker med å finne ord, forstå tale, lese og skrive.

Taleapraksi

Problemer med å planlegge og koordinere tale (artikulasjonen), selv om musklene fungerer. Opptrer vanligst i kombinasjon med afasi.

Dysartri

Utydelig eller anstrengt tale på grunn av svekket muskelkontroll i taleorganene. Talen er utydelig eller anstrengt, stemmen kan være svak, ru eller hes. Språkforståelse, lesing og skriving blir ikke påvirket.

Kognitive kommunikasjons-vansker

Vansker med oppmerksomhet, hukommelse eller å holde en rød tråd i samtaler. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå ironi, vurdere hva som er greit å si, eller veksle mellom temaer i en samtale.

Hvilken type vansker man får, avhenger av hvor i hjernen skaden har skjedd og hvor alvorlig den er. En logoped kan kartlegge utfordringene og hjelpe med målrettet trening og strategier for å forbedre kommunikasjonen.

Les mer om afasi, se filmer om afasi og laste ned brosjyrer.

Ved akutt hjerneslag har omtrent 50 prosent svelgevansker, såkalt dysfagi. Dette øker risikoen for at mat, drikke eller spytt havner i lungene, og kan føre til lungebetennelse. Derfor er det viktig at alle som blir innlagt på slagenheten blir sjekket for svelgevansker.

Ved alvorlige vansker kan ernæring og væske gis gjennom en magesonde. Heldigvis blir svelgefunksjonen bedre hos de fleste raskt, ofte i løpet av noen få dager.

Hvis svelgevanskene ikke blir bedre, er det viktig med grundig utredning og behandling hos logoped og eventuelt ernæringsfysiolog.

Noen kontakter oss fordi fastlegen har sagt at språkvanskene (f.eks. afasi) kan forbedre seg i opptil ett år, og så stopper det. Dette stemmer ikke.

Hjernen har en livslang evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller, kalt nevroplastisitet. Hjernen er mye mer tilpasningsdyktig enn vi trodde, og forskning viser at funksjoner kan trenes opp igjen, også mange år etter et hjerneslag. Spesielt i de første dagene og ukene etter et slag ser vi ofte en spontan forbedring. Selv etter mange år kan vi se fremgang gjennom aktivitet og trening, selv om det går saktere.

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil forbedre seg og hvor mye, da det avhenger av mange faktorer, som hvilken type hjerneslag man har hatt.

Les mer: Fakta om hjernen.

Nei, språk- og talevansker påvirker ikke intelligensen. Men akkurat som en turist eller en med manglende språkkunnskap, kan en person med afasi lett bli ansett som "dum". Derfor er det viktig å spre kunnskap om afasi. Afasi er en språkvanske, ikke en "tankeforstyrrelse". 

En person med afasi vet hva de vil si og hvordan verden fungerer, men har vansker med å finne ordene, lese, skrive og forstå det som blir sagt. Personer med afasi kan tenke logisk og har fortsatt sin kunnskap og livserfaring. Siden mange intelligenstester også har språklige oppgaver, vil det ikke være overraskende at en person med afasi vil ha vansker med akkurat disse oppgavene.

Det er mye du kan gjøre selv, men det er også viktig å få behandling hos spesialist eller logoped når du trenger det. Hjernen fungerer etter prinsippet "use it or lose it", så det er viktig å bruke hodet aktivt for å trene opp funksjoner som språk, tale, svelging eller gange.

Etter et hjerneslag kan det være fristende å trekke seg tilbake, men det er viktig å komme i gang med aktiviteter du liker. En samtale med naboen, lese avisen eller svare på telefonen er god hverdagstrening.

Vær åpen om vanskene dine, og bruk kort som "Jeg har hatt hjerneslag" eller “Jeg har afasi". Det kan være nyttig i en situasjon du opplever som vanskelig.

Prøv å utfordre deg selv, men vær også snill, raus og tålmodig med deg selv. Noen ganger tar det lengre tid før man ser fremskritt.

Det kan være til stor hjelp å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Våre likepersoner kan du treffe på telefon eller gjennom våre lokallag, der du kan delta i ulike aktiviteter.

Det viktigste er å vite hva slags svelgevansker du har og hvor alvorlige de er. Personer med svelgevansker har økt risiko for lungebetennelse hvis mat, drikke eller spytt havner i luftveiene. En logoped kan hjelpe med å kartlegge vanskene og finne tiltak som passer for deg. Husk at anbefalinger fra sykehuset kanskje ikke lenger er aktuelle, da svelgevanskene ofte blir bedre i de første dagene og ukene etter et hjerneslag.

Det er også viktig å opprettholde god munnhygiene, da bakterier i munnen kan forårsake lungebetennelse hvis de havner i lungene sammen med mat, drikke eller spytt.

Styrk lungefunksjonen gjennom en aktiv livsstil, trening eller pusteøvelser, for eksempel ved bruk av en PEP-fløyte for å bedre ventilasjonen av lungene.

Les mer: Ikke lett å svelge – dysfagi etter hjerneslag

En logoped hjelper med språk-, tale-, stemme-, svelge- og kommunikasjonsvansker. Hos logopeden får du en kartlegging og skreddersydd behandling, noen ganger i grupper. 

Pårørende kan også få informasjon og veiledning om hvordan man best mulig kommuniserer med hverandre når den ene har fått språkvansker.

Etter hjerneslag har du rett til logoped. Hvis du har vansker med å få tak i en logoped, kan du kontakte LHLs rådgivningstjeneste.

Rett til logoped etter hjerneslag

Logopeder jobber på sykehus, rehabilitering, i kommunen og privat.  

Når du er hjemme, har kommunen ansvar for å gi logopedtilbud. Logopedene er ofte tilknyttet PP-tjenesten (pedagogosk-psykologisk tjeneste), men noen kommuner har også egen voksenopplæring. Har kommunen ikke har egen logoped, kan fastlegen henvise til privat logoped. Folketrygden dekker utgifter til behandlingen. 

For å få informasjon om logopedtilbudet i din kommune, kan du kontakte kommunens sentralbord eller fastlegen din. Hvis du trenger hjelp til å finne en logoped, kan du kontakte LHLs rådgivningstjeneste.

Rett til logoped etter hjerneslag

Det er ikke alltid lett å være pårørende til en person med språk- eller talevansker. Her er noen tips og ressurser fra LHL:

• Forstå vanskene
  Det er viktig å vite hva afasi, dysartri og taleapraksi er, og hvor frustrerende det kan være å vite hva man vil si, men ikke få det til. Vis forståelse og snakk med hverandre om hvordan dere har det.
  
  Les mer om afasi, dysartri og dysfagi. Se også vårt samlivskurs om hvordan det er å leve sammen når den ene har afasi.
  
  
• Kontakt andre i samme situasjon
  Likepersoner kan du treffe på telefon eller gjennom LHLs mange lokallag, der dere kan delta i ulike aktiviteter.
  
  
• Støtt kommunikasjonen
  Vi har praktiske råd for samtaler med personer med afasi. Kontakt logopeden for skreddersydd veiledning.
  
  
• Bruk hjelpemidler
  Ved alvorlig dysartri kan elektroniske kommunikasjonshjelpemidler vurderes. Ergoterapeut, logoped eller NAV sin hjelpemiddelsentral kan hjelpe dere med å velge det som passer best.
  
  
• Ha felles aktiviteter
  Prøv å ha så mye hverdag og felles aktiviteter som mulig. Hver samtale er trening, og det er godt for kropp og sjel å komme seg ut av huset og møte andre mennesker. Oppmuntre til aktivitet og kommunikasjon, men uten press.

Har du flere spørsmål eller behov for å snakke, kan du også kontakte vår rådgivningstjeneste.